Hopp til innhold

Frykter at nytt krav fører til færre studenter

Fra og med høsten 2016 skjerper regjeringen karakterkravet i matematikk fra 3 til 4 for søkere til lærerutdanningene. Ledelsen i Samisk høgskole frykter at de ikke kan sette igang lærerutdanningen på grunn av for få kompetente søkere.

Diehtosiida - Samisk høgskole

Samisk høgskole er lokalisert i Diehtosiida i Kautokeino.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Regjeringen skjerper karakterkravet fordi norske elevers ferdigheter i matematikk er for svake. Det vil regjeringen gjøre noe med og synes at det da er naturlig å starte med læreren.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har sagt at det koster litt å skjerpe opptakskravene og han regner med en nedgang i antall søkere på grunn av kravet. Likevel mener han det er nødvendig å utdanne mer kvalifiserte og faglig sterkere lærere.

Frykter at de ikke lenger kan sette igang lærerutdanning

Men enhver nedgang i elevtall kan få store konsekvenser for Samisk høgskole, som er en liten skole med få studenter i norsk målestokk.

– En av våre hovedoppgaver i Samisk høgskole er akkurat lærerutdanningen, så dette får store konsekvenser for oss. Det kan skje at vi ikke kan tilby lærerutdanningen lenger fordi vi ikke har kompetente søkere, sier rektor i Samisk høgskole Gunvor Guttorm.

– Hvor stor nedgang i studenttallet tåler Samisk høgskole?

– Vi tåler ikke en stor nedgang. Hvis det nye kravet får så store konsekvenser for oss at vi ikke lenger kan sette i gang lærerutdanningen, så må vi begynne å tenke hva slags alternative studier vi kan tilby. Det finnes også alternativer til hvordan man likevel kan nå lærerkompetanse.

Hun frykter også at dette får konsekvenser for det samiske samfunnet.

– En ting er konsekvensene dette får for oss. En annen ting er om det får konsekvenser for det samiske samfunnet om man ikke lenger får tak i samisktalende lærere. Det er en mye verre konsekvens enn at vi ikke klarer å fylle våre studieplasser.

Gunvor Guttorm og Seija Risten Somby

Gunvor Guttorm og Seija Risten Somby

Foto: Åse Pulk/NRK

Finland og Sverige har ikke det samme kravet

Samisk høgskole har et nordisk-samisk og internasjonalt perspektiv, med studenter fra både Norge, Finland, Sverige og Russland. Også dette gjør at Samisk høgskole får utfordringer med det nye karakterkravet.

– Dette er et krav som er kommet i Norge. Finland og Sverige har ikke et slikt krav. Det gjør at vi må undersøke med myndighetene om hvordan vi fortsatt skal få studenter fra Finland og Sverige til den samiske lærerutdanningen, sier Guttorm.

– Men dere må følge de norske kravene, selv om dere har et nordisk-samisk perspektiv?

– Departementet sier vi må sjekke grundig hvilke krav som er i Finland og Sverige, men det virker som om vi ikke kan fravike det nye kravet. Vi har heller ikke søkt om å slippe å følge kravet, fordi slike fravik heller ikke alltid er så bra, sier Guttorm.

Mulig å kvalifisere seg med forkurs

Det vil bli gitt tilbud om forkurs i matematikk for søkere som ikke oppfyller det nye karakterkravet, og som minimum har 3 i matematikk. Fullført og bestått forkurs skal gi studentene kompetanse tilsvarende karakteren 4 i matematikk fra videregående skole.

Samisk høgskole skal sammen med UiT Norges arktiske universitet holde forkurs i Alta i juli, med eksamen i august.

Femårig master fra 2017

Det nye karakterkravet er ikke den eneste endringen for lærerutdanningen i Norge. Regjeringen har varslet at den vil innføre femårig masterutdanning for lærere fra 2017.

Avdelingsleder i avdeling for duodji-, nærings- og naturvitenskap i Samisk høgskole Seija Risten Somby sier at lærerutdanningen da er på samme nivå som i de andre nordiske landene.

– Vi forventer da at resultatene i skolen blir bedre. For eksempel er lese-, skrive- og regneferdighetene i Nord-Norge dårlige. I Norge ligger resultatene under OECD-landene. Målet med masterstudiet er at det skal få positive konsekvenser for skolen og at elevene skal bli flinkere, og dette får da også positive konsekvenser også for det samiske samfunnet, våre elevers resultater skal også bli bedre, sier Somby.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK