Hopp til innhold

Ga toner til ordene fra steinura

– Jeg klarte det. Jeg mestret det, sier Sverre Porsanger. Nå slipper kunstneren ut noe som han har brukt 22 år på å lage.

Sverre Porsanger har utgitt sangbok med cd.

22 år har det tatt å gjøre sangene, notene, boka og cden ferdig. Sverre Porsanger er fornøyd med produktet. VIDEO: Eilif Aslaksen

– Når man i utgangspunktet ikke mestrer noe så kan det gå såpass lang tid, sier han til NRK.

Intervjuet med 50-åringen skjer ved bredden av Tanaelva, på en strand hvor det bare er steiner. Kulissene må ligne mest mulig på en steinur.

Sverre Porsanger

Sverre Porsanger sier han fikk fram ordene som forfatteren hadde gjemt i steinura. – Jeg har satt mitt eget preg på dem, sier han.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

«Juvvii áiggon čiehkat» heter verket Porsanger gir i fra seg. En norsk oversettelse kan lyde: I steinura gjemmer jeg det. Han har gitt toner til diktene til forfatteren bak pseudonymet B. Moske. Nå foreligger en sangbok med noter og en cd med 49 spor.

– Dette er en drøm som går i oppfyllelse, sier Sverre Porsanger.

– Lokket fram ordene

Han er en av Norges mest kjente skuespillere. Karrieren startet tidlig på 1970-tallet i TV-serien «Ánte». Sverre Porsanger har hatt roller i Nils Gaups filmer «Veiviseren» og « Kautokeino-opprøret ». Han har også hatt roller i filmene «Detektor» og «Bázo». Porsanger spilte også Doktor Utsi i NRK-suksessen «Lilyhammer».

Dr. Utsi i Lilyhammer

Her spiller Porsanger Dr. Utsi i NRK-serien Lilyhammer.

Foto: Rubicon

– Diktene har blitt en del av meg ettersom jeg har levd med dem så lenge. Da jeg leste diktsamlingen for første gang i 1992 fikk jeg følelsen av at forfatteren ville gjemme dem ned i steinura, ned i elvedype og i vinden. Jeg begynte å lokke fram ordene mens jeg spilte gitaren, lyttet om jeg hørte dem og etter hvert har alle diktene kommet opp og blitt til denne sangboka, forteller Sverre Porsanger til NRK.

Han opplevde samtidig et dilemma.

– Som tittelen på diktsamlingen sier, så er ordene gjemt i ura. Hva om jeg gjør noe galt ved å hente dem fram, tenkte jeg. Men forfatteren har sagt at det er bra at ordene nå lever videre.

Porsanger gjorde det ikke lettere for seg selv da han også bestemte seg for ikke å be om hjelp fra noen – selv om han i utgangspunktet ikke hadde kunnskap til å utføre oppgaven.

Ville sette sitt eget preg

– For meg ble det viktigst å gi min egen personlige tolkning og mitt eget preg på diktene. Jeg ønsket ikke å la noen andre påvirke og veilede meg, sier han.

Han forteller om regisører, teaterinstruktører og eldre søsken som har vært flinke med å fortelle ham hva som er rett og galt.

Mikael Persbrandt, Sverre Porsanger og Peter Andersson i Kautokeino-opprøret.

Bildet er fra filmen Kautokeino-opprøret. Sverre Porsanger (i midten) sammen med Mikael Persbrandt (t.v.) og Peter Andersson.

Foto: Erik Aavatsmark / Scanpix

– Da jeg begynte med komponeringen av musikken for 22 år siden, satt min yngste sønn ofte i gitarkassa og lyttet. Hvis jeg traff litt feil var han rask med å kommentere «du kan ikke» - it don máhte, på samisk, forteller Sverre.

Nå er han både lettet og glad for at han aldri ga opp.

– De to siste årene har jeg brukt til å lære med noteprogrammer. Derfor kan jeg med stolthet si i dag; jeg klarte det, jeg kan det.

Idéen om å komponere musikk til B. Moskes dikt, kom da han hørte Pablo Nerudas diktbok «Canto General».

– Nå er det bare meg og min gitar, men hvem vet, kanskje kommer det en utgivelse om 20 år med fullt orkester. I dag er jeg imidlertid stolt over å ha blitt ferdig med den første samiske «Canto General», sier Sverre Porsanger.

Han jobber i dag med å lære flest mulig samisk.

Korte nyheter

  • Godkjente gruve – selv om grunneier sa nei

    Loga sámegillii.

    Sveaskog, Sveriges største skogseier og eid av den svenske stat, avslår gullgruven i nærheten av Gunnarn i Storuman kommune i Västerbotten.

    Sveaskog ber om å verne området fra skoghogst.

    Selskapet Lappland guldprospektering fikk i 2017 tillatelse til å grave etter gull og søl i Stortjärnhobben, sør for Storuman.

    Bergforvaltningen har godkjent arealbruken til selskapet – selv om grunneier Sveaskog og Naturvernforbundet ikke har sagt seg enig i det.

    Nå har Sveaskog klaget inn beslutningen. Det melder SVT Sápmi.

  • Dohkkehedje ruvkki – vaikko eananeaiggát ii dáhtui suddjet guovllu

    Les på norsk.

    Ruoŧabeale stáhta meahccefitnodat Sveaskog hilgu golleruvkke Viertá gili lahkosis, Luspie gielddas, Västerbottenis.

    Sveaskog dáhttu suddjet ja várjalit guovllu vuvddiid čuollamis.

    Lappland guldprospektering nammasaš fitnodat oaččui 2007:s juo lobi roggat golli ja silbba Stortjärnhobbenis, moadde beanagullama máttabeale Luspie gili.

    Báktedoaimmahat lea dohkkehan eanangeavahanlobi fitnodahkii – vaikko eananoamasteaddjit Sveaskog ja Luonddugáhttendoaimmahat eai leat mieđihan dasa.

    Dal Sveaskog lea váidalan mearrádusa. Dan dieđiha SVT Sápmi.

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen