Hopp til innhold

Gedtiebovtse dajvem vaarjelieh

– Daelie ov-juvre moenehtse 6 jeatjadehteme daam nænnoestimmem njoektjen asken raajsete, guktie Forhollhogne dajve edtja gierhkien fuelhkiem utnedh. Daate nåakebe båatsoe jielemasse sjædta, Ida Marie Bransfjell jeahta.

Jerv i Dyreparken

Gierhkie fuelhkide Forhollhognesne vaarjelamme.

Foto: Hans Erik Weiby/NRK

Guktie daelie sjidteme dellie fluhtieh dam gierhkie fuelhkiem Forhollhogneste daan båatsoedajvese, Ida Marie Bransfjelle jeahta, mij lea Saemiedigkien lihtsege ov-juvre moenehtsene 6

Daate daan båajhtode sjædta, voestegh nænnoestimmem jeatjadehteme jih daan mænngan daejtie kreekide båatsoe dajvese saehtieh. Im tuhtjh dihte moenehtseåvtehke, Arne Braut staaran dorjeme.

– Daan aamhtesen bijre njoektjen asken raarastallimh jih ståvroe laatjki daan nænnoestimmen bijre. Daelie vihth daan bijre raarastalleme jih nænnoestimmen jeatjadehteme, gåessie jijnjesh destie ståvroste, båarhte lin. Dellie maa måarie tjøønghkem, gåessie naemhtie dorjeme, Bransfjelle jeahta.

Ida Marie Bransfjell

Ida Marie Bransfjell, ov-juvre moenehtsen lïhtsege.

Foto: Sametinget

Tuhtjie dihte båatsoe jieleme tjuara jijnjem tøølledh, jienebh ov-juvrh sjidtieh, abpe båatsoe dajvesne.

Sijjieh gååvnese.

Ov-juvre moenehtsen åvtehke, Arne Braute tuhtjie dah ov-juvrh båatsoe dajvesne tjaakanieh.

– Ibie ussjedh gierhkie fulhkiem juhtiehtidh, sijhtebe Forhollhogna dajvem vaarjelidh goh gåatomes laante, Braute jeahta.

arne braut

Arne Braut, ov-juvre moenehtse 6 åvtehke

Foto: Privat

Braute vielie jeahta, dihte Forhollhognen dajve akte dejstie åajvemes gåatomes laantijste, dunnie dajvesne.

Åarjel- Trøøndelaagesne edtja golme gierhkien fuelhkieh jieledh.

– Eah leah dejtie rïektes-laakan juakeme, Bransfjelle jeahta.

Bransfjelle jijtje båatsoefuelhkesne jeala, jih daelie daam orre nænnoestimmem laajhta.

– Daejtie gierhkien fuelhkide tjoerebe juekedh jih dellie sån aaj akte gierhkien fuelhkie Forhollhognesne tjaakene, Bransfjelle tuhtjie.

Vihkeles dajvem vaarjelidh.

Dihte ov-juvre moenehtsen åvtehke, tuhjtie hijven Forhollhognen gåatomes dajvem vaarjelamme.

–Vuajneme daelie, jijnje gierhkieh, sagke jienebe guktie åtneme. Daelie gåessie Forhollhognen dajvem vaarjelamme, dellie aelhkebe sjædta åadtjodh daejstie kreekijste vijredh, Arne Braute bievnede.

Ida Marie Bransfjelle jeahta, ibie ennje minngemes baakoem jeahteme daan aamhtsesne.

Ov-juvre moenehtsen nænnoestimme.

Ij edtjh naan gierhkien fuelhkie Forhollhognesne jieledh. Dellie dihte gierhkie dajve naemhtie vååjnoe: Holtålen (noerhtelen jih luvlelen dam rihkegeajnoem 30) Abpe Tydaelien tjïelte jih Rørosen tjïelte, luvlelen dam geajnoem jih Selbusne (luvlelen dam fylhkegeajnoem 963 jih Nean noerhtelen.)

Daate nænnoestimme aalka skiereden 10.b. 2016.

Korte nyheter

  • Henlegger anmeldelse av reinbeitedistrikt

    I august anmeldte Høyre i Hammerfest reindriften for det partiet mener er manglende tilsyn av reinsdyr i Hammerfest.

    Nå har politiet henlagt anmeldelsen mot reindriften i Hammerfest.

    – Bakgrunnen for henleggelsen er politiet ikke har hjemmel til å kunne straffeforfølge brudd på reindriftsloven §28, før eventuelt reindriftsstyret eller statsforvalteren har gitt reindriftsutøverne pålegg om å drive tilsyn i henhold til reindriftsloven, sier påtaleleder i politiet, Morten Daae.

    I politiets gjennomgang av saken ble det slått fast at Hammerfest by ikke er et reinbeiteområde.

    – Men dersom reindriftsutøver ikke følger opp og har nødvendig tilsyn i henhold til reindriftsloven, så er det en rekke ting som må formelt prøves før det politiet har hjemmel til å gi eventuelle bøter.

    Daae forteller videre at reindriftsstyret og eller Statsforvalteren kan gi pålegg og dersom disse påleggene ikke følges opp, kan de gi tvangsmulkt, først etter dette er prøvd ut kan eventuelt politiet straffe en reindriftsutøver som ikke har rettet seg etter reindriftsloven.

    – I dette tilfellet er ikke disse tingene prøvet og på bakgrunn av dette har politiet henlagt saken.

    Reinsdyr i Hammerfest sentrum
    Foto: Sunniva Hadland Bøthun / NRK
  • Valgmanntallet i sør har økt med 991 personer

    Fra 2021 til 2023 har Sametingets valgmanntall økt med 2.943 personer.

    Sametingets valgmanntall er teller 23.488 personer.

    Det melder Sametinget i en pressemelding.

    – Jeg er fornøyd med at valgmanntallet øker. Dette viser at folk er engasjert og ønsker å delta i sametingsvalget, sier plenumsleder Tom Sottinen (Bb/Ap) i pressemeldingen.

    Det velges 39 representanter til Sametinget.

    Samtlige 39 mandater til Sametinget skal fordeles på valgkretsene. Antall manntallsførte i valgkretsen per 30. juni 2023 bestemmer mandatfordelingen ved neste sametingsvalg i 2025.

    Ávjovárri valgkrets har i valgperioden 2021–2025 syv mandater, men mister neste valgperiode ett mandat til Sør-Norge valgkrets, som denne valgperioden har seks mandater.

    Ávjovárri valgkrets består av kommunene Karasjok, Kautokeino og Porsanger. 30. juni 2023 var det registrert 3.904 personer i valgmanntallet i kretsen, som er en økning på 135 personer siden 2021.

    Valgperioden 2025–2029 har Ávjovárri valgkrets seks mandater og Sør-Norge valgkrets har syv mandater.

    Sør-Norge valgkrets er per 30. juni 2023 den største valgkretsen med 5268 personer i valgmanntallet.

    Valgmanntallet i Sør-Norge har økt med 991 personer siden 2021.

    Sør-Norge valgkrets består av en del kommuner i Møre og Romsdal og Innlandet fylker, samt fylkene Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark, Viken og Oslo.

    Tom Sottinen
    Foto: Johan Ánte Utsi / NRK
  • Ávjovárri massá mandáhta Lulli-Norgii

    Sámedikki válgajienastuslohku lassána ja dál leat 23 488 olbmo jienastuslogus. Ođđa logut čájehit ahte mandáhtajuohku rievdá boahtte válgaáigodagas, Ávjovári válgabiire massá mandáhta Lulli-Norgga válgabiirii.

    Dát bohtet ovdan preassadieđáhusas Sámedikkis.

    Áigodagas 2021-2023 lea Sámedikki válgajienastuslohku lassánan 2943 olbmuin, ja geassemánu 30. beaivvi 2023 ledje jienastuslogus 23 488 olbmo.

    – Lean duhtavaš go jienastuslohku lassána. Dát čájeha ahte olbmuin lea beroštupmi ja dáhttu searvat sámediggeválgii, dadjá dievasčoahkkinjođiheaddji Tom Sottinen (Bb).

    Sámediggái válljejuvvojit 39 áirasa. Buot Sámedikki 39 áirasa galget juogaduvvot válgabiirriide. Galle olbmo leat válgabiirres jienastuslogus geassemánu 30. beaivvi 2023 mearrida áirrasjuogu boahtte sámediggeválggas 2025:s.

    Ávjovári válgabiirres leat válgaáigodagas 2021-2025 čieža mandáhta, muhto massá boahtte válgaáigodagas ovtta mandáhta Lulli-Norgga válgabiirii, mas leat guhtta mandáhta dán válgaáigodagas. Ávjovári válgabiirres leat Kárášjoga, Guovdageainnu ja Porsáŋggu gielddat. Geassemánu 30. beaivvi 2023 ledje válgabiirres 3904 olbmo čálihan iežaset jienastuslohkui, mii lea 135 olbmo lassáneapmi jagi 2021 rájes.

    Válgaáigodagas 2025-2029 lea Ávjovári válgabiirres guhtta mandáhta ja Lulli-Norgga válgabiirres čieža mandáhta.

    Lulli-Norgga válgabiire geassemánu 30. beaivvi 2023 loguid mielde stuorámus válgabiire, go das leat 5268 olbmo jienastuslogus. Lulli-Norgga jienastuslohku lea lassánan 991 olbmuin 2021 rájes.

    Lulli-Norgga válgabiirres leat muhtun gielddat Møre ja Romsdal ja Innlandet fylkkain, ja dasto Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold ja Telemark, Viken ja Oslo fylkkat.

    Karasjok og Sametinget bilde tatt fra lufta.
    Foto: Benjamin Fredriksen