– Dette er den siste barrieren for å hindre skrantesjuk villrein å trekke seg over til tamreinen. Hvis tamreinen beiter hvor villreinen har vært, da kan det smitte over til hele landet. Dette er kolossalt viktig å stoppe.
Reindriftsutøver, Asgrim Opdal i Filefjell tamreinslag i Sogn og Fjordane og Oppland, har flokken sin på den «rene» siden av veien. På andre siden av veien er den «urene» siden. Her finner man omtrent 1800 villrein, og det er her skrantesjuken (CWD) er blitt påvist.
– Det verste scenarioet er at flokken vår får sykdommen, og da kan vi måtte slakte hele flokken.
- Les også:
Drastiske tiltak
Miljødepartementet tillater derfor reindriftsutøvere i Filefjell reinlag å avlive dyr som kan være smittet. Selv tar de også nødvendige forholdsregler.
– Vi har fått fullmakt til å avlive rein vi mistenker er syke. Vi har investert i nye snøskutere, vi bruker ikke samme snøskutere på begge sider på grunn av smittefaren. Vi har ulike klær og egne kniver for hver side, sier Opdal.
Norges fremste eksperter på skrantesyke frykter at den eneste måten å bli kvitt sykdommen er masseslakt.
– Det er midlertidig ingen indikasjoner på at skrantesjuken kan smitte til mennesker, sier forsker ved Nina, Bjørnar Ytrehus.
Som brann i tørt gress
Reindriftsutøver og medlem i villreinutvalget, Runar Bjøberg, ser for seg flere farlige situasjoner som kan oppstå om dem ikke er på vakt.
Bjøberg frykter at det kan få fatale konsekvenser for reindriften i Norge.
– Hvis det smitter over til vårt reinlag, kan det bli en snøball som ruller over oss. Det kan smitte over til andre flokker og oppover Nordland og Finnmark.
Truer alle hjortedyr
Det er ikke bare rein som kan bli utsatt for sykdommen, også andre hjortedyr. Sprer sykdommen seg i hjortebestanden i Norge, frykter han det verste.
– Får en hjort denne sykdommen, da har vi antagelig tapt. Vi klarer aldri å sanere hjortestammen og da vil smitten spre seg over alt, sier Bjøberg.
Alternativet til å avlive hele villreinstammen, kan være å avlive noen dyr for å redusere mengden og holde nivået lavt over tid, sier biolog Strand.
– Vil vi ha utstillingsdyr som er syke, eller vil vi ha den krevende oppgaven med å prøve å beholde stammene som vi er så stolt over? Jeg tror alle er enige i at det ikke er akseptabelt å gå inn i en framtid hvor villreinen ikke skal være friske.
Etter at skrantesyke hos dyr ble påvist i Norge i fjor, er det bevilget sju millioner kroner for å bekjempe sykdommen.