Hopp til innhold

- Demonstrasjonen vil få folk til å forstå

Ungdommene som arrangerte demonstrasjonen, får full støtte av sametingstopper.

VIDEO: - Kulturen vår misbrukes

VIDEO: Demonstrasjon i Rovaniemi

Ol-Johan Gaup.
Foto: Eilif Aslaksen

Aili Keskitalo og Geir Tommy Pedersen

Aili Keskitalo mener demonstrasjonen kan få fokus på misbruken av samisk kultur i turistindustrien.

Foto: Eilif Aslaksen

Et sted mellom 300 og 400 personer deltok i marsjen mot den finske turistindustriens bruk av samiske symboler og kultur.

HØR: Demonstrasjonen i Rovaniemi

Demonstrasjonen foregikk fredelig for seg. Rovaniemi-politiet fulgte marsjen inn til sentrum.

LES OGSÅ: Brenner ikke kofter

(Saken fortsetter under bildet).

Demonstrasjonen i Rovaniemi, Lordi-torget

Demonstrasjonstoget gikk til Lordi-torget midt i Rovaniemi-sentrum.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Støtter ungdommene

Flere sametingspolitikere fra Norge deltok i markeringen i ettermiddag.

- Jeg støtter disse ungdommen fullt ut. Vi må forklare omverdenen hvorfor det er galt å tjene penger på samisk kultur uten at vi får nytte av det, sier tidligere sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) som selv gikk i demonstrasjonstoget.

Flere andre sametingspolitikere fra Norge, Sverige og Finland deltok. Både sametingspresident Egil Olli og Marianne Balto har reist fra Rovaniemi på grunn av andre møter.

- Jeg skulle gjerne sett at presidenten også hadde vært her, men han har nok andre ting å gjøre også, sier Keskitalo.

- En del av politikken

Hun mener demonstrasjoner også er en del av politikken og en del av demokratiet.

- Det kan av og til være effektivt å vise hva man mener. Jeg håper folk i Finland nå spør seg; hva er dette for noe. Nettopp dette spørsmålet vil være veldig nyttig, og da vil folk skjønne at vi vil ha kontroll over vår egen kultur, sier Keskitalo.

Se flere bilder fra demonstrasjonen

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK