Bjørnebestanden i Nord-Europa er i vekst og det er også et bra genetisk mangfold blant bjørnene i Nord-Norge, Finland og Russland. Det viser doktorgradsforskningen til Alexander Kopatz, som har studert genetikken hos brunbjørnstammene lengst nord i Europa.
Rovdyrbestandene i Europa gikk kraftig tilbake i mange år, og forskerne var bekymret for at flere arter ville bli utryddet. Men i det siste har antall brunbjørn økt, og bestanden er i ferd med å hente seg inn igjen, skriver Bioforsk.
Russisk bjørn i Finland
Alexander Kopatz som nylig publiserte en vitenskapelig artikkel om temaet, har i sin forskning undersøkt hvor stor kontakt det er mellom de ulike bjørnestammene lengst nord.
Han har ønsket å avdekke det genetiske mangfoldet og dermed kunne si noe om overlevelsesraten til brunbjørnene. I sitt arbeid har forskeren blant annet samlet inn og undersøkt nærmere 4000 prøver av bjørnebæsj i flere år.
Kopatz slår fast at brunbjørnen i Nord-Europa kan deles inn i flere undergrupper basert på genetikk. Mens det er god utveksling av bjørner mellom Sør-Finland og Vest-Russland, der bamsefar søker sin make oftere utenfor sitt territorium, er utvekslingen liten mellom de andre bestandene i de landene.
I Finland, utenom grenseområdene mot Russland, var bjørnen nærmest utryddet tidligere.
– Vi har analysert bjørnens vandringsmønster, som viser at det er svært stor migrasjon av bjørn fra Russland til Finland. Det østlige genet har dermed hatt mye å si for at bestanden i Finland igjen har tatt seg opp, sier Kopatz.
- Les også:
- Les også:
Lite kontakt
Prøver fra bjørnestammene i Norge og Sverige viser også svært liten genetisk innblanding fra de russiske bjørnene, og det er også svært lite vandring av bjørn fra Finland til disse landene.
Forskerne konkluderer med at bjørnestammen i disse to landene har klart seg bra uten østlig migrasjon. Likevel viser bjørnebestanden i Nord-Norge et stort genetisk mangfold. Bjørneforskningen viser også at den største migrasjonen av bjørn har skjedd fra sørlige områder i Europa mot nord.