Hopp til innhold

Regjeringsadvokaten stresser med sine vitner i Gaup-saken

– Begge vitnene begynner å trekke på årene. Retten bør derfor vurdere om bevisopptakene må gjennomføres raskest mulig, skriver regjeringsadvokaten.

Rein anno 1962

Illustrasjonsfoto.

Foto: Aaserud, Ivar / Scanpix

Advokat Goud Helge Homme Fjellheim hos regjeringsadvokaten svarte i går på stevningen til familien Gaup. Hans påstand er at staten må frifinnes.

Familien mener staten frarøvet deres rett til reindrift på 1960-tallet, og krever 25 millioner kr i erstatning.

Mikkel Gaup neavttaša Lars Hætta Guovdageainnu stuimmiid filmmas.

Skuespiller Mikkel Gaup hadde en av hovedrollene i 'Kautokeino-opprøret'.

Foto: Erik Aavatsmark for Rubicon/Sandrew Metronome Norge

Skuespiller Mikkel Gaup og seks andre familiemedlemmer har saksøkt staten.

42 år har gått siden Mikkel A. Gaups rett til reindrift opphørte ifølge staten. Derfor er antallet vitner lavt.

90-åringer

Regjeringsadvokaten opplyser i tilsvaret til Oslo tingrett at de vil føre tidligere lappefogder Loyd Villmo og Anders Bendigsen som vitner. I dag brukes betegnelsen reindriftsagronom istendefor lappefogd.

I tilsvaret skriver regjeringsadvokaten at begge er rundt 90 år.

"Da begge vitnene begynner å trekke på årene (begge er rundt 90 år), ber staten retten vurdere om det ikke av bevissikringshensyn bør gjennomføres et bevisopptak så snart som mulig...", heter det i tilsvaret.

LES OGSÅ: Ex-president ber om presidenthjelp

– Ikke hensiktsmessig

Advokat Goud Helge Homme Fjellheim mener kravet til familien Gaup er foreldet, og at dette bør forhandles særskilt om av prosessøkonomiske grunner.

Goud Helge Homme Fjellheim

Regjeringsadvokat Goud Helge Homme Fjellheim.

Foto: NRK

– Staten mener det ikke er hensiktsmessig å gjennomføre en rettsmegling, skriver Homme Fjellheim.

I tilsvaret heter det at forskjellige nivåer i reindriftsforvaltningen ga høsten 1966 uttrykk for at man mente at Mikkel A. Gaup hadde avviklet sin reindrift i Susendal reinbeitedistrikt i Nordland.

LES OGSÅ: – Vi ble frarøvet en framtid

– Ikke statens skyld

"Staten mener at Gaups reindrift opphørte da familien flyttet tilbake til Alta i 1965. Fra dette tidspunktet drev ikke Gaup noen reindrift i Susendal reinbeitedistrikt og det var heller ingen som drev reindrift på hans vegne, dvs som gjetet de reinene som eventuelt Gaup hadde i reinbeitedistriktet og som sørget for at kalver ble merket med Gaups merke.", skriver regjeringsadvokaten.

Regjeringsadvokaten vurdering er også at Gaup i liten grad lyktes med å få ordnet reindrift i Susendal.

– Staten kan ikke se at reindriftsforvaltningen eller andre i staten hefter for, kan sies å være skyld i at Gaup ikke lyktes med å etablere en ordnet reindrift, skriver advokat Goud Helge Homme Fjellheim.

LES OGSÅ: NSR-leder: – Sametinget må støtte Gaup-familien

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK