Reindriftsforvaltningen måtte forklare seg i retten

Nesseby-reindriftsutøvere fikk ingen støtte fra Reindritsforvaltningen om at de har hatt enerett til omstridt vinterbeiteområde i Sør-Varanger.

Christian Lindman

Seniorrådgiver i Reindriftsforvaltningen, Christian Lindman, på vei til rettssalen

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Etter 1937-forordningen er det reindriftsutøvere fra Neiden og Pasvik som har rettigheter i reinbeitedistrikt 5C, forklarte seniorrådgiver Christian Lindmann i retten i dag.

Tre reindriftsfamilier strides om området. Reindriftsutøvere fra Nesseby, Smuk-familien, har gått rettssak mot reindriftsutøvere fra Sør-Varanger, Kalliainen-familien og Magga-famlien.

Smuk-familien mener at de har eksklusive rettigheter til det omstridte området i Pasvik i Sør-Varanger på grunn av alderstids bruk.

Men påstanden er blitt kraftig avvist i retten fra advokatene som representerer Magga- og Kalliainen-familien.

De mener at deres klienters bruk av vinterbeitene i reinbeitedistrikt er forankret i 1937-forordningen.

– Denne forordningen gjelder fortsatt, og inntil noe annet er vedtatt, har de saksøktes advokat hevdet i retten.

Seniorrådgiver i Reindriftsforvaltningen, Christian Lindman, er enig.

– Den oppfatningen har vi hatt hele tida. Det er ikke dokumentert ervervsmessige rettigheter som tilsier en annen distriktsinndeling. Men det betyr ikke at det har låst seg fast for all fremtid, sa Lindmann i retten.

Gammelt brev

Johan Fredrik Remmen som er advokat for Magga-familien, spurte Lindman om han kjenner til et brev datert 22. mai 1990 som Reindriftsforvaltningen har stilet til Reindriftskontoret i Øst-Finnmark.

Brevet ble sendt som et svar på en henvendelse fra Reindriftskontoret i Øst-Finnmark. Bakgrunnen for henvendelsen var at reinbeitedistrikt 6 (Smuk-familien) ved høyesterettsadvokat Per Faye-Lund hadde reist spørsmål om ikke distrikt 6 har beiterett i distrikt 5C. I den sammenheng ble det også vist til et referat fra et møte i Vadsø den 22.03.1990.

Dette skriver Reindriftsforvaltningen i sitt svar til Reindriftskontoret i Øst-Finnmark:

"Reindriftsadministrasjonen ser ingen grunn til å være i tvil om forordningens gyldighet. I hvert fall må forvaltningen forholde seg til denne inntil dens eventuelle ugyldighet er fastslått. Vi kan ikke se at det er grunn til at kontoret endrer sin praksis."

Svarbrevet er skrevet den 22. mai 1990 og er undertegnet av Christian Lindman.

Usikker kilde

Men i retten svarte Lindman at det har vært problematisk å finne kilden til 1937-forordningen, og hvilke vurderinger som lagt til grunn.

– Dokumentene kan ha blitt brent under krigen. Også Lappefogdens arkiver har vært mangelfulle, forklarte Lindman.

Ivar Rushfeldt

Her viser tidligere reindriftskonsulent Ivar Rushfeldt den omstridte 1937-forordningen.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Også tidligere konsulent på Lappefogdens kontor, Ivar Rushfeldt, var hentet inn som vitne i saka. Heller ikke han trakk forordningen fra 1937 i tvil.

– Hvis vi skal forholde oss til den, så var det reindriftsutøvere fra Sør-Varanger, som hadde beiterett i 5C. Reindriftsutøvere fra Nesseby brukte 5D som sitt vinterbeiteområde, fremholdt Rushfeldt.

Han var fagassistent (konsulent) på Lappefogdens kontor fra januar 1967 frem til 1998.

– Holder ikke i retten

Men prosessfullmektig for Smuk-familien, Thomas Hjermann, mener at reindriftsforvaltningen har mistolket 1937-forordningen.

– Vi er enige i at den gjelder fortsatt. Men i retten bekreftet Christian Lindman, at de ikke hadde gjort noen forhåndsundersøkelser, men at de bare la den til grunn. Og det holder ikke etter norsk rett, svarer Thomas Hjermann.

Rettsforhandlingene fortsetter i morgen med avsluttende prosedyrer fra partenes advokater, og partene regner med å være ferdig senest onsdag.

Korte nyheter

  • Váilot jođánis-iskosat

    Máŋga suohkanis váilot dál jođánis iskosat. Dain ođđa njuolggadusain maid ásahedje mánnodaga, lea čállon ahte koronanjommon olbmuid lagasoktavuođat eai dárbbaš erremii, nu guhká go čađahit ieš-iskosa oktanuppelohkái beaivvi. Gaskavahkku rájes galget suohkanat juohkit nuvttá jođánis-iskosiid, muhto dain suohkanin gos leat váilugoahtán iskosat, doppe leat ásahan gáržžidemiid nuvttá juohkima hárrái.

    Hurtigtest
  • – Goavddis gullá sámi álbmoga doložiidda

    Sámi vuorkádávviriid musea jođiheaddji Jelena Porsanger dovdá ahte lea riekta go Paul-Andde goavddis addo Sápmái. – Goavddis gullá sámi álbmoga doložiidda, ja dovdo áibbas riekta ahte leat sápmelaččat ieža geat hálddašit kulturárbbi áimmahuššet ja gaskkustit dieđuid min doložiid ja otná dili birra, lohka Jelena Porsanger. Musea lea nai bargame stuorebuš čájáhusain mat leat min 50 jagi ávvudoalut Dat ráhppu beassážiid ja namma lea «sámi rumbbuid máhcaheami ruoktot», muitala Porsanger. Geahča olles jearahallama dá.

    Sámi vuorkádávviriid musea jođiheaddji Jelena Porsanger lea movttet go Paul-Andde goavddis addo Sápmái. 
  • Marit Meløy styreleder for RiddoDuottarMuseat

    Sametingsrådet har oppnevnt Marit Meløy som styreleder for Stiftelsen RiddoDuottarMuseat, det skriver avisen Ságat. Som varamedlem ble Ol Johan Gaup oppnevnt for samme periode. Marit Meløy (43) er ansatt i Karasjok kommune som prosjektleder for «Framtidens Karasjok», skriver avisen.

    Marit Eira Meløy
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK