Hopp til innhold

Førstegangsvelger: – Viktig at 16- og 17-åringene bruker stemmeretten

Også i årets kommunevalg får 16- og 17-åringer stemme i en håndfull kommuner, blant annet i Kautokeino. Førstegangsvelger synes det er viktig at de også benytter seg av stemmeretten.

Ung velger i Kautokeino

Arkivbilde fra valget i 2011

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Valglogo

Ved kommunestyrevalget i 2011 fikk 16- og 17-åringer i 20 kommuner stemme som et prøveprosjekt. I år gjentas prosjektet. Denne gang deltar 20 kommuner, ti av dem deltok også forrige gang, og ti er nye. Både Kautokeino og Tysfjord er med i forsøket, de deltok også under forsøket ved valget i 2011.

– Vi unge har mange meninger

Eli Karianne Vesterheim Hætta

Eli Karianne Vesterheim Hætta (17)

Foto: Privat

17 år gamle Eli Karianne Vesterheim Hætta i Kautokeino er en av årets førstegangsvelgere.

– Jeg har ikke tenkt så mye på det. Det er litt rart, men likevel er det bra at vi under 18 år også kan stemme, for vi unge har også mange meninger om det som skjer i samfunnet. Vi har også et annet fokus enn voksne, og ser samfunnet på en annen måte.

– Vil du stemme?

– Ja, det har jeg tenkt at jeg vil.

Eli Karianne tror at forsøksprosjektet vekker den politiske interessen til ungdom under 18 år.

– Jeg tror nok at vi begynner å bry oss mer om samfunnet når vi ikke lenger står utenfor. Vi lærer mer om politikk og får nok også større interesse for politikk.

TA NRKS VALGOMAT, OG FINN UT HVILKET PARTI DU BØR STEMME PÅ!

Lokale saker er viktige

For Eli Karianne er lokalsakene viktige i kommunevalget. Hun og hennes familie bor i en liten grend utenfor Kautokeino og i fjor vedtok politikerne å nedklassifisere kommunale veier, slik at folk som bor i noen av de små grendene i kommunen selv må stå for brøyting og eventuelle reparasjoner av veiene. Denne saken engasjerer 17-åringen.

– For meg er denne saken viktig fordi det får konsekvenser for meg, vi som bor i grendene skal ikke forskjellsbehandles. For meg er denne saken avgjørende for hvilket parti jeg velger å gi min stemme til.

I Kautokeino er det i år 130 førstegangsvelgere, ungdom mellom 16 og 19 år. Eli Karianne håper at flest mulig av dem benytter seg av stemmeretten.

– Nå har vi unge muligheten til å påvirke og til å nå fram med våre meninger. Det er viktig at vi får være med på å bestemme hvem som skal sitte i kommunestyret og hvilke saker som skal prioriteres.

Den politiske interessen økte ikke

Et av hovedformålene med forsøket i 2011 var å finne ut om man fikk opp interessen og kunnskapen om politikk blant unge velgere ved å senke alderen for stemmerett, men evalueringen viste at den politiske interessen blant forsøksvelgerne ikke økte .

Likevel var valgdeltakelsen høyere hos 16- og 17-åringene enn hos 18- og 19-åringene, som også var førstegangsvelgere. Det ble også valgt inn flere unge kommunestyrerepresentanter i forsøkskommunene enn i andre kommuner.

I år vil departementet ha svar på om hvorvidt de som stemte som 16-åringer forrige gang, også benytter stemmeretten i år.

– Bra at ungdom får være med

15 år gamle Johan Heaika Eira Heahttá i Kautokeino er også en av de som får stemme i år.

– Det er bra at ungdom har muligheten til å være med i politikken og engasjere seg.

Likevel vet han ikke om han vil benytte seg av stemmemuligheten.

– Jeg vet ikke, det er mulig. Mamma kommer sikkert til å tvinge meg, ler han.

Johan Heaika sier at han ikke har fulgt så mye med i politikken, og forteller at politikk ikke er noe som diskuteres så ofte blant ungdom. Han har heller ikke tenkt på hvem han skulle stemt på.

– Jeg kommer nok til å se på hva politikerne mener om forskjellige saker og stemme etter det.

Delte meninger

Det er delte meninger om stemmerett for 16-åringer. Ungdomspartiene er uenige om stemmerett for 16-åringer , partiene på høyresiden er imot stemmerett for 16-åringer, venstresiden er for.

Sametingsrepresentant for Arbeiderpartiet Johan Vasara ser ingen ulemper ved å innføre stemmerett for 16-åringene og mener at 16-åringer bør få stemme også ved Sametingsvalget . Han har fått støtte fra sametingspresident Aili Keskitalo.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK