Hopp til innhold

Forventer statlige penger for å kunne «rømme» fra mugg, lekkasjer og helsefarlige forhold

Klokken 10 legger regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2018. Minst to samiske institusjoner har i årevis ventet desperat på penger til nye bygg. – Håper vi i dag kan feire, sier direktør.

Birgitta Fossum inspiserer lekkasjeskader på Saemien Sijte

SE VIDEO: NRK fikk tidligere i høst en omvisning av senterdirektør Birgitta Fossum på det sørsamiske kultursenteret og museet «Saemien Sijte» på Snåsa. Senteret er etter 31 år i en noe stusslig forfatning, mildt sagt. (Video: Even Langmo. Redigering: Tor-Emil Schanche/NRK).

Birgitta Fossum

LENGTER ETTER NYE LOKALER: Direktør Birgitta Fossum ved det sørsamiske museet og kultursenteret på Snåsa, «Saemien Sijte», er i disse dager på sametingsbesøk i Karasjok i anledning sametingsåpningen. Der høster hun forståelse for nye lokaler, men nytt bygg til senteret er Kulturdepartementets bevilgningsansvar.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Vi har ventet så lenge og gjort alt vi har fått beskjed om, at nå regner jeg med at vi får penger slik at vi kan gå i gang med bygging i løpet av neste år, sier Birgitta Fossum.

Kostnadsrammen for nytt bygg til Saemien Sijte på Snåsa i Nord-Trøndelag er på 140 millioner kroner, hvorav 30 millioner allerede er bevilget til forprosjektering og utredninger.

Men såkalt oppstartsbevilgning, altså penger til å gå i gang med selve byggingen, har latt vente på seg.

Det var derfor en smule oppgitt museumsdirektør som tidligere i høst ga NRK en omvisning på senteret som bærer preg av uutholdelig plassmangel, mugg, råte og helseskadelig radongass.

Kontorlokaler i form av brakker, ved Saemien Sijte

«KONTORLOKALER»: Brakkene utenfor Saemien Sijte har i lengre tid fungert som provisoriske kontorer for de ansatte. Disse brukes vanligvis og normalt på midlertidige byggeplasser. Senteret på Snåsa i Nord-Trøndelag har jobbet for nytt bygg siden midten av 80-tallet.

Foto: Even Langmo

Utålmodighet på bristepunktet hos teater-«fjøs»

Det samiske nasjonalteatret «Beaivváš» er en annen institusjon som de siste årene har eksistert under kummerlige forhold.

Forholdene hvor teatret holder til, fikk Aps Helga Pedersen til å «døpe» lokalet for et fjøs.

– Etter tiårs hardt arbeid er tiden overmoden for at landets politiske lederskap skjærer gjennom om nytt bygg til Beaivváš, skriver nasjonalteatret i en pressemelding i forkant av fremleggingen av statsbudsjettforslaget.

Høyres Frank Bakke-Jensen har imidlertid i høst vært i Kautokeino og spredd optimisme, da han lovet et nytt fellesbygg for teatret og den videregående skolen i bygda.

Et nybygg har ifølge Kunnskapsdepartementet en kostnadsramme på 140 millioner kroner.

Muggsopp og vannlekkasje i kulturhuset i Kautokeino

UVERDIGE TEATERFORHOLD: Kulturhuset i Kautokeino, hvor det samiske nasjonalteateret Beaivváš har sitt hovedsete i dag, har i lengre tid vært i ugunstig stand. I likhet med Saemien Sijte, er det mugg, råte og lekkasjer som her har rådet.

Foto: Jan Öqvist

Hvor mye får Sametinget?

Det er også knyttet statsbudsjettforventninger til samiske institusjoner og formål som blant annet:

Og selvfølgelig, sist men ikke minst:

  • Hvor mye regjeringen foreslår at Sametinget skal få fra staten til drift og til ulike samiske språk-, kultur- og samfunnstiltak.
Kongen og kronprinsen i Sametinget

HVOR MYE PENGER TIL DENNE SAL?: For 2017 krevde Sametinget i underkant av 668 millioner kroner, min fikk rundt 458 millioner. For 2018 krever Sametinget rundt 663 millioner kroner, men får nok ei heller denne gangen fullt så mye som Sametinget ber om. Her fra gårsdagens åpning av det 8. sameting som Kong Harald stod for.

Pessimist

Eirik Larsen

FORVENTER IKKE PENGEDRYSS AV MONN: Som tidligere mangeårig ansatt ved Kommunal- og moderniseringsdepartementets Same- og minoritetspolitisk avdeling, kjenner Eirik Larsen svært godt til Stortingets og regjeringens statsbudsjettprosesser. Som nåværende leder av Samerådets menneskerettighetsavdeling følger han statsbudsjettfremlegget med dempede forventninger.

Foto: Jenna Rasmus / NRK

Eirik Larsen i Samerådet tviler på at det blir noe «pengebonanza» å finne i regjeringens statsbudsjettforslag, overfor samiske språk- og kulturtiltak.

– De siste årene har det jo ikke vært noe økninger til samiske formål, men heller en realnedgang.

– I tillegg har det nettopp vært en valgkamp der det er blitt lovet mye, ikke bare i samepolitikken, men også på andre områder. sier Larsen.

Han peker på at statsminister Erna Solberg tydelig har signalisert «magrere år» fremover, og har varslet en stram økonomisk politikk.

– Jeg er derfor litt pessimistisk, sier Samerådets avdelingsleder.

Slitne museumsansatte

Dersom nybygg for Saemien Sijte ikke er oppført på statsbudsjettet, kan ikke museumsdirektøren skjule sin skuffelse.

– Da må vi atter en gang brette opp ermene og jobbe med å få oss inn på statsbudsjettet. Men jeg tro at vi er ferdig med den delen av jobben, og håper vi i dag kan få lov å feire, sier Birgitta Fossum.

Fossum erkjenner at den mangeårige kampen for statlige penger til nytt sørsamisk kultursenter og museum, tar på.

– Det er ikke bare jeg som blir sliten. Det blir de ansatte også. Samtidig hjelper det lite å gi opp. Vi må bare kjempe videre, sier Fossum.

Museumsdirektøren håper på en håndsrekning fra Sametinget og fra opposisjonspartiene på Stortinget, dersom regjeringen ikke foreslår å gi penger til byggestart for hennes kultursenter og museum.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK