Hopp til innhold

Fortsatt statlig drift av sameskolen i Midt-Norge

Regjeringen har funnet løsning for Sameskolen for Midt-Norge i Hattfjelldal: I stedet for nedleggelse, skal skolens fjernundervisningstilbud bli bedre og komme flere sørsamiske elever til gode.

Nedleggelsen av Sameskolen i Hattfjelldal har fremkalt kreative løsninger.

Sameskolen for Midt-Norge i hattfjelldal forblir en statlig skole med ansvar for sørsamisk

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

– Den sørsamiske kompetansen ved skolen er viktig for å kunne gi sørsamiske elever et godt opplæringstilbud. Etter en ny vurdering har derfor vi og samarbeidspartiene kommet frem til at det blir mest hensiktsmessig at staten sørger for at driften av sameskolen i Hattfjelldal blir bedre og mer fremtidsrettet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Fortsatt statlig eierskap

I budsjettet for 2016 besluttet Stortinget å legge ned den statlig drevne sameskolen i Hattfjelldal. I forliket om revidert nasjonalbudsjett 2016 ble samarbeidspartiene enige om å opprettholde driften av skolen i ett skoleår mens det ble vurdert alternativ organisering av skolens virksomhet.

Nå har regjeringen kommet frem til at fortsatt statlig eierskap vil være en god løsning, og at skolens fjerneundervisningstilbud må utvikles og nå flere elever.

Kjempet for skolen

Sameskolen i Hattfjeldal

Her demonstrerer tidligere elever for skolen utenfor Stortinget i Oslo.

Foto: LARS-PETTER KALKENBERG

Regjeringens støttepartier, Venstre og Kristelig folkeparti har sammen med Arbeiderpartiet og skolens foreldre, lærere og elever kjempet iherdig forå beholde skolen. Deres kamp ser nå ut til å ha gitt resultater.

Bedre fjernundervisningstilbud

I dag er ikke skolen drevet som ordinær skole med egne elever på fulltid, men den tilbyr fjernundervisning og språksamlinger i sør- og nordsamisk for om lag 50 elever fra både Norge og Sverige.

Siden svært få lærere kan undervise på sørsamisk, er det mange elever som ikke får et sørsamisk opplæringstilbud på skolen de går på. Kunnskapsministeren mener derfor at enda flere skoler med sørsamiske elever kan benytte seg av tilbudet og kompetansen som skolen i Hattfjelldal har.

– Når sameskolen ikke har ordinære elever, må den "treffe" elevene der de er. Derfor vil vi at skolen skal utvikle sitt tilbud og bli bedre til å knytte til seg fjernundervisningselever, sier Røe Isaksen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK