Det har lenge vært kjent at Finnmark er det fylket som sliter mest med «dropouts» blant elevene på vgs. Forsker Eifred Markussen ved Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) fikk i oppgave av fylkeskommunen i Finnmark å kartlegge og studere frafallet ved de videregående skolene .
– Vi fant en del forhold som knytter seg til det vi kaller skoleengasjement. Det ene handler om at det blant ungdomskullene eksisterer en forestilling om at man ikke trenger utdannelse for å jobbe i Finnmark, sier Markussen.
Vil tjene mye penger
Forskeren har gjennomført undersøkelsen gjennom å prate med elever, lærere, rektor og skoleledere ved samtlige videregående skoler i fylket. Han forteller til NRK at det var flere av de samme tingene som gikk igjen hos mange av elevene.
– Man har en erfaring med og forestilling av at foreldre og besteforeldre som har bodd og levd i Finnmark har fått jobb uten utdanning. Dermed tenker mange at det også gjelder dem selv. I tillegg observerte vi at mange ønsker å tjene store penger, fortsetter Markussen.
Han mener disse elementene er med på å dra ungdommen bort fra skolen.
– Skolen blir ikke viktig, den engasjerer ikke. De gjør mindre skolearbeid, men så kommer dagen når de er ferdig med videregående skole. Da får de ikke jobb, så må de begynne på vgs. allikevel, men da har de et dårligere kunnskapgrunnlag enn dem andre.
– Hva kommer disse forestillingene av?
– De har historiske røtter, tror jeg. Samtidig er det viktig å si at disse forestillingene ikke er virkeligheten. Finnmark er er kompetansesamfunn med gruvedrift, fiskeri, fylkesadministrasjonen for å nevne noe. Skal du jobbe og bo her er det viktig å ha kompetanse og utdanning.
Gjelder ikke alle
Markussen understreker samtidig at resultatet av forskningen absolutt ikke gjelder samtlige vgs.-elever i fylket.
– Vi vet at det er ungdom i Finnmark som har høye ambisjoner, og som presterer opp mot gode resultater. Dette gjelder ikke alle, det er viktig å si.
Forskeren peker også på det faktum at mange ungdommer må flytte langt unna for å kunne starte på det studieløpet de ønsker. Det kan føre til svekket engasjement.
– En del ungdommer på 15-16 år tør ikke flytte, vil ikke flytte eller får ikke lov til å flytte. Noen begynner dermed på et utdanningstilbud på hjemstedet som ikke interesserer dem.
Forskeren ser allikevel positivt på fremtiden.
– Hvis vi ser på andelen som gjennomførte vgs. i 2007,var det 49 prosent. Året etterpå gjennomførte 56 prosent. Det er iverksatt tiltak som gjør at flere består, det er under en positiv utvikling. Det er en endring og bedring, og det er positivt.