Hopp til innhold

Eanandoallit masset eatnamiid

Omasvuona suohkanstivra mearridii mannan gaskavahkku ahte 30 mihtu gilvojuvvon eanabihttá juolluduvvo campingsáji doaimmaide. Guovllu boanddat leat hárbman.

Sávzaboanda, Leif-Bjørnar Seppola
Foto: Privat

Omasvuona suohkanstivra ii čuovvolan njeallje boandda cuiggodeami Strandbu Camping huksenplánaid viiddidit campingsáji eanaviidodaga.

Suhttadan boanddaid

Leif-Bjørnar Seppola

Ivgobađa sávzaboanddaid s ja earvvi jođiheaddji, Leif-Bjørnar Seppola ii liiko go dál masset badjelaš 30 mihttu gilvojuvvon eatnama campingsáji doaimmaide.

Foto: Privat

Standbu Camping lei ohcán lobi viiddidit guovllu gos galget addit vejolašvuođa ásahit eanet campingvovdnasájiid gussiide. Viiddideapmi lea sullii 30 mihttu suohkana mihttideami ektui. Ivgobađa njeallje boandda vuostildedje garrasit dán, go sin mielas ii leat riekta go suohkan dáinna lágin rivve eatnamiid eanandoalus, lohká sávzaboanda ja Ivgobađa sávzaboanddaid searvvi jođiheaddji, Leif-Bjørnar Seppola.

Seppola čilge ahte ovdal suohkanstivrra čoahkkima mannan gaskavahkku, dorjo stuorit oassi politihkkárin boanddaid. Muhto go ášši bođii ovdan de spiehkastedje nugo Guovddášbellodat ja dorjo Standbu Campingbáikki viiddidan áigumušaid. Seppola imášta manne justá Guovddášbellodat ná spiehkastii, go sii han dábálaččat bealuštit eanandoalu. Eanabihttá maid dál masset addá lagábui 150 suoidnespáppa jahkásaččat, ja dagaha čuođiduhát ruvnno táhpa sidjiide, lohká Seppola.

Eai leat čálálaš soahpamušat

Omasvuona suohkan čuožžuha ahte Ivgobađa boanddain ii leat čálálaš soahpamus eanaeaiggádiiguin go guoská eanageavaheamit, danne sáhttá suohkan addit dáid gilvojuvvon eatnamiid eará doaimmaide. Dán vuođul mearridedje juolludit sullii 30 mihttu eananbihttá Strandbu Campingsáji regulerenplánii.

Romssa fylkamánni iige leat vuostildan regulerenplána maid Strandbu Camping lea evttohan. Campingbáikki eaiggat áigu geavahit eatnama mat leat campingbáikki bálddás eanet vovdnasájiide. Sávzaboanddat eai dohket suohkanstivrra mearrádusa ja áigot guoddalit ášši, lohká Ivgobađa sávzaboanddaid searvvi jođiheaddji, Leif-Bjørnar Seppola.

Publisert
Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

NRK Sápmi – davvisámegillii

Sami gamers og gamingrom

Vuordán speallanlánja 12 jagi – dál besset ovttas hárjehallat 🎮
Mer om: NRK Sápmi – davvisámegillii

Mer fra NRK Sápmi

Korte nyheter

  • Saernieh - Åarjelsaemien

    Anna Granefjell dan jaepien åarjelsaemien kultuvrebaalhkam åådtje

    Baalka Raasten Rastah'sne juekieji.

    Jurye jiehtieh "Dïhte vihkeles goh gïele-, kultuvre- jïh vuekieguedtijem orreme, dovne sov dajveektievoetesne jïh åarjelsaemien sïebredahken åvteste."

    Granefjell lïj NRK'n voestes åarjelsaemien journaliste, skïemtjesåjhtere, lohkehtæjja, jarkoestæjja, vytnesjæjja jïh organisasjovnebarkije.

    Bilde av Anna Granefjell, vinneren av sørsamisk kulturpris 2023.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • Nyhetssenter Nordland

    Sortland: Kommuneoverlege fraråder å drikke vann fra naturen

    Onsdag meldte Folkehelseinstituttet (FHI) at det har vært en økning i antall personer smittet av harepest.

    Det var meldt om 54 personer som var smittet av harepest i august og september, med totalt 70 personer hittil i 2023.

    Høsten er nemlig høysesong for harepest, og nå er den også påvist i Sortland.

    Mattilsynet opplyste fredag at de hadde fått positivt prøvesvar på en hare funnet i Spjutvika. Det skriver Bladet Vesterålen.

    Harepest, tularemi, kan gi langvarig sykdom hos mennesker. Mennesker kan smittes gjennom å drikke vann i naturen, eller ved kontakt med gnagere og deres ekskrementer.

    Kommuneoverlegen anbefaler følgende forholdsregler:

    – Ikke drikk vann direkte fra naturen. Vannet kan drikkes etter koking eller annen desinfeksjon.

    – Unngå kontakt med syke eller døde harer og smågnagere. Bruk hansker hvis du må håndtere døde dyr og husk god håndvask etterpå.

    – Brønner eller oppkommer må sikres mot inntrenging av overflatevann og mot dyreliv som smågnagere og fugler. Inspiser brønner og oppkommer jevnlig. Fjern døde dyr eller annen synlig forurensning umiddelbart, og ikke drikk eller bruk vannet før det er gjort tiltak for å sikre at vannet er trygt

    – Ikke fei opp smågnagerlort (for eksempel muselort i hytta), men bruk heller en fuktig klut, og beskytt hendene med gummihansker.

    – Unngå å bli slikket av hunder og katter som nylig har vært i kontakt med et dødt eller sykt dyr, da de kan ha fått bakterien i munnhulen.

    Harepest
    Foto: Knut Fredrik Øi
  • Ođđasat - norsk

    Eieren fant elghund sin skutt

    Torsdag morgen fant jegerkollega og hundeeier Magnar Aslaksen en sørgelig opplevelse da hans elghund Loke (nær 2 år gamle) ble funnet død.

    Aslaksen var i fangst onsdag og dro med hunden sin fra hytta sin ved Idjajávrris til Nieiddaidvári fangstområde. Etter å ha gått i noen timer satte Aslaksen seg i en sandstrand for å koke kaffe. Hunden roet seg ned etter nærmere en halv time, før den luktet en elg og dro av gårde, som var siste gang Aslaksen så hunden i live.

    – Klokka var allerede litt over seks og det begynte å bli mørkt. Da jeg kom til stedet der hunden var, var det mørkt og jeg fant ikke hunden, selv om WeHunt viste at hunden var der. Det viste seg senere at jeg hadde gått bare noen få meter unna. Jeg ga opp og dro tilbake til hytta der jeg overnattet. Neste morgen dro jeg for å lete igjen, og da fant jeg hunden. Den var skutt, og det var et enormt hull rett mellom øynene, forteller Aslaksen.

    – Det første jeg tenkte på da jeg så det, var at det må ha vært en elg tyv i området og at hunden hadde funnet den. Heldigvis tok jeg en kaffepause og ble ikke med hunden, ellers kunne jeg også kanskje blitt skutt, sier Aslaksen alvorlig til Ávvir

    Aslaksen tok hunden med seg til hytta der han ringte politiet.

    Hunden ble funnet om lag 2,5 kilometer fra bilveien. Stedet ligger cirka to mil fra Karasjok, mot Lakselv. Politiet oppfordrer publikum som vet noe til å ta kontakt med dem. Dette skrev Ávvir

Langlesing

Tur i kautokeino

Samiskkurs trekker unge til Kautokeino
Sami gamers og gamingrom

Vuordán speallanlánja 12 jagi – dál besset ovttas hárjehallat 🎮

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen