Emilie (22) syns det er vanskelig å ha tillit til regjeringen

1. juni i år ble en 700 sider lang rapport med historier fra fornorskningen overlevert til Stortinget.

Rapporten er en historisk bestilling gjort av Stortinget, med mål om forsoning med samer, kvener, norskfinner og skogfinner etter en lang tid med fornorskingspolitikk.

Men selv om forsoningsarbeidet slår sprekker og mange tar til orde om manglende tillit til regjeringen, slukkes ikke kampånden.

– Man må se litt på de tingene som gjør det fint å være same. Som fellesskapet, som vi har sett veldig godt etter Fosen-aksjonene, sier leder i den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh, Emilie Madelen Biti-Jessen.

– Svekker håpet

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) mener det eneste håpet for forsoning er å stoppe turbinene på Fosen.

– Det svekker håpet og muligheten til dialog. Det ødelegger hver eneste prosess vi har. Og så lenge menneskerettsbruddet får pågå, så får vi utfordringer i politikken ellers, sier Muotka.

Det fins ingen annen løsning, slår hun fast. Store saker med store uenigheter gjør det vanskelig å ha tillit, ifølge Muotka.

– Det er utfordrende. Noen av avgjørelsene som blir tatt, kan ødelegge våre muligheter.

Vil inkludere i viktige avgjørelser

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) har også deltatt i panelsamtaler om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport under Arendalsuka.

– Mange unge samer og samer generelt forteller om svekket tillit til regjeringen. Hva tenker du om det?

– Da er det viktig at vi tar både kommisjonsrapporten på alvor, og også den dialogen sametingspresidenten inviterer til, sier Jaffery til NRK.

Jaffery ble valgt til å lede Stortingets arbeid med Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Det arbeidet fikk hun lede i hele tre uker og én dag, før hun ble kultur- og likestillingsminister.

Hun har også vært medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen og kjenner godt til arbeidet med Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Ministeren forteller om mange samtaler med sametingspresidenten om viktigheten av å ivareta det samiske.

– Og også å inkludere den samiske befolkningen i viktige avgjørelser. Det kommer jeg til å være opptatt av når vi diskuterer kunst og kultur som kulturminister.

Ønsker forhåndssamtykke

Amnesty Norge, Sverige og Finland har foreslått forhåndssamtykke. Det vil si at regjeringene må ha samers tillatelse før inngrep blir vedtatt.

Sametingspresidenten støtter forslaget. Free, Prior and Informed Consent, noe som er brukt i en rekke andre urfolksområder.

Det gir muligheten til å være med i diskusjoner før noe det blir vedtatt.

– Jeg syns det prinsippet er en mulig løsning, hvor vi kan finne fram til løsninger. Men det er nok ikke en enkel oppgave, det må jeg innrømme, sier Muotka.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) avviser ikke forslaget.

– Vi må ha en forhåndsorientert samtykke eller en skikkelig god dialog når vi nå skal gjøre de konkrete grepene, som eksempelvis Melkøya, sier han.

– Vanskelig å ha tillit

Emilie forteller at hun tror forsoningsarbeidet vil ta tid, men at det er mulig å oppnå.

Hun mener det er avgjørende at hele Norges befolkning vil ta del i det.

– Dette er et arbeid hvor både majoritetsbefolkningen og de gruppene rapporten omfatter må samarbeide om og sette seg inn i hvis vi skal klare å oppnå forsoning.

Likevel syns hun det er vanskelig å ha tillit til regjeringen slik situasjonen er nå.

– Jeg synes det er vanskelig å ha tillit til en regjering som ikke kommer med konkrete tiltak for å få slutt på det pågående menneskerettighetsbruddet i Norge, poengterer organisasjonslederen.