Hopp til innhold

– Vi må finne ut av konsekvensene

ALTA (NRK): Én eventuell storkommune kan føre til at samene i Kautokeino, som nå er i majoritet, fort blir i vesentlig mindretall.

Klemet Erland Hætta og Jan-Eirik Jensen

Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta og Loppa-ordfører Jan-Eirik Jensen er begge skeptiske til en kommunesammenslåing, men stilte velvillig opp på det historiske kommunestyremøtet.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Det er kanskje også derfor Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta ser for seg at ordførerklubba blir i kommunen også i årene fremover.

– Det er problematisk å slå sammen fire kommuner på den måten, selv om ingenting ennå er bestemt, sier Hætta til NRK.

Les gårsdagens sammendrag fra kommunestyremøtet i Alta, og se reaksjoner på innleggene som ble lagt frem på talerstolen.

Fra majoritet til minoritet

Ordførerne i Kautokeino, Alta, Loppa og Kvænangen har brukt de to siste dagene på å tenke fordeler og ulemper ved en eventuell kommunesammenslåing. Og selv om hver enkelt ordfører må ta hensyn til egne lokale utfordringer knyttet til nettopp dette, ga de i dag tidlig uttrykk for at det samiske står høyt oppe på prioriteringslista.

Ellen Sara Eira

Ellen Sara Eira er skeptisk til en kommunesammenslåing, fordi hun frykter at det samiske språket og kulturen vil forsvinne helt.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Vi skal utrede konsekvensen av at en samisk majoritet blir en minoritet, i tillegg til språkforvaltning, forklarte Loppa-ordfører Jan-Eirik Jensen til representantene tilstede.

Det kom de frem til under et gruppearbeid i går, hvor oppgaven var å belyse positive og negative sider ved en sammenslåing av de fire kommunene.

Les flere nyheter fra NRK Sápmi her

For, skal vi tro forsamlingen i Alta, kan samisk kultur, næringsliv og språk stå i fare ved at Kautokeino blir slått sammen med andre kommuner hvor det samiske ikke står like i høysetet. I går uttalte ordfører Klemet Erland Hætta til NRK at han også ønsker å se østover, altså mot Karasjok, for muligheten for en eventull sammenslåing der.

– Vi ser nordover og østover, alle muligheter er åpne.

«Har vi noe valg?»

Det er hver enkelt kommune som har fått i oppgave av Stortinget å komme frem til en beslutning om eventuell sammenslåing. Allikevel fikk representanten fra Fylkeskommunen hard medfart av enkelte på talerstolen, som kommenterte at «... det virker som dere sender oss inn i sammenslåing åkke som»

Alle kommunestyrerepresentanter

Mange titalls representanter fra Loppa, Kvænangen, Kautokeino og Alta deltok på et todagers kommunestyremøte tirsdag og onsdag.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Prosessveileder Bente Larssen svarte med klar tale:

– Fylkesmannen har fått i oppdrag å påvirke at kommunenes beslutning blir gjort. Det er dermed ikke fylkesmannen som skal bestemme hvordan fylket skal se ut i fremtiden, men han skal til syvende og sist være med på avgjørelsen som blir gjort.

Kommunene må innen 1. juli neste år ha kommet med et vedtak.

Sametinget på banen

Anne Britt Hætta ved språkavdelingen på Sametinget brukte god tid på å forklare hva slags vedtak Sametinget i tiden fremover kommer til å prioritere, og blant de mange punktene var kanskje det aller viktigste at kommunene er nødt til å få midler nok fra øvre hold for å sikre viktige, samiske verdier og tradisjoner.

– Det er staten sin oppgave å styrke det samiske, men det er dere som kommune som har i oppgave å realisere dette. Derfor skal vi nå sørge for at dere får midlene dere trenger til nettopp dette.

Se hva Alta-ordfører sier om bevaringen av det samiske:

Ordfører i Alta, Laila Davidsen, om en eventuell kommunesammenslåing.

Klemet Erland Hætta er bekymret for det samiske språket, ettersom kommunen allerede i dag bruker 27 millioner kroner på tospråklighet.

Laila Davidsen i Alta er ikke like bekymret:

– Alta har mange innbyggerne som bruker det samiske språket og som er samiske. Vi har en tradisjon for å ha det samiske perspektivet i planverket vårt, men det er klart at en sammenslåing betyr noe annet for Kautokeino som er samisktalende i hundre prosent av det de gjør.

Ordføreren understreker også at en sammenslåing ikke er like tiltrengt for Alta, ettersom de allerede besitter fagkunnskapen og innbyggertallet som kreves i fremtiden.

Berit Larssen

Prosessveileder i Fylkeskommunen, Berit Larssen.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Behovet for Alta sin del for å slå seg sammen, det er ikke tilstede. Iallefall ikke når det er snakk om tjenester til innbyggerne.

Det er ennå ingen av ordførerne som har lyst til å si hverken tvert ja eller nei når NRK spør om sammenslåing er aktuelt. Allikevel kan det tolkes dithen: de fleste vil beholde ordførerklubba for seg selv.

Dermed gjenstår det å se hvordan den eventuelle nye storkommunen løser den samiske problematikken.

Ifølge opplysninger som har kommet frem under dette kommunestyremøtet, har Stortinget nedsatt et språkutvalg som skal ta for seg språkforvaltning og område, og Sametinget er i gang med en referansegruppe som skal se på de samiske perspektivene i en eventuell sammenslåing.

– Har Kautokeino-ordføreren troa?

– Ja, hvis alle involverte legger til rette for det samiske og satser på det samiske, avslutter Hætta.

Les flere nyheter fra NRK Sápmi her

Korte nyheter

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.

  • Helse Nord med ny handlingsplan for personell, utdanning og kompetanse

    Helse Nord legger frem en ny handlingsplan for å tiltrekke flere ansatte til sykehusene i landsdelen.

    Det skriver Nordlys.

    Handlingsplanen har 20 tiltak og vil vedtas av Helse Nord-styret torsdag,

    Tiltakene er blant annet å innføre jobbgaranti for lærlinger, gjennomføre omdømmekampanjer og forbedre spesialistutdanning for leger.

    – Handlingsplanen er sentral for den pågående omstillingen i Helse Nord. De 20 tiltakene i planen skal bidra til å redusere bemanningsutfordringene i regionen, sier administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, til avisen.

    Helse Nord, Marit Lind
    Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK