Hopp til innhold

Frykter at bomber, gull og monstermaster presser dem bort

Per John Anti er ikke sikker på om alle kan fortsette med reindrift. Nå skal det letes etter gull, kobber og platina midt i et livsviktig område for Antis familie i Porsanger.

Per John Anti

FRAMTID: Per John Anti er leder i reinbeitedistriktet som har vår-, sommer- og høstbeiteland i Porsanger.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi er presset fra alle hold, sier 60-åringen mens to smågutter leker ved vannet.

Han er på sommerlandet sitt i Porsanger. Stedet ligger et godt stykke opp på fjellet en mil øst for Lakselv. Om noen uker samles reinen til merking og slakting her.

Ungenes lek får Anti til å smile og le, men han innrømmer at tankene ofte blir dystre.

– Nå skal et australsk selskap inn med borerigg, og vi jobber med å forklare hvor viktig dette området er for oss og hvorfor de ikke kan komme inn. Klimaendringene med nedisede beiter annenhver vinter, gjør akkurat dette stedet enda viktigere for oss, sier han.

Per John Anti er leder for Spiertagáisá reinbeitedistriktet. Sommerbeitene ligger også i Hálkavárri skytefelt hvor blant annet allierte fly trener på bombing.

– Aktiviteten her har økt, og for oss har det blitt mye vanskeligere å ha dyrene våre der. I forbindelse med øvelser blir også området stengt for oss, forteller han.

En ny 420 kV-kraftledning med gigantiske master i regi av Statnett er planlagt gjennom distriktets kalvingsområde.

På østgrensen av reinbeitedistriktet planlegger Grenselandet AS et stort vindkraftanlegg med 100 til 270 turbiner.

– Enkelt kan man si at vi presses bort fra våre områder med bomber, gull, platina, monstermaster og vindindustri. Jeg frykter at mange av oss – og framtidige generasjoner – ikke vil kunne fortsette med næringen og livet her. Det vil ikke være plass til oss alle hvis alt bygges, sier Per John Anti.

PORSANGER: Like sør for Lakselv ønsker Kingsrose Mining (rød strek) å undersøke mineralforekomstene. Her er også den nye 420 kV-linja planlagt. Forsvarets skytefelt (sort strek) ligger også i samme område.

Skal bidra til det grønne skiftet

Anti har hatt flere møter med det australske gruveselskapet Kingsrose Mining.

I Norge er Elisabeth Gammelsæter fra Sweco selskapets rådgiver. Hun har stor forståelse for reindriftas interesser i området.

Hun gir uttrykk for at Kingsrose Mining vil bidra til det grønne skiftet.

– Selskapet ønsker å gjennomføre og utvikle prosjektet i dialog med samiske interesser. Derfor har man også startet med samtaler med det berørte reinbeitedistriktet, sier hun til NRK.

Også med Sametinget har Kingsrose Mining hatt dialog med helt fra begynnelsen.

Les også: Vil ha bærekraftig gruvedrift i nord

Elisabeth Gammelsæter

DIALOG: Elisabeth Gammelsæter i Sweco er rådgiver for Kingsrose Mining i Norge.

Foto: Hallgeir Aunan / NRK

Gull, kobber, kobolt, nikkel, platina og sølv har selskapet rettigheter til å undersøke.

Fra august til oktober ønsker Kingsrose Mining å bore 15 hull i et begrenset område like sør for Lakselv. Direktoratet for mineralforvaltning har sendt søknaden på høring.

Sametinget går imot boring og sier nei til at søknaden innvilges.

– Gruveindustri vil ikke gagne det samiske samfunnet på sikt. Det er viktig å være tydelig allerede nå, men vi skal jo følge planprosessen i denne saken, sier sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR).

Hun sier området er viktig for reindrifta, og at letevirksomhet her vil bli problematisk.

Maja Kristine Jåma

SIER NEI: Sametingsråd Maja Kristine Jåma.

Foto: NSR

– Enhver utsettelse er et problem

Reinbeitedistriktet skal avgi sin uttalelse innen 15. august.

– Vi kommer til å forklare grundig hvorfor vi sier nei, sier Per John Anti.

Ettersom Sametinget går imot søknaden om boring, må saken sendes til Næringsdepartementet. Dette kan føre til forsinkelser for Kingsrose Mining.

– Grunnen til at man ønsker å gjennomføre neste fase ganske raskt, er at det er korte sesonger her nord. Det går mot høst og mørke og høststormer. Reinbeitedistriktet skal også bruke området senere i høst, sier Elisabeth Gammelsæter.

Hun sier at enhver utsettelse er et problem for selskapet.

– Det er en tillatelse man har i en begrenset periode, og man ønsker å få mest mulig ut av den. Hvis man skal vente til neste år, så pådrar man seg lønns- og driftskostnader uten å få avklaring, sier rådgiver Elisabeth Gammelsæter.

Kingsrose Mining opplyste tidligere i år at det kan skapes 500 nye arbeidsplasser i Porsanger dersom de kommer i gang med utvinning.

Reindriftssamer i hele Norge opplever at andre næringer ønsker å etablere seg på områder hvor reinen lever.

Her er noen av historiene NRK har fortalt om tidligere:

Les også: Kate presses av det grønne skiftet: ­– Nå er det vi som skal ofres

Kate Utsi
Kate Utsi

Les også: Nytt gullfunn skaper fortvilelse: – Ønsker ikke bråk i fødestuen til reinsimlene

Inga Biret Marja Triumf
Inga Biret Marja Triumf

Les også: Ja til gruvedrift kan bety døden for Elin Kristinas rein

Elin Kristina Oskal
Elin Kristina Oskal

Les også: Reineier: – Vindkraftutbyggerne har ikke lært noe av Fosen dommen

Ánde Niillas Utsi
Ánde Niillas Utsi

Les også: Hevder vindkraftutbygger tilbyr hver enkelt reineier millionbeløp for beiteområder – igjen

John Idar Anti reparerer gjerde
John Idar Anti reparerer gjerde

Korte nyheter

  • Lea meannudan dieđihanášši

    Guovdageainnu dárkkistanlávdegoddi lea otne meannudan suohkandirektevra dieđihanášši, čállá Ávvir.

    Dárkkistanlávdegoddi čuovvulii čállingotti árvalusaid ja nu ávžžuha lávdegotti suohkanstivrra earret eará váidit vejolaš láhkarihkkumiid ja vuoruhit dárkilis guorahallama dieđihanáššis. Dárkkistanlávdegoddi lasihii vel ovtta čuoggá mas árvalit ahte suohkanstivra mearrida ahte suohkana ehtalaš njuolggadusat ođasmahttojuvvojit.

    Ášši duogáš lea dieđihanášši mas suohkandirektevra Kent Valio balaha ahte máŋga suohkanpolitihkkarat leat seaguhan rollaid ja geahččalan fidnet alcceseaset persovnnalaš buriid.

    Kautokeino kommune-skilt
    Foto: Johan Ánte Utsi / NRK
  • Artista mielas leat doalut dehálaččat

    Odne lágiduvvo «Sápmi på skeiva» doalut Hársttáin. Doaluid ulbmil lea loktet bonju fáttáid sámi servodagas ja lágiduvvo ge bonju kulturjagi oktavuođas.

    Artista Elle Maija Klefstad Bær muitala ahte sutnje leat dákkár doalut hui dehálaččat. Guldal olles jearahallama suinna Veaigesáddagis.

  • Cealká njeallje ukrainalaš guovllu Ruošša guovlun

    Ruošša presideanta Vladimir Putin čađahii bearjadaga áitagiid bákkuin lahttudit stuorra osiid Ukrainas. Stuorra seremoniijas Kremlas vuolláičálle njeallje dokumeantta main bákkuin lahttuda ukrainalaš guovlluid Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja. Ovddalgihtii lea Putin cealkán ahte buot njeallje okkuperejuvvon guovllut leat sorjjasmeahttumat.