Hopp til innhold

Foreldre med hjertet i halsen – redd for at Aslak (6) skal leke med granater rundt gårdsplassen

Ikke langt fra familiens hjem ligger det igjen piggtråd, granater og minebelter etter andre verdenskrig. Nå håper foreldrene at noen tar ansvar for å rydde disse.

Trond Olsen med sønnen Aslak.

FAR OG SØNN: Hit men ikke lenger alene. Pappa Trond forklarer sønnen Aslak hvorfor det kan være farlig der oppe.

Foto: Privat

I Lanabukt i Sør-Varanger kommune i Finnmark sitter en fortvilet far og mor med hjertet i halsen. De tør ikke la sin seks år gamle sønn leke i skogen.

Bare noen hundre meter fra familiens hjem har de funnet både piggtråd, granater og minebelter som ligger igjen etter krigen.

Granat

FUNN: Her er en av eksplosivene som familien har kommet over.

Foto: Privat

Deres fortvilelse er at ingen tar ansvar for å rydde bort disse etterlatenskapene.

– Vi kan ikke skjønne at dette bare skal ligge uten at det blir ryddet opp, for det er jo 75 år siden krigen, sier mamma Lise-Lotte Olsen.

Aslak er glad i å leke i skogen. Familien bruker også nærområdet til både jakt og sanking av bær og sopp. Det er et populært turområde for lokalbefolkningen.

Aslak Olsen med bestevennen sin.

BESTEVENNER: Aslak og hunden Rocky gleder seg til småviltjakt, de håper at alt går bra.

Foto: Privat

Pappa Trond Olsen tenker mer og mer på hvor farlig det kan være å gå der.

– Jeg må nok innrømme at det er skummelt og utrygt å gå der, men så er det jo vårt nærområde som vi høster av, sier han og ser oppover fjellsiden.

Luftvernsgranater

EKSPLOSIVER: Dette funnet ble gjort i juli 2020.

Foto: Privat

– Granater en naturlig del av hverdagen

NRK blir med den lille familien til Tamasjokfjellet der det ligger forskjellige etterlatenskaper fra andre verdenskrig.

Aslak løper fort fram og tilbake mellom rullene med piggtråd og patroner som ligger på stien. Gutten vet godt hvor han ikke får bevege seg.

Han peker og forteller om alt som finnes rundt fjellet. Rett oppi der ligger to bunkere som tyskerne laget.

– Dit kan man ikke gå, for da kan det kanskje smelle, sier Aslak.

Pappa Trond forteller at de har måttet lære ham så mye som mulig om eksplosiver slik at han ikke plutselig står der med en granat i hånden.

– Du må huske å ikke dra i piggtråd, for det kan ligge eksplosiver under. Det har Forsvaret sagt til mamma, forklarer den veslevoksne 6-åringen.

Piggtråd

PIGGTRÅD: Slike bunter av piggtråd ligger tett i tett rundt fjellet.

Foto: Elvi Rosita Norvang-Herstrøm / NRK

Ingen påtar seg ansvaret

Familien Olsen har ved flere tilfeller tatt kontakt med blant annet Forsvaret, men har ikke fått gehør.

Derfor tok de kontakt med grunneier, som er Finnmarkseiendommen (FeFo).

Men FeFo påtar seg ikke ansvaret for å rydde bort det som ligger igjen i Finnmark etter andre verdenskrig. De har ikke den kompetansen som trengs.

– Forsvaret er pliktig til å fjerne eksplosiver fortløpende, sier jurist i FeFo Jens-Petter Falkensten.

Når det gjelder piggtråd, så er ansvaret mer diffust.

FeFo har nå sendt en henvendelse til Forsvaret angående farene ved Lanabukt. Dette gir familien håp om at det snart skjer noe.

Ingen har den totale oversikten over hvor i Norge eksplosivene fra krigen ligger, står det i Justis- og beredskapsdepartementets fra 2012.

I rapporten antas det at det ble dumpet over 200.000 tonn eksplosive krigsetterlatenskaper.

– Etterlatenskaper er «eierløse»

I juli ble det også funnet eksplosiver i Lanabukt. Disse lå på baksiden av det fjellet. Forsvaret har fått sett noen bilder som er tatt i det aktuelle området.

– Dette er foreløpig ikke så veldig alarmerende, men jeg vil likevel be Forsvaret om å ta kontakt med familien, sier orlogskaptein Wiggo Korsvik ved Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan.

Wiggo Korsvik

SENDER EKSPERTER: Wiggo Korsvik vil nå sende to menn til Lanabukt for å kartlegge området.

Foto: Forsvaret

Han sier videre at det bare er en mann i Finnmark som er sertifisert, men han er opptatt med andre ting. Forsvaret sender da opp to andre eksplosivryddere neste uke.

– Vi vil prøve å få til samarbeid mellom flere etater, hvis det viser seg at det ligger store mengder etterlatenskaper der, sier Korsvik.

Han poengterer at Forsvaret ikke har ryddeplikt, men at de bistår politiet med sin kompetanse på rydding av krigsetterlatenskaper.

Justisdepartementet sier i et skriftlig svar til NRK at etterlatenskaper er «eierløse».

– Alt slikt materiell som den norske staten ikke aktivt overtok etter krigen, anses eierløst.

Omkom etter lek med ammunisjon

Den siste ulykken som ble registrert i forbindelse med funn av krigsetterlatenskaper var i 2010, da en mine ble ryddet vekk utenfor Sotra og skadet et fiskeoppdrettsanlegg med påfølgende fiskedød.

Det finnes også mer tragiske historier, som da et barn mistet livet etter å ha lekt med rester av ammunisjon på Øvre Romerike i 1983.

Tamasjokfjellet, Sør-Varanger

TAMASJOKFJELLET: Det går en åtte kilometer lang sti rundt hele fjellet. Der ligger krigsetterlatenskapene tett.

Foto: Elvi Rosita Norvang-Herstrøm / NRK

Les mer innhold fra Sápmi på denne siden.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK