Hopp til innhold

Forvirring om slamutslipp i Repparfjord

Hvor finmalt gruveavfallet blir skaper forvirring etter at Nussir ASA kom med nye tall i mai. – En feil, sier gruveselskapets direktør.

Rørtrasé

Gruveselskapet Nussir ASA har kommet med dobbeltinformasjon om hvor store partiklene i de planlagte slamutslippene i Repparfjord vil bli. Kartet viser plasseringen av Nussirs planlagte, 3 km lange utslippsrør. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har regulert 8,5 kvadratkilometer av Repparfjorden til sjødeponi.

Foto: Skjermdump fra Nussir-notat

Dermed skaper gruveselskapet forvirring rundt hvordan partikkelskyene, det vil si svevestøvet, fra det planlagte utslippet vil bevege seg i fjorden.

I Nussirs tre år gamle konsekvensutredning ble den gjennomsnittlige partikkelstørrelsen i gruveslammet oppgitt til å være nesten dobbelt så store som i et notat de i mai sendte til Miljødirektoratet.

Kan få betydning for spredningen


I konsekvensutredningen er partiklene oppgitt til å være på mellom 40-45 µm, som uttales my. Dette tilsvarer en partikkelstørrelse på 0,040-0,045 millimeter.

Men i notatet som gruveselskapet sendte Miljødirektoratet i mai, etter at kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner godkjente reguleringsplanen, oppgir Nussir selv at den gjennomsnittlige størrelsen på partiklene i gruveavgangen vil være 26 µm.

Det vil si nesten halvparten så små.

Dette er betraktelig mer finmalt enn det som tidligere er oppgitt, og kan få avgjørende betydning for hvordan fremtidig gruveavfall kan spre seg i Repparfjord. Konsekvensutredningen er grunnlaget for Nussirs utslippssøknad, som nå skal avgjøres av Miljødirektoratet.

Fare for mer «svevestøv»

– Dersom partikkelstørrelsen på 0,026 millimeter er riktig, betyr det at avfallet vil være betraktelig mer finmalt enn det som er fremkommet i konsekvensutredningen, sier Terje van der Meeren, fiskeribiolog ved Havforskningsinstituttet.

Terje van der Meeren

Dersom informasjonen i det siste Nussir-notatet er riktig, betyr det at de planlagte utslippene i Repparfjord kan bli mer finmalt, sier fiskeribiolog Terje van der Mereen.

Foto: Privat

Resultatet vil i så fall være at en større andel av avfallet enn tidligere antatt vil kunne forekomme som «svevestøv» i vannmassene, utdyper biologen.


– Med mulighet for en langt større spredning fordi små partikler synker saktere.


Han understreker at Havforskningsinstituttet i sine høringsuttalelser har forholdt seg til partikkelstørrelsen som er oppgitt i konsekvensutredningen.

– Har gjort en feil

Når NRK Sápmi konfronterer gruveselskapets direktør Øystein Rushfeldt med partikkelstørrelsen fra i våres, sier han at tallene fra notatet som ble sendt til Miljødirektoratet ikke er riktige.

– Det har blitt gjort en feil i det siste notatet vi sendte. Det er partikkelstørrelsen som er oppgitt i konsekvensutredningen som er den riktige. Vi skal umiddelbart korrigere feilen, sier Rushfeldt.

Øystein Rushfeldt

Det har blitt gjort en feil i notatet, sier Øystein Rushfeldt, administrerende direktør i Nussir.

Foto: Bente Bjercke

– Men du ser at dette tallspriket skaper forvirring om hva som er korrekt?


– Selvfølgelig, men det har ikke vært intensjonen fra vår side, sier direktøren, og forklarer at notatet er ment som en oppsummering.


Etter at NRK Sápmi tok kontakt med Rushfeldt, så har han sendt korrigering til Miljødirektoratet. Nå er partikkelstørrelsen oppført med samme tall som i konsekvensutredningen, nemlig 40-45 µm.


Havforskningsinstituttets fiskeribiolog Terje van der Meeren kan konstatere at Nussir har rettet opp i notatet, etter at de ble kontaktet av NRK.

3 km langt utslippsrør

Av notatet fremgår det at utslippsledningen vil være ca. 3 km lang, og vil bestå av en kombinasjon av noen hundre meter lange rør på land og rør på fjordbunnen. Den siste delen av utslippsrøret vil være en flyteledning ut til utslippspunktet ved Markopneset.

Ifølge notatet er utslippsdypet angitt til å ligge på 30 - 50 meters dybde.

Gruveslammet som Nussir har søkt om å slippe ut i den nasjonale laksefjorden består av både tunge og lette partikler, såkalt svevestøv. De tyngste partiklene vil synke raskt til bunns, men de lette partiklene vil fraktes rundt i fjorden av strømmer og tidevann før de til slutt når bunnen.

Nye strømmodelleringer?

