Hopp til innhold

– Samisk trenger sterke kjerneområder

Fraflyttingen fra samiske områder skaper utfordringer for språket, sier språkprofessor Øystein Vangsnes.

Samenes nasjonaldag i Kautokeino

Barna som blir med på flyttelasset, kan slite med å beholde det samiske språket. Illustrasjonsbilde.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Flyttestrømmen fra samiske kjerneområder skaper nye utfordringer for det samiske språket. Dette sier Øystein Vangsnes, professor i språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

Trues utenfor de samiske områdene

Ved at flere flytter fra de samiske områdene til steder hvor språket ikke står like sterkt, gir dette særlig utfordringer for barna som er med i flyttelasset. Ifølge ham er det avgjørende at barn får tilstrekkelig opplæring i samisk språk.

Øystein Vangsnes

Språkprofessor Øystein Vangsnes.

Foto: Lars Nes

En vil risikere at språket står svakere hvis det ikke blir gitt et godt tilbud i områdene de samiske familiene flytter til.

Vangsnes sier at man ofte ser at språkkunnskapene blant barn svekkes, hvis opplæringen ikke er godt nok. Ved at mange flytter til sentrale strøk og store bykommuner, blir det også færre arenaer for det samiske språket. Dermed får barna også færre samiske impulser, sier han.

Språket er avhengig av den oppvoksende generasjon

- Språkets eksistens og utvikling er i stor grad avhengig av den oppvoksende generasjon, sier Vangsnes.

Derfor mener han at man må ta den demografiske utviklingen med fraflytting på alvor.

Han forteller at de voksne også får et mindre miljø å bruke språket sitt på, men sett i et lengre perspektiv, så er det den oppvoksende generasjonen som er viktig for språkets fremtid og utvikling.

I hvor stor skala må fraflyttingen skje for at det skal ha konsekvenser for språkets utvikling?

- Det må være dramatisk frafytting før det går hardt utover språket. Jeg har ikke noen absolutte tall, men det er klart at utviklingen også skaper utfordringer for samisk språk. Dette må tas på alvor, sier han.


Språket trenger kjerneområder

Hvis det blir færre samisktalende i de samiske kjerneområdene, så blir også språket som helhet automatisk mer utsatt, sier Vangsnes og viser til den seneste debatten om fraflytting fra samiske kommuner.

Dette gjelder spesielt hvis innflytterne i disse kommunene ikke behersker det samiske språket, mener han.

Det er viktig at det finnes kommuner som Karasjok og Kautokeino hvor språket står sterkt. For språkets eksistens er det viktig og nødvendig å ha noen kjerneområder.

Øystein Vangsnes

Vangsnes trekker paralleller til nynorsk, som står særlig sterkt i Sogn og Fjordane. Han mener at eksistensen av disse kjerneområdene for nynorsk er avgjørende for fremtiden til språket, når nynorsk forsvinner i byene.

Således mener Vangsnes at det er viktig at det finnes områder hvor samisk står sterkt, for at språket skal kunne utvikle seg i fremtiden. Vangsnes mener derfor det er alvorlig for språket, hvis samiske områder fraflyttes i større grad.

Korte nyheter

  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget