Hopp til innhold

Frp: – Granskingskommisjonen vil føre til konflikter

I løpet av kvelden behandler Stortinget saken om granskingskommisjonen om fornorskningspolitikken. Kun regjeringspartiene er imot.

Fremskrittspartiets stortingsreprentant Jan-Henrik Fredriksen mener granskingen av fornorskningen er 150 år for sent ute.

– KONFLIKTER: FrPs stortingsrepresentant, Jan-Henrik Fredriksen, frykter gransking av fornorskningen i Norge vil føre til konflikter.

– Hadde en slik kommisjon kommet for 50-60, 100 eller 150 år siden, så ville det ha vært svært interessant. Men den tiden har gått fra oss, sier Frps stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen til NRK.

Han mener at granskingskommisjonen for fornorskningspolitikken ikke vil føre til forsoning, slik SV håper, men snarere konflikter.

Jan-Henrik Fredriksen

– KONFLIKTER: FrPs stortingsrepresentant, Jan-Henrik Fredriksen, frykter gransking av fornorskningen i Norge vil føre til konflikter.

Foto: Kristin Forland

I stedet for å legge konflikter til sides, så vil en sånn type kommisjon ville være med på å spisse de ulike etniske konflikter i Finnmark.

– Konflikter som vi har hatt altfor mange av, og i altfor mange år. Jeg frykter at den vil være stigmatiserende, både i forhold til den samiske befolkningen, men også i forhold til den kvenske befolkningen, sier Fredriksen.

SV: – Frp vil stå for konfliktene

Stortingsrepresentant Kirsti Bergstø (SV) har ingenting til overs for FrPs argumentasjon. Hun mener det i så fall vil være Frp som vil stå for de konfliktene.

– I så fall vil det være Frp som sørger for det. Det er stort sett Frp som jager opp diskusjonen rundt samiske forhold. Og det er stort sett Frp som har fremmet usannheter om særrettigheter for samer, sier Bergstø til NRK.

SVLM Kirsti Bergstø

VIL RETTE OPP URETT: SVs stortingsrepresentant Kirsti Bergstø tror ikke sannhetskommisjonen vil føre til konflikter.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

Bergstø har sammen med partikollega Torgeir Knag Fylkesnes foreslått opprettelsen av «sannhetskommisjon om fornorskningspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge». Saken behandles på Stortinget i dag.

– Det er ingen grunn til å tro at en sannhetskommisjon skal bidra til større etniske spenninger eller uenighet, eller gi dype sår i Finnmark eller ellers i landet, sier Bergstø.

– Tvert imot, så handler det om se konsekvensene av politikken som har vært ført i dagens lys, og forsøke å rette den opp, sier stortingsrepresentant Kirsti Bergstø (SV).

Sametinget: – Tullprat fra Frp

Sametingsråd Inger Eline Eriksen Fjellgren (Árja) tror Frp er redde for å høre sannheten.

Inger Eline Eriksen Fjellgren lytter på Sametinget

– TULLPRAT: Sametingsråd Inger Eline Eriksen (Árja) mener Frp er redd for sannheten.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

– Og det synes jeg er rart. Jeg tror at det norske folk, som bor i verdens sikreste og fredeligste land kommer til å ta godt imot en slik sannhetskommisjon, sier Fjellgren til NRK.

Hun har tro på at demokratiske Norge vil klare å løse kommisjonsarbeidet uten konflikter.

– Dette er tullprat fra Frp sin side. Jeg stoler på demokratiet i Norge, og at vi kommer til å klare gjennomføre dette uten konflikter, sier Eriksen.

Stortinget behandler saken i dag

Formålet med kommisjonen vil være å granske virkningene av den godt over hundre år lange assimileringspolitikken som den norske stat førte for å fjerne det samiske i Norge.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen kom med sin anbefaling til Stortinget for én uke siden.

Der komiteen kommer med følgende forslag til beslutning:

«Stortinget ber presidentskapet om å utarbeide forslag til mandat for kommisjonen, dens navn og sammensetning.»

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK