Hopp til innhold

Freder områder for å øke rypebestand

– Grunntanken er at man freder de beste områdene, slik at disse område produserer overskudd til de omkringliggende områdene. Og at man da høster av overskuddet ved å jakte i avgrensede områdene, sier seniorkonsulent Einar J. Asbjørnsen i FeFo.

Rype i draktskifte
Foto: Øivind Skaret

GULDAL: Rievssatháldašanprošeakta

Vil man kunne høste mer av en rypebestand dersom man lar de beste områdene være i fred? Det er noe man vil finne ut av i et nasjonalt rypeforvaltningsprosjekt, som også Finnmarkeiendommen (FeFo) er med i.

Freder de beste områdene

Som en del av prosjektet har FeFo opprettet fire jaktfelt i i Kautokeino og Porsanger. Det vil ikke være dagskvote i jaktfeltene. Eneste regulering vil være fredning av de antatt beste produksjonsområdene i to av jaktfeltene.

Jaktfelt Kjæs med fredet område i lyseblått
Foto: fefo.no

I Porsanger gjelder det jaktfeltene Leirpollen og Kjæs, og i Kautokeino er det Spielgajávrrit og Čunučearru. Det er ikke dagskvoter i disse jaktområdene. Eneste regulering er en fredning av de antatte beste produksjonsområdene i jaktfelt Čunučearru og Kjæs.

– Å frede de beste lokalitetene i et jaktområde for å se om man da kan høste mer rype ved bare å bruke en fredning av de beste områdene som eneste reguleringsmekanisme, det er målet, sier Asbjørnsen.

Istedefor jaktkvoter

– Målet er å finne ut hvilke effekt refugier har, om det er noe vi kan bruke i forvaltning videre. Det vil jo være i stedenfor å sette en dagskvote på for eksempel 3 ryper så sier vi at disse myrene er fredet, og at andre steder kan man jakte.

Styret i Fefo har bestemt at prosjektet skal vare til 2010.

Korte nyheter

  • Stuorradiggi jienastii boanddaid dienasáššis

    – Bohtosa birra sáhtán dadjat ahte dál livčče ášši ovdáneamen buoret guvlui, lohká Norgga boanddaidsearvvi jođiheaddji Bjørn Gimming NRK:ii.

    Stuorradiggi mearridii ahte boanddaid jahkásaš bargodiibmolohku galgá leat 1750 diimmu. Ovdal lei diet lohku 1845. Dien logu mielde rehkenastet eiseválddit boanddaide dietnasa. Boanddaid gáibádus lei ahte dien logu galget njeaidit 1700 diibmui.

    Earret eará leat boanddat ákkastallan dan láhkai ahte ii leat rehálaš gáibidit ahte boanddat galget bargat eanet go earát, ovdalgo ožžot seamma bálkká.

    Boanddat ja eanadoalloministtar Geir Pollestad ledje maid dáhtton stuorradikki eanetlogu sihkkarastit ahte boanddat moatti jagi geažes ožžot buoret bálkká nu ahte boanddat eai galgga dinet unnit go earát.

    Ráđđehusbellodagat ja opposišuvdnabellodagat Norggas leat moadde beaivvi juo digaštallan boanddaid dietnasa. Seammás leat boanddat miehtá Norgga boahtán Osloi miellačájehemiide.

    Bønder
    Foto: Stine Bækkelien / NRK
  • London-musiedja sáme dájdav oasstá

    Les på norsk.

    Nasjåvnålasj musiedja ådåájggásasj dájddaj Storbritannian, Tate Modern London, la sáme ja inuihtta dájdav oasstegoahtám.

    Dav almot Artnews næhttabielenis.

    Dálla ájggu fåndav ásadit mij niellja jage ájgegávdan galggá nuorttaguovlo dájddaoasstemijt ruhtadit.

    – Veneziabiennalen jage 2022 maŋŋela la berustibme lassánam sáme dájddaj, javllá direkterra Nasjåvnålasj musiedja Oslon Karin Hindbo næhttabælláj.

    Tate Modern almot vuostasj sáme dájdav mav li oasstám, la Outi Pieskia dájdda «Guržot ja guovssat/Spell on You!» (2020). Sån la dán tjadá vuostasj dájddár gæssta musiedja l dájdav oasstám.

    Pieski dálla vuosádallá ietjas dájddagijt Tate St. Ivesan Cornwallan. Pieskia dájdda vuoseduvvá Tate St. Ives musiejan moarmesmáno 6. bæjvváj.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli
  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.