Havforskningsinstituttet har tidligere rettet skarp kritikk mot strømmodelleringen gruveselskapet og Akvaplan-niva har brukt i konsekvensutredningen.

Modelleringen skulle vise hvordan partiklene fra gruveavfallet vil spre seg i fjorden. De nye og uavhengige vurderingene som Miljødirektoratet har hentet inn fra SINTEF og Det Norske Veritas GL i forbindelse med behandlingen av Nussirs utslippssøknad støttet opp under kritikken om at strømmodelleringen har betydelige mangler.

Miljødirektoratet har sagt at de vil avgjøre Nussir utslippssøknad i inneværende år.

Seksjonssjef i Miljødirektoratet Harald Sørby opplyser at de har bedt Nussir om en kommentar til kritikken fra SINTEF og DNV GL på strømmodelleringen som tidligere er blitt gjort i Repparfjord.

– Så langt har vi ikke konkludert om skal gjøres nye målinger i fjorden eller ei, skriver Sørby i en e-post til NRK Sápmi.

Harald Sørby.

Seksjonssjef i Miljødirektoratet Harald Sørby, sier at det ikke er konkludert om det skal gjøres nye målinger eller ikke.

Foto: Bente Bjercke

Korte nyheter

  • Forventer ikke mer til sametinget

    Nordkalottfolket har ingen forventninger til at Sametinget vil få økte midler over statsbudsjettet for neste år.

    – Regjeringa har avlyst Hurdalsplattformen og alle lovnader der, vi har energikrise, og Europa er i en krigsøkonomi, og mange vil få det kjempetøft fremover, derfor forventer jeg ikke økning neste år, sier Toril Bakken Kåven, parlamentarisk leder for Nordkalottfolket på Sametinget. Om det skulle komme en økning så tar Toril Bakken Kåven det som en stor seier.

    – Det viktigste man kan gjøre for det samiske samfunn nå, er å bygge opp forsvaret i nord, kutte ut elektrifisering av Melkøya og sikre oss stabile priser på strøm og drivstoff fremover, som kan avhjelpe alles økonomi, skriver Bakken Kåven i en e-post til NRK.

    Parlamentarisk leder for Nordkalottfolket mener de kan gjøre mye internt med budsjett på sametinget.

    – Vi bruker altfor mye penger på oss selv og har sprengt plenumsbudsjettene med svært ineffektive møter, det kommer vi til å gi innspill til, uavhengig av hva som kommer fra regjeringen. Toril Bakken Kåven mener måtehold er en dyd man bør bli flinkere på alle sammen, nå når vi vet at tidene er vanskelige.

    Toril Bakken Kåven
    Foto: Nils-John Porsanger / NRK
  • Elle Sofe Sara vuittii Kritiker-bálkkašumi

    Sámi koreográfa Elle Sofe Sara oaččui Kritikerprisen 2022 dansun-bálkkašumi. Son vuittii bálkkašumi bihttán «Vástadus eana – The answer is land». Bálkkašupmi juhkkojuvvui Oslos ja lea «norsk kritikerlag» geat juhket bálkkašumi.

    Jury árvvoštallamis deattuhit ahte bihttáin nákce Sara ja su mielbargit bihttás čájehit olbmuid gullevašvuođa ja sajádaga servvodagas. Dánsuma bokte govviduvvo movt olmmoš ge sáhttá vásihit ahte massá oadjebasvuođa eallimis ja maid movt olmmoš ohcala gullevašvuođa eallimis.

    Dát dovddut leat erenoamáš áigeguovdilat vel dán váttis áiggis máilmmis, deattuvvui bálkkašumi geigemis.

    – Lea stuorra gudni oažžut bálkkašumi ja son juogada dan buohkain geat leat bargan bihttáin, logai Elle Sofe Sara.

    Son lohká iežas leat giitevaš go son eallá dakkár guovllus máilmmis gos lea friddjavuohta ja gos son dáidagiin beassá dákkár dovdduid čájehit.

    Elle Sofe Sara lea maid giitevaš go oaidná ahte dáidda mearkkaša olu olbmuide, erenoamážit dán váttis dilis mii lea dál.

    Vuoitu lea dáiddá maid Tom Gundersen lea ráhkadan.

    Elle Sofe Sara
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Olu sámegielladoaimmat Suorttáin

    Suorttáin, Nordlánddas lea Bárru giellabáikkis olu doaimmat dán čavčča ja skábma. Dáppe besset Luofoahta ja Viestterállasa sámi deaivvadit ja oahpahallat hállat sámegiela, seammás go doddjojit. Mánáide lea maid stohkan ja sámegiel eahkedat.

    – Gáfestallan lea duorastagaid gos sii geat beroštit sámegielas deaivvadit. Sis lea maid duddjon, sálbmaeahket, filbmaklubba nuoraide ja stoahkan eahkedat mánáide, muitala Anne Pedersen, Báru prošeaktajođiheaddji.

    Anne Pedersen, prosjektleder i Bárru
    Foto: Mathis / Eira