Hopp til innhold

Duodji-akademikere

Åtte studenter er historiske da de er de første til å ta en bachelor i duodji ved Samisk høgskole.

Historiske duodjibachelorstudenter

De aller første duodjibachelor-studentene sammen med lærere.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Denis Barudkin viser frem skinnbeltet sitt

Denis Barudkin har tatt utgangspunkt i et tradisjonelt russisk-samisk belte og modernisert designet. Skinnbeltet har også metall og beinelementer.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

– Vi har hatt en grundig og god undervisning i disse årene der vi har fått lære ulike arbeidsmetoder. Vi har også lært å kjenne duodji og annen håndverk fra andre urfolkskulturer, sier Denis Barudkin som nå har fullført bachelor i duodji - samisk kunsthåndverk ved Samisk høgskole.

Hans avgangsarbeid konsentrerer seg om Kola-samene og spesielt et belte som har vært brukt av reindriftsutøvere på Kolahalvøya gjennom hundre år. I sitt arbeid har Barudkin innhentet informasjon om beltet, om bruken og systematisert det. Basert på forarbeidet har han laget et lignende skinnbelte med moderne vri.

Fascinert av det samiske

Barudkin er ikke selv samisk, men er oppvokst i den samiske kommunen Lovozero i Russland. For ham har derfor det samiske bestandig vært veldig nært, og for ti år siden fattet han interesse for samisk kunsthåndverk. Etterhvert ble interessen så stor at han bestemte seg for å studere duodji, først i Inari i Finland og så Samisk høgskole i Kautokeino. Samtidig lærte han seg også nordsamisk. Men han føler seg ikke ferdig utlært riktig ennå.

– Jeg er veldig interessert i etnisk historie, kultur og kunst, spesielt Kola-samenes kultur, historie og duodji har jeg lyst til å fordype meg i. I Russland har man ikke så mye kunnskap og forskning om samiske forhold, og det er viktig å synliggjøre også russiske samers kultur og håndverk.

– Hvorfor duodji?

– I vårt område er samene et naturfolk og fra barndommen av har jeg likt naturen og søkt kunnskap om hvordan man skal klare seg i naturen. Som guttunger flest så jeg på indianerfilmer og trakk paralleller til det samiske livet der tradisjonell kunnskap blir verdsatt. Det var sentralt for meg, sier han.

Denis Barudkin sier at han selv har fått et godt grunnlag for å jobbe videre med duodji i fremtiden. Selv om han hadde noe kunnskaper på forhånd, har han nå faglig kunnskap som gjør at han blant annet kan skille ut og kjenne igjen duodji fra ulike steder,

Duodji i moderne kontekst

Duodjibachelorstudent Sara Marielle Gaup

Sara Marielle Gaup viste frem 'dorka', en tradisjonell samisk innerkofte sydd av saueskinn (med hårene inn).

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

I går kveld kunne Denis Barudkin sammen med sine medstudenter for første gang vise frem avgangsarbeidene i en egen duodji-utstilling på Diehtosiida i Kautokeino. Utstillingen vises i duodjiavdelingen frem til 17. juni.

Duodji-professor Gunvor Guttorm er naturlig nok svært stolt av sine studenter.

– Arbeidet til studentene viser at de har fordypet seg i duodji og forsøkt å finne frem til noe som man ønsker å fortelle med sitt håndverk. De har også vist hvordan man kan bruke duodji i en moderne kontekst, sier Guttorm.

Duodji-professoren var med på å få igang bachelor-utdannelsen for 4-5 år siden. Det var noe helt nytt for høgskolen og hun er glad for at de har fått det til.

– Vi har selv måttet tråkke opp stien underveis de siste tre årene. Men jeg har en god følelse, og det er en glede å nå la studentene reise ut i verden, sier hun.

Samisk skinnveske

Ann Mari Sara hadde laget en skinnveske med horndetaljer.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Trenger mer fagfolk

Skinnfrakk av garvet reinskinn

Duodjistudent Iŋgá Elisá Påve viste frem en skinnfrakk laget av garvet reinskinn. Knappene er av reinhorn.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Det er første gang Samisk høgskole i Kautokeino har gjennomført en bachelorutdanning i duodji, og professoren sier at de nå er ett skritt nærmere en master-utdanning i faget. Etter planen vil man kunne tilby det til neste år .

– I det samiske samfunnet har vi stor mangelvare på fagfolk og det samiske samfunnet er jo også et kunnskapssamfunn. Vi trenger all slags kunnskap og fagfolk. Derfor har vi denne utdanningen for vi skal jo også tjene samfunnet.

– Hvilken nytte har en duodji-utdanning?

– Det er en høyere utdanning og samiske unge skal i likhet med andre ha valgmuligheter innen utdannelse, også de som velger duodji. Det er også en vei til å bli duojár, at de kan bli yrkesutøvende kunsthåndtverker, de kan bli lærere innen duodji eller de kan jobbe i ulike bedrifter som syere eller designere, sier Gunvor Guttorm.

Samisk komse

Maarit Magga viste frem en komse – en samisk bærevogge for barn som består av en båtformet, uthult trestokk overtrukket med skinn.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK