Hopp til innhold

Frykter at drikkevannet forurenses

Karasjok kommune har ikke blitt informert om tirsdagens reinkatastrofe, og teknisk leder vet ikke hvor de 83 kadavrene er.

Hans Nystad, reingjerde

Teknisk leder Hans Nystad innfeldt i det reingjerdet der de 83 døde reinene ble funnet.

Foto: Fotomonstasje: Dan Robert Larsen / NRK

Hans Nystad, Karasjok kommune

Teknisk leder Hans Nystad.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi har prøvd å få tak i reineieren for å få vite hva som er gjort med de døde skrottene, og hvor disse er blitt av. Kommunen har nemlig ikke fått noen som helst informasjon om hvor skrottene er blitt av, opplyser teknisk leder Hans Nystad.

Nystad forklarer at det i lovverket finnes faste prosedyrer som skal følges i forbindelse med slike saker.

– Det de kan gjøre det er å grave dem ned under jorda. Jeg har snakket med Mattilsynet og det ikke er forbundet med særlig stor fare å legge vanlige skrotter av døde dyr under jorda, forklarer Nystad. Han understreker imidlertid at disse helst ikke bør graves ned i nærheten av drikkevannskilden til folk.

Nystad sier at de nå vurderer å anmelde reineieren, hvis vedkommende ikke kan redegjøre for saken.

– Slå av det kameraet!

Mattilsynet Indre-Finnmark fant tidligere denne uka 83 døde rein under en inspeksjon i et gjerdeanlegg i Karasjok.

Dødsårsaken er ikke endelig avklart, men det er ikke mistanke om smittsom sykdom.

Reingjerdet der reinkatastrofen skjedde, ligger langs en offentlig skogsvei. Mens et TV-team fra NRK Sapmi i formiddag holdt på å filme der, dukket lensmannsbetjent Freddy Olaussen opp. Journalisten i teamet var Piera Balto.

Lensmannsbetjent Freddy Olaussen

Lennsmannsbetjent Freddy Olaussen.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Slå av det kameraet! er beskjeden lensmannsbetjent Freddy Olaussen i en mild og høflig tone roper ut til teamet. Imidlertid nekter teamet å følge denne ordren og opptaket av hendelsen bare fortsetter.

– Det gjør jeg ikke, er Piera Baltos korte svar.

– Jeg har lyst til å informere deg litt. Jeg har noe informasjon til deg, hvis du vil ha, forklarer Olaussen.

– Gjerne det! Bare kom! svarer reporter Piera Balto. Deretter klyver lensmannsbetjent Freddy Olaussen ut av sin sivile tjenestebil.

– Ikke forbudt område

Tidligere på formiddagen ble en journalist fra en avis i regionen bedt om å forlate området av en annen lensmannsbetjent, som troppet opp med uniformert tjenestebil og iført full politiuniform. Journalisten vil ikke stille opp til intervju.

Lensmannsbetjent Olaussen opplyser at han er blitt anmodet om å komme til stedet der reintragedien skjedde.

– Jeg har snakket med henne som eier reinen. Hun ringte meg. Hun var til fjells og fortalte at hun kommer ned på mandag. Hun var i et område hvor det var ganske dårlig dekning. Hun hadde fått en telefon fra dattera, som var litt sånn fortvilet, fordi dattera følte seg sånn utsatt for media, forklarer Olaussen rolig og behersket i det han har kommet ut av bilen og bort til NRK-teamet.

– Vi har ikke tilkalt dattera. Det er hun som har kommet til oss, forklarer Balto.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Video Reintragedie fillesak for politiet

Se hele videoen fra møtet med lensmannsbetjent Freddy Olaussen.

Lensmannsbetjenten forklarer videre at situasjonen til reineieren er vanskelig.

– Hun er jo til fjells, og derfor får hun ikke gjort så mye. Så hun ringte til meg. Derfor tenkte jeg at jeg får vel bare kjøre opp og høre hva som skjer. Det er ikke forbudt område, understreker Olaussen.

Når Olaussen får høre om bekymringene som kommunens tekniske leder har om mulig forurensning av drikkevannet, så medgir han at det er det bare er rett og rimelig å sjekke opp saken.

Piera Balto spør lensmannsbetjenten om ikke det er en fillesak for politiet at et TV-team holder på å dokumentere en stor reintragedie.

– Det er absolutt en fillesak. Det er ingen politisak, svarer Freddy Olaussen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK