– Jeg er overbevist om at man kan bli en ypperlig samisklærer selv om man har en lav karakter i matematikk, sier fylkesleder Kari Lium.
- LES SAKEN:
– En bjørnetjeneste
Lium er veldig klar på at de er imot det nye matematikkravet som nå er innført.
– Det er mulig regjeringa mener at man på sikt skal rekruttere flere og «flinkere» ungdommer til lærerutdanninga ved å skjerpe inntakskrava og at ved å gjøre det mer «eksklusivt», så vil det høyne statusen. Sannheten er at det er så mange ulike studier som har opptakskrav, særlig når det gjelder realfaga, at vi rett og slett ikke har mange nok «matte-flinkiser» til å fylle alle plassene, sier Lium.
Hun er redd for at det fortsatt vil være slik at de med gode karakterer i realfag fra videregående, søker til teknologiutdanninger, lege, tannlegestudiet og andre studier.
– Dette er rett og slett en bjørnetjeneste, særlig overfor Sami Allaskuvla, sier fylkeslederen for utdanningsforbundet i Finnmark.
Hun forklarer dette med at samisk høgskole fra før av har utfordringer med at søkergrunnlaget er for lite, da man skal kunne samisk for å ta lærerutdannelsen ved høgskolen.
– Ingen grunn til å fire kravene
Kunnskapsminister Tørbjørn Røe Isaksen (H) mener det ikke er grunn god nok til å fire på kravet etter at kun to av søkerne til Samisk høgskole i Kautokeino i høst hadde karakteren 4 i matte.
Dette førte til at det var for få studenter til at høgskolen kunne starte opp studiet.
– Samisk høyskole har i flere år slitt med å trekke til seg søkere til lærerutdanningen sin. Det er ikke første gang de ikke starter opp lærerutdanning på grunn av at de mangler kvalifiserte søkere. Det er i seg selv bekymringsfullt, men løsningen er ikke å senke kravene, sier Isaksen til NTB.
Kunnskapsministeren sier at samiske skolebarn har krav på samme lærerstandard som norskspråklige barn.
– Det ville være galt om det var lavere krav for opptak til samiske lærerutdanninger enn til andre lærerutdanninger, sier Isaksen til NTB.
Kravet om karakteren 4 i matematikk for å komme inn i lærerstudiet kom i høst og tall fra utdanningsforbundet viser at ved suppleringsopptaket var det 449 ledige plasser ved grunnskole og lektorutdanningene.
I underkant av 400 studenter forsøkte å nå matematikkravet gjennom forkurs i sommer. Flesteparten av disse klarte ikke kravet og både forkurset og eksamenen fikk massiv kritikk i etterkant, skriver NTB.