Anayas oppdrag har vært å samle informasjon om hvordan situasjonen for urfolk er i USA, og i hvilken grad USA implementerer FNs urfolksdeklarasjon om urfolks rettigheter i lovgivning og politikk.
USA har, etter først å ha vært blant de fire som stemte mot, underskrevet deklarasjonen.
Selv om spesialrapportørens endelige rapport ikke vil være ferdig før i høst, har James Anaya allerede konkludert med at USA ennå ikke har tatt det endelige oppgjøret med sin historie overfor sine egne urfolk.
Fremmedgjort i sitt eget land
Den historiske uretten er noe urfolk i USA bærer med seg, og som danner bakteppet for mange av problemene.
Urfolk føler seg fremmedgjort i det amerikanske samfunnet, de føler et tap i forhold til egen kultur, og tap av egen verdighet. Dette står i sterk kontrast til de verdier USA selv hevder er fundamentale i det amerikanske samfunnet: at det amerikanske samfunnet er bygget på en inkludering av alle kulturer.
Artikkelen fortsetter under bildet
Illustrasjonsbilde: Urfolk kjemper for rettigheter.
Foto: Astrid Rommetveit / NRKI løpet av tolv dager har Anaya besøkt ulike delstater, hatt møter med – og konsultert - urfolksrepresentanter og organisasjoner, hatt møter både med føderale og delstatsmyndigheter, og ikke minst: lyttet til urfolks egen historie.
Historiene Anaya fikk høre bærte preg av elendighet.
Fattigdom, sosiale problemer, helseproblemer, lavt utdanningsnivå, konflikter, vold, tapet av språk, av tradisjoner og tradisjonelle strukturer, tap av land og ressurser, avtalebrudd og rasisme representerer noen av problemene.
- Les også:
Viktig å forsones
I et intervju med avisen Indian Country sier Anaya at det vanskelig lar seg gjøre å løse alle problemene uten at USA tar et oppgjør med sin historie overfor urfolk.
Slike oppgjør kan ha mange former. Et godt eksempel er forsoningsprosessen i Sør-Afrika etter apartheidsstyret, og Anaya bruker nettopp ordet «reconciliation» - forsoning - som det sentrale i oppgjøret om historien. Man skal forsones.
Det fordrer likevel at urfolkenes egen historie blir kjent – og anerkjent. Det fordrer at urfolk blir lyttet til, og det fordrer en vilje til å velge andre veier der det er nødvendig. Det fordrer et reelt partnerskap mellom urfolk og majoritetssamfunnet. Dette er poengene Anaya ønsker å få frem.
Obama får råd
FNs spesialrapportør for urfoks rettigheter legger altså frem sin endelig rapport i høst, og mest spennende blir det å se hvilke konkrete anbefalinger han har i sin rapport.
Det var et stort skritt for Barack Obama å anerkjenne urfolksdeklarasjonen, og snart får han altså råd James Anaya om hvordan USA kan etterleve innholdet i denne.
