Hopp til innhold

Gástamearkka ii sáhte sihkkut eret

Go leat gástašuvvon bassi gásttain, de ii sáhte dan sihkkut eret. Gásta lea čáhcesteampil ágibeaivái, ja muitala ahte gullá Kristtosii. Nu lohká Ohcejogabáhppa Arto Seppänen.

Arto Seppänen

Ohcejoga báhppa Arto Seppänen ii loga bassi gásta sáhttit sihkut eret, dat lea bistevaš.

Foto: Eljas Niskanen / YLE Sápmi

Seppänen čilge makkár skeaŋkka lea ožžon, go lea gástašuvvon Kristtosa nammii. Áinnat de mearkkaša dat dan ahte dát olmmoš gullá Kristtosii. Gásta mearkkaša maid dan ahte jos dal jorralivččiige Ipmilis eret, ja ealášii eahpeoskkus, de lea vejolaš máhccat fas Ipmilii, muitala son.

Ipmil ráhkesvuođainnis árpmiha

Seppänen čilge ahte Ipmeláhčči lea árbmogas, son ráhkista juohke olbmo ja váldá su vuostá jos dal livččiige eallán eahpeoskkus. Su árbmu lea stuoris, jos olmmoš beare dovddastivččii iežas headjuvuođa, ja bivddášii ándagassii, de lea son fas Ipmila mánná.

Olmmoš gii lea merkejuvvon bassi gásta mearkkain, son han gullá Kristtosii, lohká Seppänen.

Čállán lassi vearrssaid oahpes sálbmii

Ohcejoga báhppa Arto Seppänen lea maid čállán golbma vearssa «Čáli Jesus iežat gova» sálbmii. Dát prentejuvvojit dál ođđa sámegiel-sálbmagirjái mii dál lea prentehusas Suomas, muitala Seppänen.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK