Yngve Johansen har , som nordmenn sier er et område hvor det ikke har bodd samer. Johansen har i sitt arbeide samlet hundrevis av samiske stedsnavn akkurat i dette området
- LES OGSÅ:
– Jeg fant ca. 400 samiske stedsnavn. Skoledirektøren i Finnmark fortalte allerede i 1930 at Berlevåg er et rent norsk område, hvor det da ikke skulle finnes samiske stedsnavn.
Yngve Johansen er en av foreleserne . Agendaen for konferansen er å diskutere hvordan stedsnavn kan styrke den kulturelle identiteten.
Ønsker skilting av samiske navn
Samiske stedsnavn som ikke finnes på kart eller skilt, forsvinner hvis de ikke blir tatt vare på, mener Johansen. Siden bruken av de samiske stedsnavnene er blitt mindre langs kysten av Finnmark, så frykter Johansen at de etterhvert vil forsvinne.
– I Berlevåg kommune er det bare tre samiske stedsnavn som fortsatt brukes av nordmenn, om en litt fornorsket. Det er Muorjegárgu, Meresjohka og Geatnja. Hvis det ikke kommer skilt langs vegene med de samiske stedsnavnene, så vil de nok etterhvert forsvinne.
Johansen sier at siden han har samlet de samiske stedsnavnene på CD-rom, så vil ikke stedsnavnene forsvinne helt, men folk vil slutte å bruke dem.
– Stedsnavnet Geatnja i Berlevåg er skiltet og derfor bruker folk det fortsatt. Her i Kautokeino er det et sted som er skiltet Bredbuktnes. Når folk snakker samisk, så bruker de likevel det norske navnet på stedet, noe som viser hvor stor påvirkningskraft skilt har.
Synliggjør kulturen og historien
Johansens prosjekt har som mål å synliggjøre Berlevågs samiske historie. Han har tatt i bruk moderne teknologi CD-ROM til å samle inn stedsnavn, arkivere dem og presentere resultatene.
– I CD-rommet har jeg også tatt med et avsnitt om kulturen og historien i området. Blant annet har jeg bilde av alle stedene hvor man har brukt kofte. Bildene er tatt fra begynnelsen av 1900-tallet til etter krigen, slik at man ser at folk i området har brukt kofte og at de er samer.
