Hopp til innhold

Forskerne kan ennå ikke si sikkert om torsken skyr områder med oppdrettslaks

Allerede for 13 år siden antydet havforskere at torsken holder seg unna havområder der det er mye laks, men de kan fortsatt ikke si noe sikkert.

Marine Harvest, oppdrettsanlegg i Kvænangen

Marine Harvest har allerede flere oppdrettsanlegg innerst i Kvænangsfjorden i Nord-Troms. De har søkt om å få etablere et anlegg i Spildra, som ligger lenger ute i fjorden.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Terje van der Meeren

Seniorforsker Terje van der Meeren har jobbet med denne rapporten.

Foto: Privat

– Torskens livssyklus og atferd indikerer at oppdrett potensielt kan påvirke rekrutteringen hos torsk på flere måter; ved å endre torskens gytevandring, ved at anleggenes fysiske konstruksjon forhindrer gyteatferden, ved habitatendringer av gyte- og oppvekstområdene, og ved endring av torskens oppholdssteder utenom selve gytingen.

Det kommer frem i Havforskningsinstituttets rapport «Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett». Rapporten er laget av havforskerne Terje van der Meeren, Ørjan Karlsen, Håkon Otterå, Bjørn-Steinar Sæther og Ingebrigt Uglem og ble offentliggjort 26. april i år.

– Dette er et komplisert tema å belyse. Det er gjort noe forskning, men en er likevel langt fra å kunne gi et pålitelig svar, heter det i rapporten.

– Årsaken ikke kjent

I rapporten spørres det om oppdrett påvirker gyting og rekruttering av torsk. Dette er det imidlertid altfor tidlig å gi noe entydig svar på.

«Årsaken til den dårlige bestandssituasjonen for kysttorsken langs store deler av norskekysten er ikke kjent, men kysttorsken er utsatt for en rekke menneskelige påvirkninger som hver for seg kan være en medvirkende årsak.

I tillegg til fiske kan både vannkraftutbygginger, ødeleggelse av grunne oppvekstområder og økt mengde fargestoff i kystvannet fra nedbør og gjødsling påvirke bestandene av kystfisk negativt.

Endring i artssammensetningen av fisk som følge av klimavariasjoner, er også dokumentert gjennom en 80 år lang tidsserie med strandnottrekk på Skagerakkysten.»

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Torsk

Torsken gir arbeid til folk langs kysten og mat til mange mennesker.

Foto: Joachim S. Müller

«Torskens livssyklus og atferd indikerer at oppdrett potensielt kan påvirke rekrutteringen hos torsk på flere måter; ved å endre torskens gytevandring, ved at anleggenes fysiske konstruksjon forhindrer gyteatferden, ved habitatendringer av gyte- og oppvekstområdene, og ved endring av torskens oppholdssteder utenom selve gytingen.»

– En predator som skremmer bort gytetorsk

Oppdrettslaksens innvirkning på villfisk er et hett tema over alt der oppdrett drives. Spørsmålet ble igjen aktualisert da kommunestyret i Kvænangen nylig ga grønt lys for oppdrettsgiganten Marine Harvest å etablere nytt anlegg utenfor øya Spildra.

Samboerparet Sigrid Iversen og Trond Isaksen bor på Spildra, der de driver med fiske og videreforedling til boknafisk, som de selger til restauranter i Alta og Tromsø.

Sigrid Iversen

Fiskeren og forretningskvinnen Sigrid Iversen er svært skeptisk til lakseoppdrett midt gyteområdet til torsken.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Trond Isaksen er også leder av Spildra grendelag. De frykter at hvis Marine Harvest iverksetter sin plan om å etablere lakseoppdrett utenfor øya, så kan de bare pakke snippesken og flytte.

Grunnen til det er at torsken og livsgrunnlaget deres da vil forsvinne.

– Laksen er jo en predator for torskeyngelen og torsken har jo ikke lyst til å legge eggene sine foran nesen på laksen. Han vet jo ikke at laksen er buret inn. Jeg er veldig redd for at det ikke vil komme inn fisk i fjorden i det hele tatt, sier Sigrid Iversen til NRK.

Spildra er et av de beste fiskefeltene i Kvænangsfjorden, gyteområde for torsken og ligger nært et rekefelt.

Råfiskelagets fangsttall fra 2014 viser at 90 båter leverer fisk fra dette området.

Prosjekt til 3 millioner kroner

12. september 2003 skrev forskningsnettsiden forskning.no en artikkel med tittelen «Torsk liker ikke oppdrettslaks». I artikkelen vises det til forskning som Havforskningsinstituttet og Fiskeriforskning gjorde i begynnelsen av 2000-tallet.

Forskerne ble tildelt tre millioner kroner for å se på disse problemstillingene. Både forsøk i kar og intervjuer med fiskere tydet på at gytetorsk unnviker fjordområder med lakseoppdrett - resultatene er imidlertid ikke entydige.

Forskerne hentet inn vill torsk fra områder uten oppdrett og lot den gå i et karsystem med tre kar. Det ble tilsatt små mengder vann fra kar som det gikk oppdrettslaks i til det midterste karet. Erfaringen så langt er at mesteparten av torsken unnviker dette vannet.

I tillegg gjennomførte forskere fra Fiskeriforskning og Norges fiskerihøgskole en intervjuundersøkelse i Altafjorden og Øksfjorden i Finnmark.

Forskningen viste at torsken trekker i stadig mindre grad inn til gytefeltene i fjordens indre del.

Det ser ikke ut til at en generell nedgang i torskebestanden kan forklare dette, fordi gytetorsken har kommet inn som normalt i de ytre delene av fjorden i samme periode.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK