Hopp til innhold

Forsvunnen hund gjør ham søvnløs

– Jeg tenker hele tida på hva som kan ha skjedd med Tsar etter at han forsvant for litt over en uke siden, sier en fortvilet hundeeier fra Karasjok, Alf Henry Nystad.

Alf Henry Nystad med hunden sin, Tsar

Den tre år gamle grå elghunden Tsar er kommet bort fra sin eier. Åtte dagers intens leiting har ennå ikke gitt resultater. Eier Alf Henry Nystad nekter å gi opp håpet om å finne hunden.

Foto: Privat

Tsar

Tsar er jämthund. Den har en rekke fellestrekk med karelsk bjørnehund og russisk-europeisk laika, men er litt større og kraftigere.

Foto: Privat

I åtte dager har han leita etter den tre år gamle elghunden sin. Og smerten blir større for hver dag som går uten resultat.

– Nå begynner det å tære også på kreftene mine, sier Nystad. Men han nekter å gi opp kampen om å finne sin gode venn.

Hittil har han gått til fots nærmere 100 km på leiting etter hunden. Bruk av motorisert kjøretøy er nemlig strengt forbudt i området hvor hunden er forsvunnet.

Forsvant bak horisonten

Hunden forsvant 11. september under elgjakta i Øvre-Anárjohka nasjonalpark som ligger sørøst på Finnmarksvidda ved grensen til Finland.

kartsnitt

Hundeeieren viser på kartet hvor de var på jakt da Tsar forsvant. Her er også avmerket stedet hvor det siste gang ble registrert satelittsignaler fra GPS-senderen som Tsar har rundt halsen.

Foto: Privat

– Bjeffinga tydet på at den var på spor etter elg. Etter hvert ble bjeffinga mindre og mindre tydelig. Tilslutt så forsvant den bak horisonten, forteller den fortvilte hundeeieren.

Siden har han leita etter hunden hver eneste dag.

Mange tanker svirrer

– Hva kan ha skjedd med hunden?

– Det er ikke godt å si, svarer Nystad.

I hodet hans svirrer det mange tanker.

– Det verste er at elgen kan ha sparket Tsar slik at den er blitt skadet, sier hundeieren lavmælt.

Men egentlig så tror han ikke på denne forklaringen. Tsar har vanligvis ikke gått så nært elgen at den kan bli utsatt for spark.

Derimot tror han at Tsar rett og slett har gått seg vill i den enorme store ødemarka.

Enkle hytter i forbindelse med reindriften er eneste bebyggelse, og merkede stier forekommer ikke i den 1390 km2 store nasjonalparken som ligger i Kautokeino og Karasjok kommune.

Mye bjørn i området

På sin leiting etter hunden sin, har Nystad alltid med seg gevær. I villmarka finnes det nemlig mye bjørn, men også ulv.

– Geværet har jeg med for min egen sikkerhet. Man vet aldri hva et møte med slike villdyr kan føre til.

Men han tror neppe at bjørn har tatt hunden. Tsar er kjapp til beins og snar å løpe.

– Men det kan være verre å komme unna en ulv. Likevel tviler jeg på at Tsar er drept av en ulv.

Gir ikke opp

Nystad har fortsatt troa på at Tsar er i live. Han oppfordrer folk å ta kontakt enten med ham eller politiet, dersom de oppdager en løs grå elghund ensomt for seg sjøl.

– Den kan dukke opp når som helst og hvor som helst. Også på finsk side.
Etter at han annonserte tapet av hunden sin på facebook-sida, har han allerede fått et tips. Dette kom fra en finsk kvinne i Vuohču i Enare kommune i Nord-Finland, cirka 10 mil fra stedet hvor Tsar forsvant.

– Men dette viste seg å være falsk alarm. Hunden tilhørte en elgjeger i Finland som også hadde mistet hunden sin.

Tsar er en jämthund, og er stor og slank. I tillegg er den tillitsfull og snill. Så folk trenger ikke å være redd den, forteller Nystad.

Satelittsignalene er borte

Rundt halsen har den et Garmin halsbånd med en integrert GPS-mottaker.

Satellittsignaler fra halsbåndet førte til at Nystad i begynnelsen kunne følge den gjeldende posisjonen til hunden.

Men så flatet batteriene på GPS-senderen ut, og Nystad kan derfor ikke lenger spore etter Tsar med denne enheten.

Korte nyheter

  • – Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid

    Odne rahppui ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma. Forumas deaivvadit eamiálbmotgat miehtá máilmmi ságastallat eamiálbmotgažaldagaid birra.

    Dát jahki lea eareonoamaš fuomašupmi eamiálbmogiid rievtti iešmearridanvuoigatvuhtii ONa eamiálbmotdeklerašuvna oktavuođas.

    Ráhpamis válljejuvvo Hinou Oumarou Ibrahim, gii gullá eamiálbmogii mbororo:i Chad:s, sátnejođiheaddjin. Su ráhpansártnis son muitala movt eamiálbmogat leat deddojuvvon.

    – Lea ain guhkes mátki iešmearrideapmái. Iešmearrideapmi mearkkaša ahte mii leat dohkkehuvvon eamiálbmogin. Ja erenoamážit dál, min eksisteansa eamiálbmogin lea deaddeluvvon. Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid.

    Ibrahim muitala maid ahte eamiálbmogiid iešmearrideapmi sáhttá leat ovdamunnin boahkaide, ja čilge ahte eamiálbmogiid árbemáhttu sáhttá čoavdit máilmmi ollu váttisvuođaid.

    – Eamiálbmot suodjalit min málmmi biologalaš máŋggabealatvuođa ja eatnamat.

    – Eamiálbmotriekti iešmearrideapmái ii leat áittá, muhto baicce bálggis midjiide buohkaide ovttas vázzit, lohká son.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: AP
  • Mener urfolks eksistens er under press

    I dag åpnet FNs permanente forum for urfolkssaker. På forumet samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksspørsmål.

    Årets forum har et særlig fokus på urfolks selvbestemmelse i kontekst av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

    Under åpningen av ble Hindou Oumarou Ibrahim valgt til ordstyrer for årets forum. Hun er fra Chad, og tilhører urfolket mbororo.

    I åpningstalen hennes sier hun at urfolks eksistens er under press.

    – Veien til selvbestemmelse er fortsatt lang. Selvbestemmelse er en anerkjennelse av vår eksistens som urfolk. Og nå, mer enn noen gang, er vår eksistens som urfolk under press. Vår eksistens kan forsvinne i løpet av det neste tiåret, sier Hindou Oumarou Ibrahim.

    Videre sier hun at urfolks selvbestemmelse er til nytte for alle, og peker på at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til å løse problemer verden står overfor.

    – Som de ekte beskytterne av verdens biomangfold, urfolk beskytter vår moder jord.

    – Urfolks rett til selvbestemmelse er ikke en trussel, men det er en vei for oss alle til å gå sammen, fortsetter hun.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: Peter Dejong / AP
  • Urfolk saksøker media-giganter

    To urfolk i USA saksøker flere sosale medie-foretak som Facebook, Snapchat, TikTok og Google. Årsaken er at urfolksorganisasjonene mener medie-foretakene bidrar til å øke selvmordstallene blant urfolks ungdommer, skriver SVT Sápmi.

    – Urfolksungdom er spesielt sårbare for disse foretakene sine avhengighetskapende algoritmer med tanke på de historiske selvmordstallene og psykiske problem som finnes blant tenåringer i hele Indian Country, sier Lonna Jackson-Street, ordfører for Spirit Lake Tribe i North Dakota.

    I fjor saksøkte 42 amerikanske delstater Meta, som eier Facebook og Instagram, for å skade unge menneskers psykiske helse. Nå gjør to urfolk i USA det samme.

    Flere av foretakene har til AP forsvart seg mot anklagelsene.

    – Å gi unge mennesker en sikrere og nyttigere opplevelse har alltid vært kjernen i vårt arbeid. I samarbeid med eksperter på ungdommer, psykisk helse og foreldreskap har vi skapt tjenester og policyer for å gi unge mennesker alderstilpassede opplevelser og foreldre robuste kontroller, sier Googles talsperson José Castañeda.

    En dame holder en mobiltelefon i hendene
    Foto: Petter Strøm / NRK