Forsker: Ingen selvfølge med mange kuldegrader på Norges kaldeste plass i fremtiden

På nordsamisk: Dutkii čuoččuha ahte Sis-Finnmárkkus eai boađe leat gálbma grádat boahtteáiggis.

Inger Marie Gaup Eira

VÅRE KOMMER FORTERE: Vårens ankomst fremskyndes stadig mer på grunn av at temperaturen stiger, forteller forsker Inger Marie Gaup Eira.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Dutkan čájeha ahte dálvvit eai leat šat nu guhkit davvin. Dat boahtá ovdan Sámi Allaskuvlla vuosttasamanueanssa Inger Marie Gaup Eira guhkesáigge dutkanbarggus.

Son lea gávnnahan ahte muhtin jagiid geažes leat siseatnamis seamma temperatuvrrat go omd. Tromssa rittus.

Gula jearahallama:

På norsk:

Om 60-70 år er ikke de mange minusgradene lenger noen selvfølge i Indre-Finnmark, viser forskning.

– Det blir stadig kortere vintre, og våren kommer fortere enn tidligere, forteller Førsteamanuensis Inger Marie Gaup Eira ved Samisk høgskole i Kautokeino.

Hun har siden 2007 studert hvilke utfordringer klimaendringer skaper, spesielt for reindriftsnæringen.

Eira har doktorgrad i emnet, og kaller avhandlingen sin for «Snøens tause språk. Samisk tradisjonell kunnskap om snø i klimaendringstid».

I forbindelse med avhandlingen har hun sett på statistikkene tilbake til 1955.

– De viser tydelig tegn på værforandring, forteller Eira.

Studien er basert på temperaturlogger, snøforhold samt reindriftsutøvernes egne erfaringer.

Indre-Finnmark blir som kysten

Fra tidligere av er Indre-Finnmark kjent for ekstreme kuldeperioder om vinteren. Rekorden er minus 51,4 grader, målt i Karasjok 1. januar 1886.

Men slike kuldeperioder er ikke lenger en selvfølgelighet i tida fremover.

Framskriving av temperatur viser stadig mildere vær. Innen 2085 vil Indre-Finnmark ha omtrent samme klima som kystområdet i Nordreisa.

– Temperaturen vil vake rundt null grader, spår Eira.

Kan skape dårlig beitetilgang

Temperaturøkningen vil påvirke mange ting på ulike måter, blant annet beitetilgang.

– Endring av vintertemperatur er det mest kritiske, forklarer Eira.

Den ideelle situasjonen er at den første, varige snøen er tørr, og faller på frossen mark. Dersom snøfallet i stedet skjer mens det er vått og varmt, kan senere frost føre til at det dannes et islag mot marka.

– Islaget kan i verste fall fryse inn vegetasjonen og blokkere tilgangen til beitet hele vinteren.

Sender advarsel

John Mathis Utsi

NYE UTFORDRINGER: Tidligere vårløsning skaper store nye og store utfordringer for reinflyttinga, forteller reindriftsutøver John Mathis Andersen Utsi.

Foto: NRK

Men også tidlig vårløsning med overvann og snøsørpe kan skape store utfordringer for reinflytting.

Det bekrefter reindriftsutøver John Mathis Andersen Utsi, fra Karasjok.

Han sier at våren kom cirka en måned tidligere enn vanlig.

Nedenfor tregrensen er snøen mange steder allerede smeltet bort.

– Åpne bekker, sørpe og usikker is gjør det vanskelig og farlig å ferdes med snøskuter, forteller Utsi.

Selv om snøskuter og det våte element ikke kommer så godt overens, er han selv tvunget til fjells på grunn av reinflyttinga.

Les også: Går mot rekordvarm november i nord

Presisering: I den opprinnelige versjonen av denne saken skrev NRK Sápmi ved en feil at forskningen viser at det ikke er selvfølge med kuldegrader på stedet. Det forskningen viser er at det ikke er selvfølge med like mange kuldegrader, og at temperaturen vil vake rundt null grader.