Hopp til innhold

Funnet virus i rømt oppdrettslaks

Det er velkjent at oppdrettslaksen har lakselus – nå er det også påvist virus i rømt oppdrettslaks som har svømt oppover elv. Dermed utgjør den en ny trussel mot villaksen.

Rømt oppdrettslaks

Det er påvist store mengder virus i rømt oppdrettslaks i norske elver. (Illustrasjonsbilde.)

Foto: 03030-tipser

Syk, rømt oppdrettslaks er for første gang bekreftet i norske elver, melder Havforskningsinstituttet.

En undersøkelse som ble igangsatt etter en rømning i 2012, viser at virusinfisert oppdrettslaks kan vandre opp i elver i nærheten av anlegget de rømte fra.

Dermed representerer disse rømte laksene en reell smittefare for villaksestammene i elven de rømmer til.

Store virusmengder funnet

– Nesten alle de rømte laksene var infisert med salmonid alfaviruset som kan gi PD (pancreas disease) og HSMB-virus (piscint reovirus, PRV), sier forsker Abdullah Madhun ved Havforskningsinstituttet.

Disse virusene kan gi laksen hjerte- og skjelettmuskelbetennelse.

– En del av fisken hadde store virusmengder i vevene som gir en sterk indikasjon på virusfrigjøring til omgivelsene, forklarer forskeren.

– Kan spre smitte

Nesten 8 av 10 laks var PRV-positive, viser nyere resultater fra screening av rømt laks som ble fanget i laksefellen i Etne i perioden mai-november 2014.

På villaksen er til sammenligning PRV-viruset påvist i færre enn 1 av 10 laks.

– Vi har fryktet at rømt oppdrettsfisk kan spre smitte i elvene, og funnene våre underbygger dette scenarioet. Dermed kan villfisk bli smittet, og muligens syk som følge av at rømt, syk oppdrettsfisk sprer virus. Det er derfor viktig å avklare nærmere hvilken effekt virussmitte fra rømt oppdrettslaks har på smittestatus til laksefisk, sier Madhun.

Funnene er gjort i Hardangerfjorden og i Steindalselva. Mens i Nord-Norge ble det funnet PRV i 85 prosent av den rømte oppdrettslaksen som ble gjenfanget og undersøkt.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK