Hopp til innhold

Duodji-akademikere

Åtte studenter er historiske da de er de første til å ta en bachelor i duodji ved Samisk høgskole.

Historiske duodjibachelorstudenter

De aller første duodjibachelor-studentene sammen med lærere.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Denis Barudkin viser frem skinnbeltet sitt

Denis Barudkin har tatt utgangspunkt i et tradisjonelt russisk-samisk belte og modernisert designet. Skinnbeltet har også metall og beinelementer.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

– Vi har hatt en grundig og god undervisning i disse årene der vi har fått lære ulike arbeidsmetoder. Vi har også lært å kjenne duodji og annen håndverk fra andre urfolkskulturer, sier Denis Barudkin som nå har fullført bachelor i duodji - samisk kunsthåndverk ved Samisk høgskole.

Hans avgangsarbeid konsentrerer seg om Kola-samene og spesielt et belte som har vært brukt av reindriftsutøvere på Kolahalvøya gjennom hundre år. I sitt arbeid har Barudkin innhentet informasjon om beltet, om bruken og systematisert det. Basert på forarbeidet har han laget et lignende skinnbelte med moderne vri.

Fascinert av det samiske

Barudkin er ikke selv samisk, men er oppvokst i den samiske kommunen Lovozero i Russland. For ham har derfor det samiske bestandig vært veldig nært, og for ti år siden fattet han interesse for samisk kunsthåndverk. Etterhvert ble interessen så stor at han bestemte seg for å studere duodji, først i Inari i Finland og så Samisk høgskole i Kautokeino. Samtidig lærte han seg også nordsamisk. Men han føler seg ikke ferdig utlært riktig ennå.

– Jeg er veldig interessert i etnisk historie, kultur og kunst, spesielt Kola-samenes kultur, historie og duodji har jeg lyst til å fordype meg i. I Russland har man ikke så mye kunnskap og forskning om samiske forhold, og det er viktig å synliggjøre også russiske samers kultur og håndverk.

– Hvorfor duodji?

– I vårt område er samene et naturfolk og fra barndommen av har jeg likt naturen og søkt kunnskap om hvordan man skal klare seg i naturen. Som guttunger flest så jeg på indianerfilmer og trakk paralleller til det samiske livet der tradisjonell kunnskap blir verdsatt. Det var sentralt for meg, sier han.

Denis Barudkin sier at han selv har fått et godt grunnlag for å jobbe videre med duodji i fremtiden. Selv om han hadde noe kunnskaper på forhånd, har han nå faglig kunnskap som gjør at han blant annet kan skille ut og kjenne igjen duodji fra ulike steder,

Duodji i moderne kontekst

Duodjibachelorstudent Sara Marielle Gaup

Sara Marielle Gaup viste frem 'dorka', en tradisjonell samisk innerkofte sydd av saueskinn (med hårene inn).

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

I går kveld kunne Denis Barudkin sammen med sine medstudenter for første gang vise frem avgangsarbeidene i en egen duodji-utstilling på Diehtosiida i Kautokeino. Utstillingen vises i duodjiavdelingen frem til 17. juni.

Duodji-professor Gunvor Guttorm er naturlig nok svært stolt av sine studenter.

– Arbeidet til studentene viser at de har fordypet seg i duodji og forsøkt å finne frem til noe som man ønsker å fortelle med sitt håndverk. De har også vist hvordan man kan bruke duodji i en moderne kontekst, sier Guttorm.

Duodji-professoren var med på å få igang bachelor-utdannelsen for 4-5 år siden. Det var noe helt nytt for høgskolen og hun er glad for at de har fått det til.

– Vi har selv måttet tråkke opp stien underveis de siste tre årene. Men jeg har en god følelse, og det er en glede å nå la studentene reise ut i verden, sier hun.

Samisk skinnveske

Ann Mari Sara hadde laget en skinnveske med horndetaljer.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Trenger mer fagfolk

Skinnfrakk av garvet reinskinn

Duodjistudent Iŋgá Elisá Påve viste frem en skinnfrakk laget av garvet reinskinn. Knappene er av reinhorn.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Det er første gang Samisk høgskole i Kautokeino har gjennomført en bachelorutdanning i duodji, og professoren sier at de nå er ett skritt nærmere en master-utdanning i faget. Etter planen vil man kunne tilby det til neste år .

– I det samiske samfunnet har vi stor mangelvare på fagfolk og det samiske samfunnet er jo også et kunnskapssamfunn. Vi trenger all slags kunnskap og fagfolk. Derfor har vi denne utdanningen for vi skal jo også tjene samfunnet.

– Hvilken nytte har en duodji-utdanning?

– Det er en høyere utdanning og samiske unge skal i likhet med andre ha valgmuligheter innen utdannelse, også de som velger duodji. Det er også en vei til å bli duojár, at de kan bli yrkesutøvende kunsthåndtverker, de kan bli lærere innen duodji eller de kan jobbe i ulike bedrifter som syere eller designere, sier Gunvor Guttorm.

Samisk komse

Maarit Magga viste frem en komse – en samisk bærevogge for barn som består av en båtformet, uthult trestokk overtrukket med skinn.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Korte nyheter

  • Barents Observer: Ovddeš Wagner-soalddát iskkai máhcat Ruššii

    Bearjadaga eahket NRK muitalii ahte almmái lea váldon giddagassii maŋŋá go galgá leat iskan rasttildit rájá Mátta-Várjjagis.

    Lávvardaga čállá The Barents Observer ahte lei ovddeš Wagner-soalddát Andrej Medvedev gii lea váldon gitta.

    27-jahkásaš Medvedev lei deaivan Barents Observer-journalistta moadde diimmu ovdal go váldoi gitta, ja muitalii ahte son áigu rájá rasttildit.

    – Čilgii ahte son boahtá sáddejuvvot Ukrainai fas farga, ja ahte de lea buoret sunnje fas máhcat Ruššii go dohko sáddejuvvot, čállá aviisa.

    OPPDATERT - Andrej Medvedev
  • Gáhta Girkonjárggas gohčoduvvo «John Savios plass»

    Aviisa Ságat árvalii jo 2020:s gohčodit gáhta Girkonjárgga guovddážis «John Savis plass».

    Ikte ledje ge rahpandoalut Girkonjárggas, go John Savios plass almmolaččat rabai.

    John Savio lei dáiddár gii lei Mátta-Várjjagis eret, ja rahkadii dáidaga mii lei čielgasit inspirerejuvvon Mátta-Várjjaga luonddus ja Sámi albmá eallimis.

    Mann med reinokse
    Foto: Saviomuseet
  • Nordkalottfolket inviterer til forhandlinger

    Nordkalottfolket fikk 19 prosent av stemmene i fylkestingsvalget i Finnmark. Nå melder partiet i en pressemelding at de har brukt den siste uken til brede sonderinger.

    Nå ønsker partiet som fikk nest mest stemmer i Finnmark å gå videre i forhandling med partiene på høyresiden og sentrum.

    – Vi har derfor invitert Høyre, Frp, Senterpartiet, Venstre, KrF og Industri- og næringspartiet til videre sonderinger i neste uke. Alle partiene har takket ja til å være med i samtalene, og har overfor oss i Nordkalottfolket signalisert at det er en slik løsning de ønsker, sier Nordkalottfolkets førstekandidat i Finnmark, Magne Ek.

    Nordkalottfolket har ingenting å melde om posisjoner og verv før de har møtt de andre partiene neste uke.

    Magne Ek
    Foto: Johan Isak Niska / NRK