Hopp til innhold

Gedtiebovtse dajvem vaarjelieh

– Daelie ov-juvre moenehtse 6 jeatjadehteme daam nænnoestimmem njoektjen asken raajsete, guktie Forhollhogne dajve edtja gierhkien fuelhkiem utnedh. Daate nåakebe båatsoe jielemasse sjædta, Ida Marie Bransfjell jeahta.

Jerv i Dyreparken

Gierhkie fuelhkide Forhollhognesne vaarjelamme.

Foto: Hans Erik Weiby/NRK

Guktie daelie sjidteme dellie fluhtieh dam gierhkie fuelhkiem Forhollhogneste daan båatsoedajvese, Ida Marie Bransfjelle jeahta, mij lea Saemiedigkien lihtsege ov-juvre moenehtsene 6

Daate daan båajhtode sjædta, voestegh nænnoestimmem jeatjadehteme jih daan mænngan daejtie kreekide båatsoe dajvese saehtieh. Im tuhtjh dihte moenehtseåvtehke, Arne Braut staaran dorjeme.

– Daan aamhtesen bijre njoektjen asken raarastallimh jih ståvroe laatjki daan nænnoestimmen bijre. Daelie vihth daan bijre raarastalleme jih nænnoestimmen jeatjadehteme, gåessie jijnjesh destie ståvroste, båarhte lin. Dellie maa måarie tjøønghkem, gåessie naemhtie dorjeme, Bransfjelle jeahta.

Ida Marie Bransfjell

Ida Marie Bransfjell, ov-juvre moenehtsen lïhtsege.

Foto: Sametinget

Tuhtjie dihte båatsoe jieleme tjuara jijnjem tøølledh, jienebh ov-juvrh sjidtieh, abpe båatsoe dajvesne.

Sijjieh gååvnese.

Ov-juvre moenehtsen åvtehke, Arne Braute tuhtjie dah ov-juvrh båatsoe dajvesne tjaakanieh.

– Ibie ussjedh gierhkie fulhkiem juhtiehtidh, sijhtebe Forhollhogna dajvem vaarjelidh goh gåatomes laante, Braute jeahta.

arne braut

Arne Braut, ov-juvre moenehtse 6 åvtehke

Foto: Privat

Braute vielie jeahta, dihte Forhollhognen dajve akte dejstie åajvemes gåatomes laantijste, dunnie dajvesne.

Åarjel- Trøøndelaagesne edtja golme gierhkien fuelhkieh jieledh.

– Eah leah dejtie rïektes-laakan juakeme, Bransfjelle jeahta.

Bransfjelle jijtje båatsoefuelhkesne jeala, jih daelie daam orre nænnoestimmem laajhta.

– Daejtie gierhkien fuelhkide tjoerebe juekedh jih dellie sån aaj akte gierhkien fuelhkie Forhollhognesne tjaakene, Bransfjelle tuhtjie.

Vihkeles dajvem vaarjelidh.

Dihte ov-juvre moenehtsen åvtehke, tuhjtie hijven Forhollhognen gåatomes dajvem vaarjelamme.

–Vuajneme daelie, jijnje gierhkieh, sagke jienebe guktie åtneme. Daelie gåessie Forhollhognen dajvem vaarjelamme, dellie aelhkebe sjædta åadtjodh daejstie kreekijste vijredh, Arne Braute bievnede.

Ida Marie Bransfjelle jeahta, ibie ennje minngemes baakoem jeahteme daan aamhtsesne.

Ov-juvre moenehtsen nænnoestimme.

Ij edtjh naan gierhkien fuelhkie Forhollhognesne jieledh. Dellie dihte gierhkie dajve naemhtie vååjnoe: Holtålen (noerhtelen jih luvlelen dam rihkegeajnoem 30) Abpe Tydaelien tjïelte jih Rørosen tjïelte, luvlelen dam geajnoem jih Selbusne (luvlelen dam fylhkegeajnoem 963 jih Nean noerhtelen.)

Daate nænnoestimme aalka skiereden 10.b. 2016.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK