Frykter regjeringens fiskeripolitikk

Det er Jeløya-plattformen (ekstern lenke) mellom regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, som får sametingsråden til å se rødt.

I kapittelet om fiskeri (s. 32) går det nemlig frem at regjeringen vil vurdere strukturordning også for fartøy under 11 meter.

Strukturering går kort ut på å tillate kjøp av kvoter for å sette på et fartøy i tillegg til den kvoten fartøyet allerede har. Denne muligheten gis i dag kun for båter over 11 meter.

• Les også: – Ran av fisk på høylys dag

– Tilrettelagt for kapitalister

Sametingsråd frykter for at ordningen med kjøp og salg av kvoter, på sikt vil presse båt- og kvoteprisene opp.

– Dette er tilrettelagt for kapitalsterke personer, og vil gjøre det vanskelig for ungdom i små fiskerisamfunn å komme seg inn i fiskerinæringa. Makta og fiskekvotene kan på sikt bli samlet på få hender, mener Muotka.

Hun frykter for at dette i neste omgang vil gå hardt utover det kystnære fisket og de fiskeriavhengige småsamfunnene og mindre fiskemottak.

– Det er en politisk målsetting som vil ha katastrofale konsekvenser for sjøsamisk kultur, mener Muotka.

• Les også: – Fisken må komme kysten til gode

Delvis enig

Fisker Jens-Einar Bjørkås Johnsen fra Båtsfjord i Øst-Finnmark er delvis enig.

– En frisluppen strukturering for småbåter, kan på sikt utarme små kystsamfunn, sier Johnsen.

Men forslaget fra regjeringa kommer ikke overraskende på ham. Allerede våren 2014 sendte Næringsdepartementet ut på høring et notat hvor de foreslår å innføre strukturering også for flåten under 11 meter.

– Diskusjonen fra den gang viser at det blant fiskere er delte meninger om forslaget, men får lite støtte i Båtsfjord. Selv er jeg meget skeptisk, forklarer Johnsen.

Sier ja til en lightversjon

Selv eier han to båter, og kan derfor fiske med to kvoter hvis den ene båten ligger på land.

– Fordelen er at jeg da har mindre driftsutgifter og større inntekter, forklarer Johnsen.

Et slikt samfiske kan ifølge ham oppfattes som en lightversjon av struktureringsordningen.

– Dersom Stortinget og regjeringen hadde satt en grense for maks to tilleggskvoter, så hadde det for så vidt vært ok med strukturering også for mindre fartøy. Men da må det være et stortingsvedtak som sier at makskvote-ordningen står fast, forklarer Johnsen.

– Politikken vingler for mye

Han frykter for at ordningen kan skli ut, og at man på sikt kan handle ubegrenset antall kvoter. Båter mellom 11 og 15 meter kan i dag ha opptil åtte kvoter.

– Man kan tenke seg hva dette vil føre for små samfunn med få sjarker, og hvor kanskje halvparten velger å selge sine kvoter. Prisene vil galoppere opp enda mer enn det allerede har gjort, advarer Johnsen.

Han mener at myndighetene vingler for mye med sin politikk.

– Man vet egentlig ikke hvordan de tenker fra det ene året til det andre. Også derfor er jeg skeptisk til struktureringsordningen, forklarer Johnsen.

• Les også: Industrieier får eie fiskebåt: – En utvikling vi overhodet ikke ønsker