Hopp til innhold

– Vi har kanskje ikke så sunn livsstil

Blant Norges 428 kommuner er Gamvik i Finnmark en av de aller verste å bo i. Iallefall om vi tar folkehelseundersøkelsen i betraktning. Ordføreren mener det har noe med livsstilen å gjøre.

Mehamn

Over 60 prosent av elevene i videregående fra denne kommunen dropper ut. Det påvirker også folkehelsa.

Foto: Torill Olsen

Valglogo

– Ja, vi har kanskje en livsstil som ikke samsvarer helt med god folkehelse, sier Inga Manndal til NRK.

SV-politikeren er ikke overrasket over at kommunen hun styrer kommer så dårlig ut av folkehelseundersøkelser. Allikevel presiserer hun at de har blitt bedre de siste årene.

– Hva er det med livsstilen deres, da?

– Vi her i Finnmark har jo røyket mer, drukket mer svart kaffe og vært mer inaktive. Vi har mer sammensatte yrker som gjør at det er kaffekannene som ligger tilgjengelig ved siden av oss når øktene blir lange, ikke de sunne matpakkene.

– Hvilke yrker tenker du på?

– Fiskere og yrkessjåfører for eksempel.

Her kan du lese om folkehelsesituasjonen i Norge, og hvordan de ulike kommunene jobber med folkehelsen etter anmodning fra regjeringen.

Høyeste frafall i landet

Folkehelseinstituttet trekker paralleller mellom dårlig folkehelse og frafall i skolen. Personer med lavere utdanning tjener også ofte mindre, og er dermed mer utsatt for sykdommer.

– Vi ser at mennesker med god utdanning og god økonomi oftere gjennomfører de viktige helsefremmende aktivitetene, som å spise sunt og å være i aktivtet, forklarer seniorforsker Heine Strand ved Folkehelseinstituttet.

Gamvik er, sammen med Hasvik, den kommunen i landet som sliter med aller høyest frafall fra skolen. Hele 62 prosent av videregående elever fra Gamvik fullfører ikke skolen. Manndal etterlyser et felles ansvar.

– Vi har et forbedringspotensiale fra alle som har ansvar. Vi ser at elevene våre ikke har dårligere karakterer, men de faller altså bort fra skolen.

– Har du som ordfører noen teori på hvorfor det blir slik?

– Mange ungdommer, spesielt gutter, har lyst ttil å jobbe istedet for å gå på skolen. For flere kan drømmet om å bli fisker og ha egen båt være større enn å fullføre skolen.

Her kan du sjekke folkehelsestatistikken for din kommune.

Nå håper ordføreren at både foreldre, ansatte og folk generelt i Gamvik kommune vil ta i et tak for å informere om helse.

– I små samfunn som Gamvik er tverrfaglige grupper veien å gå. Vi har havnet i en spiral som aldri tar slutt, fordi den livsstilen foreldre har hjemme blir overført til barna. Dermed bør informasjon kunne hjelpe oss til å få bedre folkehelse i kommunen, avslutter Manndal.

Les flere nyheter fra NRK Sápmi her.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.