Hopp til innhold

– Kompetanseheving bedre løsning

Istedet for å etablere et mobbeombud i alle landets fylker, bør man først heve kompetansen i skolene, sier barnevernfaglig leder.

Mobbeoffer

Illustrasjonsbilde: Elevundersøkelsen viser at 50.000 barn i norske skoler mobbes.

Foto: Mikael Damkier / ScanstockPhoto

Barnevernfaglig leder i Kautokeino, Berit Annette Hætta

Barnevernfaglig leder i Kautokeino, Berit Annette Hætta

Foto: Lasse Østmo / NRK

– Det kommer selvsagt an på hvordan man tenker å organisere et eget mobbeombud i fylkene. Jeg frykter at et slikt ombud kan føre til mer byråkrati, sier barnevernfaglig leder Berit Annette Hætta i Kautokeino kommune.

I går fremmet Kristelig Folkeparti forslag om mobbeforbud i Stortinget. Partiet ønsker et eget mobbeombud i hvert fylke som kan hjelpe foreldre, lærere og elever som sliter med mobbeproblematikk.

Barnevernfaglig leder Berit Annette Hætta mener man begynner i feil ende.

– Det ville vært en bedre løsning å heve kompetansen til lærerne i kommunen og alle de andre instansene som samarbeider med skolen. Mobbing er vanskelig, det er mange følelser og mye ubehag knyttet til slike saker, og i slike saker kan man aldri få for mye kompetanse, sier Hætta.

50.000 barn mobbes i Norge

KrFs nestleder Dagrun Eriksen som har fremmet forslaget, sier at hun ser for seg at foreldre kan søke hjelp hos ombudet i de tilfellene skolen selv blir en del av problemet. Ombudet kan også være en ressurs for lærere som sliter med å håndtere mobbesaker. Eriksen viser til elevundersøkelsen som sier at 50.000 barn i Norge blir mobbet.

Dagrun Eriksen

Dagrun Eriksen fra KrF i Vest-Agder vil ha et mobbeombud i alle landets fylker.

Foto: Morten Holm / Scanpix

Allerede i fjor vår uttalte KrF-nestlederen at regjeringen tiltak mot mobbing ikke hjelper og at man måtte vurdere et eget mobbeombud i alle landets fylket . Også flere KrF-politikere har tidligere ytret behov for et eget mobbeombud . Kristelig Folkeparti har også tidligere fremmet et forslag om et eget mobbeombud, og det er derfor ikke sikkert at Stortinget vil behandle forslaget, skriver avisa VG.

Marianne Aasen (Ap), som leder kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, vil ikke avvise at de rødgrønne går for et mobbeombud. Hun sier at de imidlertidig vil se flere resultater fra Sverige, som allerede har et slikt ombud før de tar noen avgjørelse i saken.

– Må ha samisk kunnskap

Barnevernfaglig leder Berit Annette Hætta i Kautokeino er imidlertid positiv til et ombud som kan komme inn i enkelte saker der både skole, foreldre og andre instanser ikke ser en løsning på problemene. Spesielt i samiske områder der forholdene er svært små og de aller fleste kjenner hverandre, kan slike saker være vanskelig – og i de tilfellene kan det være bra å få inn en tredjepart som kan vurdere saken med nye øyne.

Men da er det avgjørende at ombudet har kunnskap til samiske forhold.

– Ombudet må ha kompetanse i samisk kultur, og kanskje til og med i språk dersom man skal gå inn i enkeltsaker å jobbe opp mot samiske barn og unge. Det kommer som sagt an på hvordan et slikt mobbeombud skal fungere og virke i det daglige.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK