Hopp til innhold

Friluftsjenter får et eget blad

De fire jentene ble lei av å bare lese om menn i jakt- og fiskeblader og fant ut at de må begynne å skrive selv.

Arctic Femme redaksjonen

Redaksjonen i Arctic Femme består av Linda Øverli Nilsen fra Kautokeino, Nina B. Myrlund fra Mo i Rana, Mona Mader fra Oslo og Carina Samuelsen fra Fredrikstad.

Foto: Arctic Femme

I spissen for jentene står Linda Øverli Nilsen fra Kautokeino. Hun står på døgnet rundt for at de skal klare deadline til første utgivelse.

HØR/GULDAL: Redaktør i Arctic Femme, Linda Øverli Nilsen

Etter planen skal det landsdekkende jakt- og fiskemagasinet  Arctic Femme være i butikkhyllene rett før påske.

– Vi analyserte jakt- og fiskebladene, og fant ut at det bare er 9 % av innholdet som er om kvinner. Det syntes vi var for lite og bestemte oss for å skrive om og for kvinner selv, forteller Øverli Nilsen.   

Sminkefritt 

– Vi satser på å skrive for jenter som fra 15 år og oppover. Man kan jo si at alle de som klarer å komme seg ut i naturen er i målgruppen vår, sier Øverli Nilsen.  

Hun forteller at de kommer til å skrive om friluftsliv på alle nivåer, enten det er om kvinner som lever av naturen som næring eller som bare liker å gå seg en tur til fjells og er friluftsinteresserte. Det som kommer til å være helt fraværende i bladet, er stoff om sminke og slanking. 

– En ting som skiller oss litt ut fra andre friluftsblader, er at vi ikke tar for gitt at alle kan bruke kart og kompass, GPS eller fyre bål. Vi tilbyr litt mer grunnleggende og elementære ting, så leserne kan lære seg ting de kanskje ikke behersker så godt, sier Øverli Nilsen.   

Linda Øverli Nilsen

Kauto-jenta Linda Øverli Nilsen er med på å starte opp Norges første friluftsblad for jenter.

Foto: Anette Niia / NRK

Om reindrift i første nummer

Redaktøren forteller at de kommer til å skrive om veldig mye forskjellig, som fjellklatring, kiting, paragliding, men også næringer som jordbruk, fiske og reindrift.

– I det første nummeret er det en reportasje om en jente i Kautokeino som er reindriftsutøver. Dette vil være den første i serien vår om kvinner som har naturen som næring, foteller Øverli Nilsen.

Noe for alle

Arctic Femme skriver ikke bare om Finnmark, bladet kommer til å ha stoff fra hele landet. I det første nummeret er det også et portrett med Cecilie Skog, som er en av de få kvinnene i Norge som har klatret opp Mount Everest.

– Jeg tror vi kommer til å noe for enhver smak i bladet, sier Øverli Nilsen. Hun minner om nettsiden Arctic Femme , der publikum kan delta aktivt, ved å skrive om turer og legge inn bilder etterhvert, forteller Øverli Nilsen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK