Hopp til innhold

Frykter skrantesjuke: – Krysser smittet villrein her, er reindriften i Norge i fare

Reindriftsutøvere og eksperter frykter det verste når smittesykdommen skrantesjuken er funnet i villreinstammen på Hemsedalsfjellet.

Hemsedalsfjellet

SISTE BARRIEREN: Her på riksvei 52 går grensen mellom den «rene» siden, og den «urene» siden. Krysser smittet villrein over her kan det få et katastrofalt utfall for reindriften i Norge.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

– Dette er den siste barrieren for å hindre skrantesjuk villrein å trekke seg over til tamreinen. Hvis tamreinen beiter hvor villreinen har vært, da kan det smitte over til hele landet. Dette er kolossalt viktig å stoppe.

Asgrim Opdal

– I teorien holder det at smittet rein urinerer på vår side, da vokser det gress neste år, da kan reinen vår spise det gresset og bli smittet, sier Asgrim Opdal.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Reindriftsutøver, Asgrim Opdal i Filefjell tamreinslag i Sogn og Fjordane og Oppland, har flokken sin på den «rene» siden av veien. På andre siden av veien er den «urene» siden. Her finner man omtrent 1800 villrein, og det er her skrantesjuken (CWD) er blitt påvist.

– Det verste scenarioet er at flokken vår får sykdommen, og da kan vi måtte slakte hele flokken.

Drastiske tiltak

Miljødepartementet tillater derfor reindriftsutøvere i Filefjell reinlag å avlive dyr som kan være smittet. Selv tar de også nødvendige forholdsregler.

– Vi har fått fullmakt til å avlive rein vi mistenker er syke. Vi har investert i nye snøskutere, vi bruker ikke samme snøskutere på begge sider på grunn av smittefaren. Vi har ulike klær og egne kniver for hver side, sier Opdal.

Norges fremste eksperter på skrantesyke frykter at den eneste måten å bli kvitt sykdommen er masseslakt.

– Det er midlertidig ingen indikasjoner på at skrantesjuken kan smitte til mennesker, sier forsker ved Nina, Bjørnar Ytrehus.

Sjuk reinsbukk

SYMPTOM: Reinbukken på grensa mellom Hemsedal og Lærdal hang med hodet, slevjet fra munnen og var mindre redd for menneske enn villrein vanligvis er. Ser du dyr med slike symptomer bør du melde inn til Statens naturoppsyn (SNO) i ditt område.

Foto: Runar O. Sletten Bjøberg

Som brann i tørt gress

Reindriftsutøver og medlem i villreinutvalget, Runar Bjøberg, ser for seg flere farlige situasjoner som kan oppstå om dem ikke er på vakt.

Runar Bjøberg

– Innen 25 sekund kan smittet villrein ha krysset over på vårt område. Det er veldig små marginer, det er fort gjort, sier Runar Bjøberg.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Bjøberg frykter at det kan få fatale konsekvenser for reindriften i Norge.

– Hvis det smitter over til vårt reinlag, kan det bli en snøball som ruller over oss. Det kan smitte over til andre flokker og oppover Nordland og Finnmark.

Truer alle hjortedyr

Det er ikke bare rein som kan bli utsatt for sykdommen, også andre hjortedyr. Sprer sykdommen seg i hjortebestanden i Norge, frykter han det verste.

– Får en hjort denne sykdommen, da har vi antagelig tapt. Vi klarer aldri å sanere hjortestammen og da vil smitten spre seg over alt, sier Bjøberg.

Olav Strand

Biolog Olav Strand i NINA.

Foto: Sindre Skrede / NRK

Alternativet til å avlive hele villreinstammen, kan være å avlive noen dyr for å redusere mengden og holde nivået lavt over tid, sier biolog Strand.

– Vil vi ha utstillingsdyr som er syke, eller vil vi ha den krevende oppgaven med å prøve å beholde stammene som vi er så stolt over? Jeg tror alle er enige i at det ikke er akseptabelt å gå inn i en framtid hvor villreinen ikke skal være friske.

Etter at skrantesyke hos dyr ble påvist i Norge i fjor, er det bevilget sju millioner kroner for å bekjempe sykdommen.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK