Hopp til innhold

Benekter bløff

Hammerfest-ordfører benekter bløff om forskningsrapport for å bli kvitt rein i byen.

Kristine Jørstad Bock
Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Forskerne bak rapporten anbefaler ikke at byen gjøres fri for rein, slik ordføreren hevder.

De mener at politikerne i Hammerfest feiltolker rapporten og kaller det for et vitenskapelig bevis for at reinen må bort fra byen.

GULDAL: Biehttala ahte gielista

  HØR: Benekter bløff om forskningsrapport

Les også: Reinen har det bra på Kvaløya

Feiltolker rapport

Forskerne påpeker at de ikke har skrevet at øya byen ligger på ikke egner seg som reinbeite eller at øya må fredes for rein.

- Jeg vil ikke bruke ordet bløff, men jeg vil si at det er å dra konklusjonen fra rapporten altfor langt, sier forsker ved NORUT IT i Tromsø, Bernt Johansen.

- Vi har slettes ikke konkludert med at reinen må bort fra øya, sier han.

Johansen er en av de som har vært med på å kartlegge vegetasjon, reinbeiter og erosjon på Kvaløya i Hammerfest kommune.

Har lest rapporten

Det er denne rapporten blant annet ordføreren i Hammerfest, Kristine Jørstad Bock, har tatt til inntekt for at øya byen ligger på ikke egner seg som reinbeite og at byen må fredes for rein, ihvertfall for en periode:

- Det jeg leser ut av rapporten er at reintallet må ned, eventuelt at reinen må bort, sier Jørstad Bock.

- Prøvde du deg på en bløff?

- Neida, det har jeg slettes ikke, sier Jørsdad Bock. 

- Jeg synes at debatten blir veldig feil  når man mistenker hverandre for bløff fordi man er uenig, det synes jeg ingen debatter eller ingen rapporter er tjent med, sier hun.

Gode beiter langs kysten

I kartleggingen Hammerfest kommune har bestilt fra NORUT IT heter det at de sentrale deler av øya har liten verdi som sommerbeite. Videre står det at : "Gode beiter finner vi flere steder i lavlandet langs kysten. Spesielt er det gode beiter rundt selve Hammerfest". 

- Kristine Jørstad Bock, har du bare lest første setning?

- Neida, jeg har både lest rapporten og fartet mye rundt på øya, sier Jørstad Bock. 

- Så er det jo for Hammerfest beboerne sin del dessverre i bykjernen at det viser seg at det er gode beiteforhold, og der kan vi jo ikke ha rein.  Resten av øya er jo ganske grå på de bildene som vi ser, sier hun

Langvarig konflikt

Forskerne foreslår eventuelt  å omplassere reinen  til steder på øya der beitene er gode.

Det har i lang tid vært konflikt mellom reindrifta og befolkninga i Hammerfest by, fordi reinen ødelegger hager og gjør fra seg på fortau. Det beiter i dag 2000 rein på Kvaløya, hvor Hammerfest by ligger, og byen vokser stadig, blant annet pga gassutvinninga på Snøhvit.

Tidligere i uka sa ordfører Kristine Jørstad Bock at befolkningen i Hammerfest øker og da må vi på en måte utenfor reingjerdet hvis det skal være mulig å lage nye boligfelt.

Høy slaktevekt

Både Arbeiderpartiet og Høyre i byen har tatt kartleggingen NORUT IT har gjort til inntekt for at byen ikke egner seg til reinbeite.

Ifølge Ressursregnskapet for reindrifta er slaktevekta for okserein et av kriteriene for å vurdere beiter. De nyeste offentliggjorte tallene viser at slaktevektene i det aktuelle distriktet er over tre kilo over gjennomsnittet i Vest-Finnmark og blant de bedre i området.

- Vi oppsummerer i rapporten at det er kanskje ikke det mest frodige reinbeitedistriktet som man har i Vest-Finnmark, sier forsker Bernt Johansen.

- Betyr det at man burde legge ned drifta ?

- Nei, det betyr det jo absolutt ikke, sier Johansen. 

Reindrifta oppgitt  

Aslak Ante Sara

- Kommuenen ønsker ikke rein på Kvaløya, sier leder i Kvaløya/Fálá reinbeitedistrikt, Aslak Ante Sara.

Foto: Åse Pulk / NRK

Distriktsformann for reineierne på øya, Aslak Ante Sara, er oppgitt over diskusjonen om å fjerne rein fra øya:

 - Jeg tolker det jo sånn at kommunen sier rett ut hva de mener, de ønsker ikke rein på Kvaløya, og de står for det, sier Sara.

- De trekker konklusjonene som følge av den rapporten som de egentlig ikke har grunnlag til å ta, sier Sara.  

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.