Hopp til innhold

Forsker: Derfor dropper flest elever ut i Finnmark

– Det eksisterer en forestilling om at man ikke trenger utdannelse for å få jobb i Finnmark, sier forsker Eifred Markussen.

Eifred Markussen

Eifred Markussen

Foto: Google Maps/NIFU

Det har lenge vært kjent at Finnmark er det fylket som sliter mest med «dropouts» blant elevene på vgs. Forsker Eifred Markussen ved Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) fikk i oppgave av fylkeskommunen i Finnmark å kartlegge og studere frafallet ved de videregående skolene .

– Vi fant en del forhold som knytter seg til det vi kaller skoleengasjement. Det ene handler om at det blant ungdomskullene eksisterer en forestilling om at man ikke trenger utdannelse for å jobbe i Finnmark, sier Markussen.

Vil tjene mye penger

Forskeren har gjennomført undersøkelsen gjennom å prate med elever, lærere, rektor og skoleledere ved samtlige videregående skoler i fylket. Han forteller til NRK at det var flere av de samme tingene som gikk igjen hos mange av elevene.

– Man har en erfaring med og forestilling av at foreldre og besteforeldre som har bodd og levd i Finnmark har fått jobb uten utdanning. Dermed tenker mange at det også gjelder dem selv. I tillegg observerte vi at mange ønsker å tjene store penger, fortsetter Markussen.

Han mener disse elementene er med på å dra ungdommen bort fra skolen.

– Skolen blir ikke viktig, den engasjerer ikke. De gjør mindre skolearbeid, men så kommer dagen når de er ferdig med videregående skole. Da får de ikke jobb, så må de begynne på vgs. allikevel, men da har de et dårligere kunnskapgrunnlag enn dem andre.

– Hva kommer disse forestillingene av?

Synnøve Solbakken-Härkönen

Rektor ved Samisk videregående skole i Karasjok, Synnøve Solbakken-Härkönen, sa dette til NRK i går: – I skoleåret 2011/12 var det bare 56 prosent av elevene våre som gjennomførte videregående opplæring. De siste årene har tallene blitt kraftig forbedret. Vi har jobbet bevisst med dette i vår skole.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

– De har historiske røtter, tror jeg. Samtidig er det viktig å si at disse forestillingene ikke er virkeligheten. Finnmark er er kompetansesamfunn med gruvedrift, fiskeri, fylkesadministrasjonen for å nevne noe. Skal du jobbe og bo her er det viktig å ha kompetanse og utdanning.

Gjelder ikke alle

Markussen understreker samtidig at resultatet av forskningen absolutt ikke gjelder samtlige vgs.-elever i fylket.

– Vi vet at det er ungdom i Finnmark som har høye ambisjoner, og som presterer opp mot gode resultater. Dette gjelder ikke alle, det er viktig å si.

Forskeren peker også på det faktum at mange ungdommer må flytte langt unna for å kunne starte på det studieløpet de ønsker. Det kan føre til svekket engasjement.

– En del ungdommer på 15-16 år tør ikke flytte, vil ikke flytte eller får ikke lov til å flytte. Noen begynner dermed på et utdanningstilbud på hjemstedet som ikke interesserer dem.

Forskeren ser allikevel positivt på fremtiden.

– Hvis vi ser på andelen som gjennomførte vgs. i 2007,var det 49 prosent. Året etterpå gjennomførte 56 prosent. Det er iverksatt tiltak som gjør at flere består, det er under en positiv utvikling. Det er en endring og bedring, og det er positivt.

– Ungdom i nord har et dårligere utgangspunkt for resten av livet

Denne skulen er «best» i landet

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK