Det er kanskje også derfor Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta ser for seg at ordførerklubba blir i kommunen også i årene fremover.
– Det er problematisk å slå sammen fire kommuner på den måten, selv om ingenting ennå er bestemt, sier Hætta til NRK.
Fra majoritet til minoritet
Ordførerne i Kautokeino, Alta, Loppa og Kvænangen har brukt de to siste dagene på å tenke fordeler og ulemper ved en eventuell kommunesammenslåing. Og selv om hver enkelt ordfører må ta hensyn til egne lokale utfordringer knyttet til nettopp dette, ga de i dag tidlig uttrykk for at det samiske står høyt oppe på prioriteringslista.
– Vi skal utrede konsekvensen av at en samisk majoritet blir en minoritet, i tillegg til språkforvaltning, forklarte Loppa-ordfører Jan-Eirik Jensen til representantene tilstede.
Det kom de frem til under et gruppearbeid i går, hvor oppgaven var å belyse positive og negative sider ved en sammenslåing av de fire kommunene.
Les flere nyheter fra NRK Sápmi her
For, skal vi tro forsamlingen i Alta, kan samisk kultur, næringsliv og språk stå i fare ved at Kautokeino blir slått sammen med andre kommuner hvor det samiske ikke står like i høysetet. I går uttalte ordfører Klemet Erland Hætta til NRK at han også ønsker å se østover, altså mot Karasjok, for muligheten for en eventull sammenslåing der.
– Vi ser nordover og østover, alle muligheter er åpne.
«Har vi noe valg?»
Det er hver enkelt kommune som har fått i oppgave av Stortinget å komme frem til en beslutning om eventuell sammenslåing. Allikevel fikk representanten fra Fylkeskommunen hard medfart av enkelte på talerstolen, som kommenterte at «... det virker som dere sender oss inn i sammenslåing åkke som»
Prosessveileder Bente Larssen svarte med klar tale:
– Fylkesmannen har fått i oppdrag å påvirke at kommunenes beslutning blir gjort. Det er dermed ikke fylkesmannen som skal bestemme hvordan fylket skal se ut i fremtiden, men han skal til syvende og sist være med på avgjørelsen som blir gjort.
Kommunene må innen 1. juli neste år ha kommet med et vedtak.
Sametinget på banen
Anne Britt Hætta ved språkavdelingen på Sametinget brukte god tid på å forklare hva slags vedtak Sametinget i tiden fremover kommer til å prioritere, og blant de mange punktene var kanskje det aller viktigste at kommunene er nødt til å få midler nok fra øvre hold for å sikre viktige, samiske verdier og tradisjoner.
– Det er staten sin oppgave å styrke det samiske, men det er dere som kommune som har i oppgave å realisere dette. Derfor skal vi nå sørge for at dere får midlene dere trenger til nettopp dette.
Se hva Alta-ordfører sier om bevaringen av det samiske:
Klemet Erland Hætta er bekymret for det samiske språket, ettersom kommunen allerede i dag bruker 27 millioner kroner på tospråklighet.
Laila Davidsen i Alta er ikke like bekymret:
– Alta har mange innbyggerne som bruker det samiske språket og som er samiske. Vi har en tradisjon for å ha det samiske perspektivet i planverket vårt, men det er klart at en sammenslåing betyr noe annet for Kautokeino som er samisktalende i hundre prosent av det de gjør.
Ordføreren understreker også at en sammenslåing ikke er like tiltrengt for Alta, ettersom de allerede besitter fagkunnskapen og innbyggertallet som kreves i fremtiden.
– Behovet for Alta sin del for å slå seg sammen, det er ikke tilstede. Iallefall ikke når det er snakk om tjenester til innbyggerne.
Det er ennå ingen av ordførerne som har lyst til å si hverken tvert ja eller nei når NRK spør om sammenslåing er aktuelt. Allikevel kan det tolkes dithen: de fleste vil beholde ordførerklubba for seg selv.
Dermed gjenstår det å se hvordan den eventuelle nye storkommunen løser den samiske problematikken.
Ifølge opplysninger som har kommet frem under dette kommunestyremøtet, har Stortinget nedsatt et språkutvalg som skal ta for seg språkforvaltning og område, og Sametinget er i gang med en referansegruppe som skal se på de samiske perspektivene i en eventuell sammenslåing.
– Har Kautokeino-ordføreren troa?
– Ja, hvis alle involverte legger til rette for det samiske og satser på det samiske, avslutter Hætta.