Hopp til innhold

Frykter at bomber, gull og monstermaster presser dem bort

Per John Anti er ikke sikker på om alle kan fortsette med reindrift. Nå skal det letes etter gull, kobber og platina midt i et livsviktig område for Antis familie i Porsanger.

Per John Anti

FRAMTID: Per John Anti er leder i reinbeitedistriktet som har vår-, sommer- og høstbeiteland i Porsanger.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi er presset fra alle hold, sier 60-åringen mens to smågutter leker ved vannet.

Han er på sommerlandet sitt i Porsanger. Stedet ligger et godt stykke opp på fjellet en mil øst for Lakselv. Om noen uker samles reinen til merking og slakting her.

Ungenes lek får Anti til å smile og le, men han innrømmer at tankene ofte blir dystre.

– Nå skal et australsk selskap inn med borerigg, og vi jobber med å forklare hvor viktig dette området er for oss og hvorfor de ikke kan komme inn. Klimaendringene med nedisede beiter annenhver vinter, gjør akkurat dette stedet enda viktigere for oss, sier han.

Per John Anti er leder for Spiertagáisá reinbeitedistriktet. Sommerbeitene ligger også i Hálkavárri skytefelt hvor blant annet allierte fly trener på bombing.

– Aktiviteten her har økt, og for oss har det blitt mye vanskeligere å ha dyrene våre der. I forbindelse med øvelser blir også området stengt for oss, forteller han.

En ny 420 kV-kraftledning med gigantiske master i regi av Statnett er planlagt gjennom distriktets kalvingsområde.

På østgrensen av reinbeitedistriktet planlegger Grenselandet AS et stort vindkraftanlegg med 100 til 270 turbiner.

– Enkelt kan man si at vi presses bort fra våre områder med bomber, gull, platina, monstermaster og vindindustri. Jeg frykter at mange av oss – og framtidige generasjoner – ikke vil kunne fortsette med næringen og livet her. Det vil ikke være plass til oss alle hvis alt bygges, sier Per John Anti.

PORSANGER: Like sør for Lakselv ønsker Kingsrose Mining (rød strek) å undersøke mineralforekomstene. Her er også den nye 420 kV-linja planlagt. Forsvarets skytefelt (sort strek) ligger også i samme område.

Skal bidra til det grønne skiftet

Anti har hatt flere møter med det australske gruveselskapet Kingsrose Mining.

I Norge er Elisabeth Gammelsæter fra Sweco selskapets rådgiver. Hun har stor forståelse for reindriftas interesser i området.

Hun gir uttrykk for at Kingsrose Mining vil bidra til det grønne skiftet.

– Selskapet ønsker å gjennomføre og utvikle prosjektet i dialog med samiske interesser. Derfor har man også startet med samtaler med det berørte reinbeitedistriktet, sier hun til NRK.

Også med Sametinget har Kingsrose Mining hatt dialog med helt fra begynnelsen.

Les også Vil ha bærekraftig gruvedrift i nord

Elisabeth Gammelsæter

DIALOG: Elisabeth Gammelsæter i Sweco er rådgiver for Kingsrose Mining i Norge.

Foto: Hallgeir Aunan / NRK

Gull, kobber, kobolt, nikkel, platina og sølv har selskapet rettigheter til å undersøke.

Fra august til oktober ønsker Kingsrose Mining å bore 15 hull i et begrenset område like sør for Lakselv. Direktoratet for mineralforvaltning har sendt søknaden på høring.

Sametinget går imot boring og sier nei til at søknaden innvilges.

– Gruveindustri vil ikke gagne det samiske samfunnet på sikt. Det er viktig å være tydelig allerede nå, men vi skal jo følge planprosessen i denne saken, sier sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR).

Hun sier området er viktig for reindrifta, og at letevirksomhet her vil bli problematisk.

Maja Kristine Jåma

SIER NEI: Sametingsråd Maja Kristine Jåma.

Foto: NSR

– Enhver utsettelse er et problem

Reinbeitedistriktet skal avgi sin uttalelse innen 15. august.

– Vi kommer til å forklare grundig hvorfor vi sier nei, sier Per John Anti.

Ettersom Sametinget går imot søknaden om boring, må saken sendes til Næringsdepartementet. Dette kan føre til forsinkelser for Kingsrose Mining.

– Grunnen til at man ønsker å gjennomføre neste fase ganske raskt, er at det er korte sesonger her nord. Det går mot høst og mørke og høststormer. Reinbeitedistriktet skal også bruke området senere i høst, sier Elisabeth Gammelsæter.

