Forsvaret sprengte granater fra krigens dager, men familien er fortsatt ikke trygg

Området rundt Tamasjokfjellet i Sør-Varanger skal nå være så trygt som det kan bli, mener Forsvaret. Resten av oppryddingen overlater de til kommunen.

Major Fred Eilers

FORSVARET I LANABUKT: Major Fred Eilers (i midten) og eksplosivryddere fra Forsvaret i Lanabukt i Sør-Varanger.

Foto: Erik Andreassen / NRK

– Vi har gått et par timer over området og lett. Han som er kjentmann har vist oss det han hadde funnet. Det var to granater som vi har tatt hånd om, forklarer major Fred Eilers.

Forsvarets eksplosivryddere fra Bodø kom for å sprenge granatene i Lanabukt i Sør-Varanger.

Familien som hadde eksplosivene bare noen hundre meter fra sitt hjem, har nylig fortalt sin historie om hvordan de lever med disse etterlatenskapene i hverdagen.

Ikke spesielt farlig område

Eilers synes ikke de fant så mye eksplosiver da de sjekket området ved Tamasjokfjellet i Lanabukt.

– Vi har sprengt to granater. En artillerigranat uten brannrør, som egentlig ikke er veldig farlig for en som vet hva han ser. Og en 37 millimeter luftverngranat, forklarer han.

Forsvaret ser ikke på Tamasjokfjellet i Lanabukt som farligere enn andre områder i Finnmark, der det ligger slike etterlatenskaper.

– Jeg vil si det er så trygt det kan bli, sier Eilers.

Han kan ikke garantere at det ikke er noe i bakken, men det kan man ikke garantere noe sted.

Spesielt ikke i Finnmark og Troms, hvor det har vært krigshandlinger.

Major Fred Eilers

FJERNER EKSPLOSIVER: Forsvaret har sprengt to granater fra krigens dager.

Foto: Erik Andreassen / NRK

Fortsatt flere etterlatenskaper

Trond Konrad Olsen, som bor i Lanabukt med familien sin, var kjentmann for forsvaret.

Han er ikke spesielt beroliget etter forsvarets besøk.

Man skal ikke lete lenge før man finner flere etterlatenskaper fra krigen.

– Det er bare å ta seg en tur, så finner man ting. Har man metalldetektor, så er man garantert å finne ting, sier Olsen.

Han har ikke brukt detektor selv. Det synes han er litt for skummelt.

Bunter ved piggtråder, minebelter og bunkere er noe av det som ligger noen få steinkast fra familiens hjem.

Olsen lurer fortsatt på hvem som skal ta ansvar for å alt dette vekk.

– Kommunalt ansvar

Så langt har både Justisdepartementet og Finnmarkseiendommen (FeFo) sagt at de ikke har dette ansvaret.

Major Fred Eilers peker på kommunen.

– Å rydde bort piggtråd og annet jernskrammel er kommunalt ansvar, sier han.

Ingen har den totale oversikten over hvor i Norge eksplosivene fra krigen ligger, står det i Justis- og beredskapsdepartementets rapport fra 2012.

– Nasjonalt ansvar

Pål Gabrielsen

DE LIGGER DER: Fungerende ordfører i Sør-Varanger kommune Pål K. Gabrielsen har vokst opp i Sør-Varanger. Han har selv sett at det ligger mye etterlatenskaper fra krigens dager i naturen.

Foto: Kristina Kalinina / NRK

Fungerende ordfører i Sør-Varanger Pål K. Gabrielsen (Sv) stiller seg undrende til Eilers uttalelse.

– Krigens etterlatenskaper må jo være et nasjonalt ansvar. Det er også FeFo som eier grunnen i Finnmark. Det er ikke kommunal grunn, sier han.

Dessuten har ikke kommuner råd til en slik opprydding, mener han.

– Hvis vi skal ta ansvar for dette, vil det få store konsekvenser for det tjenestetilbudet som vi ellers har i kommunen, sier han.

Han inviterer samtlige kommuner med på samarbeid.

– Jeg vil se om det er mulighet til å samles for en felles uttalelse mot nasjonale myndigheter, sier han.

Eksplosiver etter krigen i Lanabukt

EKSPLOSIVER: Funn av eksplosiver etter krigens dager i Lanabukt i Sør-Varanger.

Foto: Erik Andreassen / NRK