NRK Meny
Normal

Forrige kongebesøk skjedde i 1934, i verste fornorskningstid

NESSEBY: I morgen klokken 11 ankommer kongeparet, Kong Harald og Dronning Sonja, Nesseby. Men det er ikke første gang at denne sjøsamiske kommunen i Øst-Finnmark har besøk av de kongelige.

Kong Harald og dronning Sonja

Når kongeparet, Kong Harald og Dronning Sonja, kommer til Nesseby står både joik, korsang og minimarked på programmet.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

– Forrige kongebesøket fant sted vinteren 1934 – av daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märtha, forteller museumsleder Mia Krogh i Varanger samiske museum.

Den statlige kontrollen med fornorskningstiltakene var blitt kraftig innskjerpet, spesielt innen skoleverket.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Kronprins Olav og prinsesse Märtha

1934: Daværende kronprins Olav og Märtha var ikledd samiske vinterklær da de besøkte Nesseby i 1934. - Hit kom de med reinskyss fra Kautokeino via Karasjok og Tana, forteller historiker Aage Solbakk.

Foto: Várjjat Sámi Musea

Besøket i 1934 skjedde i Nyborg hvor kommuneadministrasjonen da hadde sitt sete. Etter den tid er kommuneadministrasjonen flyttet til Varangerbotn.

Her ligger også Varanger samiske museum hvor kongeparet, Kong Harald og Dronning Sonja, skal bli ønsket velkommen av ordfører Knut Store og museumsleder Mia Krogh.

  • Flere nyheter fra NRK Sápmi her

Samiske barn skulle forsnorskes

Ved sin ankomst vil kongeparet bli overrekt blomster av to andreklassinger, Áili Kristine Buljo og Adrian Michelsen.

Áili har samisk som førstespråk, mens førstespråket til Adrian er norsk. Samisk og norsk språk er nemlig likestilte språk i Norge i dag.

Men slik var det ikke da det forrige kongelige besøket fant sted i Nesseby.

Samiske barn skulle fornorskes.

Allerede på midten av 1800-tallet begynte norske styresmakter å føre en konsekvent fornorskingspolitikk. Denne politikken lå deretter fast i neste hundre år.

Adrian Michelsen, Nesseby

Blomsterbarn: Adrian Michelsen har fått sydd seg helt ny kofte for anledningen.

Foto: Privat

– Skolen skulle være et av redskapene for fornorskingspolitikken, forteller forsker Siv Rasmussen ved Universitetet i Tromsø. Hun er en av medforfatterne til "Samisk skolehistorie", et bok- og internettprosjekt som startet i 2003.

– Fra 1880 sa språkinstruksen for skolen at all undervisning skulle foregå på norsk, og ikke på samisk. Det gikk til og med så langt at lærerne fikk lønnstillegg for fremgangen i fornorskningen av samiske barn, foteller Rasmussen.

Mye har endret seg i postiv retning

Fram til 1959 var det lovfesta at all undervisning skulle foregå på norsk.

– I dag er heldigvis situasjonen ikke lenger slik, svarer virksomhetsleder Berit Ranveig Nilssen ved Nesseby oppvekstsenter.

Samisk språklov som Stortinget vedtok i 1987, sier at samisk og norsk er likeverdige språk, og er likestilte i forvaltningsområdet for samisk språk. I tillegg etablerer grunnlovens paragraf 108 en plikt for statlige styresmakter til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan «sikre og utvikle sit Språg, sin Kultur og sit Samfunnsliv».

– Språkloven og grunnlovsparagrafen har vært viktige redskap for anerkjenning og utvikling av samisk språk, mener Nilssen.

Nesseby har i dag 89 grunnskoleelever. Av disse har 24 elever valgt samisk som første språk, mens resten har valgt norsk som første språk.

– Om fem år vil fordelingen være lik, tror Nilssen.

Elever som velger samisk som førstespråk, får all undervisning på samisk.

Valg av språk i skolen er en viktig indikator på hvilken stilling samisk språk har i samfunnet. Tallene viser at det etter 1990 har vært en stor økning i antall elever som får samiskopplæring i grunnskolen i Norge. Tallet har økt fra 1214 i 1990 til 2153 til skoleåret 2011/12. Her er likevel stor svingning innenfor perioden.