Forsker: Ingen selvfølge med mange kuldegrader på Norges kaldeste plass i fremtiden

På nordsamisk: Dutkii čuoččuha ahte Sis-Finnmárkkus eai boađe leat gálbma grádat boahtteáiggis.

Inger Marie Gaup Eira

VÅRE KOMMER FORTERE: Vårens ankomst fremskyndes stadig mer på grunn av at temperaturen stiger, forteller forsker Inger Marie Gaup Eira.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK
CO₂ i atmosfæren
413,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

Dutkan čájeha ahte dálvvit eai leat šat nu guhkit davvin. Dat boahtá ovdan Sámi Allaskuvlla vuosttasamanueanssa Inger Marie Gaup Eira guhkesáigge dutkanbarggus.

Son lea gávnnahan ahte muhtin jagiid geažes leat siseatnamis seamma temperatuvrrat go omd. Tromssa rittus.

Gula jearahallama:

På norsk:

Om 60-70 år er ikke de mange minusgradene lenger noen selvfølge i Indre-Finnmark, viser forskning.

– Det blir stadig kortere vintre, og våren kommer fortere enn tidligere, forteller Førsteamanuensis Inger Marie Gaup Eira ved Samisk høgskole i Kautokeino.

Hun har siden 2007 studert hvilke utfordringer klimaendringer skaper, spesielt for reindriftsnæringen.

Eira har doktorgrad i emnet, og kaller avhandlingen sin for «Snøens tause språk. Samisk tradisjonell kunnskap om snø i klimaendringstid».

I forbindelse med avhandlingen har hun sett på statistikkene tilbake til 1955.

– De viser tydelig tegn på værforandring, forteller Eira.

Studien er basert på temperaturlogger, snøforhold samt reindriftsutøvernes egne erfaringer.

Indre-Finnmark blir som kysten

Fra tidligere av er Indre-Finnmark kjent for ekstreme kuldeperioder om vinteren. Rekorden er minus 51,4 grader, målt i Karasjok 1. januar 1886.

Men slike kuldeperioder er ikke lenger en selvfølgelighet i tida fremover.

Framskriving av temperatur viser stadig mildere vær. Innen 2085 vil Indre-Finnmark ha omtrent samme klima som kystområdet i Nordreisa.

– Temperaturen vil vake rundt null grader, spår Eira.

Kan skape dårlig beitetilgang

Temperaturøkningen vil påvirke mange ting på ulike måter, blant annet beitetilgang.

– Endring av vintertemperatur er det mest kritiske, forklarer Eira.

Den ideelle situasjonen er at den første, varige snøen er tørr, og faller på frossen mark. Dersom snøfallet i stedet skjer mens det er vått og varmt, kan senere frost føre til at det dannes et islag mot marka.

– Islaget kan i verste fall fryse inn vegetasjonen og blokkere tilgangen til beitet hele vinteren.

Sender advarsel

John Mathis Utsi

NYE UTFORDRINGER: Tidligere vårløsning skaper store nye og store utfordringer for reinflyttinga, forteller reindriftsutøver John Mathis Andersen Utsi.

Foto: NRK

Men også tidlig vårløsning med overvann og snøsørpe kan skape store utfordringer for reinflytting.

Det bekrefter reindriftsutøver John Mathis Andersen Utsi, fra Karasjok.

Han sier at våren kom cirka en måned tidligere enn vanlig.

Nedenfor tregrensen er snøen mange steder allerede smeltet bort.

– Åpne bekker, sørpe og usikker is gjør det vanskelig og farlig å ferdes med snøskuter, forteller Utsi.

Selv om snøskuter og det våte element ikke kommer så godt overens, er han selv tvunget til fjells på grunn av reinflyttinga.

Les også: Går mot rekordvarm november i nord

Presisering: I den opprinnelige versjonen av denne saken skrev NRK Sápmi ved en feil at forskningen viser at det ikke er selvfølge med kuldegrader på stedet. Det forskningen viser er at det ikke er selvfølge med like mange kuldegrader, og at temperaturen vil vake rundt null grader.

Korte nyheter

  • Truet med budsjettkutt – Får penger

    For andre gang på to år foreslo bydel Grünerløkka i Oslo fjerne en lederstilling i den samiske barnehagen i Tøyenparken i sitt budsjettforslag. Dette skapte uro blant foreldre og andre. De mente at ved å blant annet fjerne den samiske daglige lederen kunne den samiske barnehagen bli mer norsk. Men nå får den samiske barnehagen 800.000 kroner i øremerket driftstilskudd.

  • Mikkel Isaks rein blir påkjørt

    Loga dán sámegillii. Ifjor ble 416 rein påkjørt i Troms og Finnmark og i hele landet er tallet nærmere 800 rein, viser tall. Reineier i Fávrrosorda Mikkel Isak Eira er plaget med reinpåkjørsler da det er bygd bilvei gjennom vinterbeitet deres, og reinbeitedistriktet har hittil i høst mistet allerede 15 rein. – Nå har jeg lagd et skilt med blinkende lys for å forhindre, sier Eira. Han mener at Statens Vegvesen burde gjøre mer for å hindre reinpåkjørsler. Vegvesenets Brede Thomassen sier at de vurderer å sette opp flere skilt og strø mer sand slik at stopplengden blir kortere. Se hele videoen her.

    Tromssa - ja Finnmárkku fylkkas vuojáhalle mannan jagi 416 bohcco ja olles Norggas lahka 800, čajehit logut. Mikkel Isak Eira oaivvilda Geaidnodoaimmahat sáhtášii eanet bargat eastadan dihte vuojahallamiid. 
  • Áigot eanet ovttasbargat

    Davviriikkain áigot lasihit ovttasbarggu sámeoahpahusáššiin. Otne leat suokkardallan sámeoahpahusbarggu čuolmmaid ja ohcan daidda čovdosiid. Čovdosat galget leat davviriikkalaččat ja guoskkat boahtteáiggis buot golmma davviriikkas. – Nu ahte mis lea dakkár sohppojuvvon vuohki das, ahte mo mii bargat ovttas, okta ovdamearka lea mo oktasaš dilálašvuođain mii basttit hábmet dan oppalaš gova ja soahpat, ahte mo mii ovdánit, lohka Anni Koivisto
    Suoma Sámedikke 1. várreságajođiheaddji.

    Anni Koivisto
Sámedikke 1. várreságajođiheaddji
    Foto: Yle Sapmi