Hun sier at enhver utsettelse er et problem for selskapet.

– Det er en tillatelse man har i en begrenset periode, og man ønsker å få mest mulig ut av den. Hvis man skal vente til neste år, så pådrar man seg lønns- og driftskostnader uten å få avklaring, sier rådgiver Elisabeth Gammelsæter.

Kingsrose Mining opplyste tidligere i år at det kan skapes 500 nye arbeidsplasser i Porsanger dersom de kommer i gang med utvinning.

Reindriftssamer i hele Norge opplever at andre næringer ønsker å etablere seg på områder hvor reinen lever.

Her er noen av historiene NRK har fortalt om tidligere:

Les også Kate presses av det grønne skiftet: ­– Nå er det vi som skal ofres

Kate Utsi

Les også Nytt gullfunn skaper fortvilelse: – Ønsker ikke bråk i fødestuen til reinsimlene

Inga Biret Marja Triumf

Les også Ja til gruvedrift kan bety døden for Elin Kristinas rein

Elin Kristina Oskal

Les også Reineier: – Vindkraftutbyggerne har ikke lært noe av Fosen dommen

Ánde Niillas Utsi

Les også Hevder vindkraftutbygger tilbyr hver enkelt reineier millionbeløp for beiteområder – igjen

John Idar Anti reparerer gjerde

Korte nyheter

  • Tapte i sak om millioner i erstatning for rovdyrskade

    Tirsdag kom Borgarting lagmannsrett med dommen i en sak hvor reineiere fra Reinbeitedistrikt 6 Várjjatnjárga i Øst-Finnmark har gått til sak mot staten ved Klima- og miljødepartementet, skriver rovdyr.org.

    Reineierne, som ikke pålegges saksomkostninger, planlegger å anke til Høyesterett. De mener staten urettmessig har avkortet to millioner kroner i rovdyrskadeerstatning

    Tvisten oppsto da reinflokken fra Reinbeitedistrikt 6 Várjjatnjárga beitet i nabodistriktet lengre enn tillatt, og staten avkortet erstatningen for rovviltskader.

    Retten mener bruddet på reindriftsloven økte risikoen for rovviltskader og støtter statens avkorting.

    Lagmannsretten delte seg i synet på avkortingens omfang, hvor flertallet støtter statens avgjørelse, mens mindretallet argumenterer for delvis avkorting.

    Reineierne Aslak Niilas Smuk og Ante Erik Smuk med advokat Knut Helge Hurum i lagmannsretten i oktober.
    Foto: Svein Egil Hatlevik
  • Cindy Woodhouse Assembly of First Nations nationála hoavdan

    Cindy Woodhouse (40) válljejuvvui duorastaga Assembly of First Nations (AFN) nationála hoavdan, čállá CBC.

    Woodhouse lea Manitobas eret, gos son lea leamaš regionála hoavda.

    Son lohpida garrasit bargat buoredit mánáid dili, ássandili, ekonomalaš ovdáneami, dáhkádusaid ja eará áššiid mat gusket báikegottiide.

    Son lohpida dáid áššiid ovddidit federála eiseválddiide.

    – Kanáda. Dii ehpet sáhte vajálduhttit First Nations olbmuid. Dii viežžabehtet ruđaid min eatnamiin. Dalle fertebehtet maid minguing bargat ovttas buoredit eallindilimet, lohká Woodhouse.

    Assembly of First Nations lea Kanáda eamiálbmot (indián) hoavddaid nationála organisašuvdna.

    Cindy Woodhouse lea nubbi nissonolmmoš, gii jođiha dán organisašuvnna. Vuosttaš lei RoseAnne Archibald (2021-2023).

    Cindy Woodhouse
    Foto: CPAC
  • Sør-Varanger kommune legger ned Samisk Råd

    Kommunestyret i Sør-Varanger kommun vedtok å legge ned Samisk Råd og Klimarådet, skriver Sør-Varanger Avis.

    Vedtaket fikk knapt flertall.

    Mariann Wollmann Magga er leder for Samisk Råd i Sør-Varanger. Hun viser til samarbeidsavtalen med Sametinget og mener at avviklingen av Samisk Råd i praksis er å sable ned grunnlaget for denne avtalen.

    – Samisk Råd er en nødvendig ressurs i vår kommune, som må sies å være en av de hardest fornorskede kommunene i landet, uttaler Wollmann Magga til Sør-Varanger avis.

    Ansiktsbilde av Mariann Wollmann Magga i kofte utendørs
    Foto: Åse Pulk / Sametinget