Hopp til innhold

Forskerne har beviset: – Verdens beste lakseelv trues av oppdrettslaks

Forskningssjefen i Norsk institutt for naturforskning (NINA) slår alarm.

Reporter Dan Robert Larsen intervjuer forskningssjef Kjetil Hindar i NINA.

SE VIDEO: Rømming fra laksemerdene er et stort problem både for laksefiskere og oppdrettsnæringen selv. Disse rømte oppdrettslaksene er tatt i Altaelva. Forskningssjef Kjetil Hindar i NINA er bekymret. - Foto/redigering: Nils John Porsanger

Kjetil Hindar

Forskningssjef Kjetil Hindar i NINA.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– De siste årene har det vært registrert uvanlig mye rømt oppdrettslaks i Altaelva. Nå ser vi også at det som er frykten, at det skal skje genetisk innkrysning, det har vi også dokumentert i Altaelva, opplyser forskningssjef Kjetil Hindar til NRK.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet har i fellesskap klassifisert genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander. Basert på genetisk analyse av 20.000 laks klekket i naturen har forskerne klassifisert 125 laksebestander.

– Vi har målt genetisk påvirkning med et sett med genetiske markører som uavhengig av hvilken villaksbestand eller oppdrettslinje de kommer fra kan skille mellom oppdrettslaks og villaks, forklarer Hindar.

Altaelvas tilstand: – Dårlig

Forskerne fant at den genetiske statusen for 125 ville laksebestander er:

  • Grønn (tilstand svært god eller god): Ingen genetiske endringer observert – 44 bestander (35%)
  • Gul (tilstand moderat): Svake genetiske endringer indikert – 41 bestander (33%)
  • Orange (tilstand dårlig): Moderate genetiske endringer er påvist – 9 bestander (7%)
  • Rød (tilstand svært dårlig): Store genetiske endringer er påvist – 31 bestander (25%).

De fire tilstandsklassene er definert ved bruk av en kombinasjon av kvalitative metoder og kvantitative metoder.

Forskerne har i notatet lagt vekt på å vise beregninger for alle stikkprøvene fra 146 bestander, og har klassifisert 125 bestander der minst én stikkprøve bestod av minimum 20 individer, og der det forelå prøver fra år 2000 eller senere.

Kun laks klekket i naturen er analysert genetisk, enten som laksunger eller som tilbakevandrende voksen laks.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lakselus

Villaksentusiastene er bekymret for at det er så mange lakseanlegg i Altafjorden. Lakselus og genblanding er det de frykter mest.

Foto: Paul Kristian Olaussen

Altaelvas tilstand er på orange, det vil si dårlig. Tanaelva på sin side får grønt, det vil si svært god eller god. Forskningssjefen sier det er alvorlig med genblanding av oppdrettslaks og villaks.

– Dette er fisk som klekker i Altaelva, mest sannsynlig. Når de kommer tilbake dit som voksen laks, så har ikke den naturlige seleksjonen ryddet vekk avkommene av oppdrettslaks. Det er derfor vi sier at det er alvorlig, påpeker Hindar.

Elveforvalterne er bekymret

Altaelva har i uminnelige tider blitt kalt for «Verdens beste lakseelv» på grunn av den store mengden med storlaks som hvert år blir tatt der.

ALI-leder Tor Erland Nilsen

Daglig leder i Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI) Tor-Erland Nilsen.

Foto: Kai Erik Bull

Tor- Erland Nilsen som er daglig leder i Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI) er bekymret.

– Jeg er bekymret for geninnblandingen. Altaelva er kjent for storlaksen. Folk kommer langveis fra til Alta for å fiske storlaks, og blir det en endring på den laksen så er vi en helt ordinær elv, sier Nilsen til NRK.

– Det er nedslående tall og det er en alvorlig situasjon. Det som er bra er at vi nå får et veldig konkret kunnskapsgrunnlag å operere ut fra, slik at vi vet hva som er tilstanden, sier Vidar Helgesen, klima- og miljøminister.

Fiskeriministeren er klar i sin tale om hvem som må ta grep.

– Oppdrettsnæringa har kapital til å ta tak i dette på en sterk måte, mener fiskeriminister, Per Sandberg. Og han er trygg på at de vil gjøre det.

26 laksekonsesjoner i Altafjorden

Sandberg sier han har vært klar og tydelig ovenfor næringa.

– Hvis de ikke løser utfordringene så får de heller ingen mulighet til å vokse.

Per Grieg Jr.

Styreleder Per Grieg Jr. i Grieg Seafood.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I Altafjorden er det per i dag 26 laksekonsesjoner, og det er tre selskaper som innehar disse; Grieg Seafood, Cermaq og Norwegian Royal Salmon (NRS).

Per Grieg Jr, styreleder Grieg Seafood, sier de først og fremst er opptatt av å hindre rømming.

– Rømmingstallene i Norge har gått ned de siste årene, og vi skal bidra til at det fortsetter. Den dagen det ikke rømmer en eneste oppdrettslaks er vi i mål. Da har vi heller ikke denne problemstillingen, sier Grieg og er sikker på at det vil skje.

Korte nyheter

  • Daniel Ailo med da TIL gikk videre i cupen

    Karasjokingen Daniel Ailo Sakshaug Bær (17) fikk sin A-lags debut i kveld for Tromsø idrettslag (TIL) da de knuste Fløya borte 6-0 i andre runde i cupen.

    17-åringen kom inn i andre omgang på stillingen 3-0. Han markerte seg ganske tidlig etter at han kom inn.

    Kampen ble dekket av Terje Mo Hanssen og han skrev i sitt referat:

    72'Spillerbytte hos Tromsø. Yaw Paintsil går av, erstattes med Daniel Ailo Sakshaug Bær.

    79'Gult kort, Daniel Ailo Sakshaug Bær, Tromsø.

    87'Bær slår inn fra venstre, men innlegget er for høyt for Ba inne i feltet.

    – Det er veldig artig å få mulighet til å spille sammen med de større guttene. Jeg er litt spent, sa Sakshaug Bær til NRK før kampen.

    Daniel Ailo Sakshaug Bær
    Foto: Pressebilde / TIL
  • Daniel Ailo med i TILs A-lagstropp

    Karasjokingen Daniel Ailo Sakshaug Bær er tatt ut i TILs A-lagstropp som i kveld spiller cupkamp mot Fløya.

    Han spiller til daglig i TILs andrelag i 4. divisjon.

    – Det er veldig artig å få mulighet til å spille sammen med de større guttene. Jeg er litt spent, sier Sakshaug Bær til NRK.

    Han har allerede i rundt en måned trent med A-laget.

    – Det har blitt noen treninger med A-laget og noen med B-laget. Det har gått veldig bra, sier han.

    Sakshaug Bær vet ennå ikke om han får spille i kveld, men håper i det minste på et innhopp.

  • Samehets.no la rabáduvvam

    Les på norsk.

    Uddni Sámedikken lij sierra dållam gå næhttabielle samehets.no rabáduváj.

    Sámedikkeráde Runar Myrnes Balto rahpamsárnen gijtij gájkajt gudi li rádijt vaddám ja viehkedam næhttabielijn barggam.

    Guoradallama vuosedi juohkka niellja sáme nálsodimev ja vasjev vásedi, ja danen le dát næhttabielle ásaduvvam.

    Åssudakdirekterra politijjadirektoráhtan Bjørn Vandvik javllá sijáj mielas li ilá binná ássjijs ma politijjaj diededuvvi.

    – Mijá ulmme l nav vaj sáme dán næhttabiele baktu vuojnni unugis vásádusájt la máhttelis gujddit, javllá Vandvik.

    Bagádallam la oarjjel-, julev- ja nuorttasámegiellaj ja dárogiellaj, ja danna oattjo diedojt gejna máhtá guládallat gatjálvisáj sáme nálsodime ja rasisma birra.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK