Hopp til innhold

Forlater NSR etter 24 år

Heidi Andersen fra Tysfjord, en av veteranene i Salten sameforening, retter kraftig kritikk mot NSR´s lokale samepolitikere og ledelsen i Salten sameforening.

Heidi Andersen, Tysfjord

Heidi Andersen, Tysfjord/Bodø.

Foto: Harrieth Aira / NRK

- Sameforeningens representanter og tillitsvalgte fremmer ikke saker som er grunnleggende og viktige for oss som bor i det lulesamiske området, sier hun.

Gulldal: Heidi Andersen

Hør: Heidi Andersen

Profilert lulesamisk talsperson

I 24 år har hun vært medlem i NSR og jobbet for organisasjonen, tre av årene som leder i Salten sameforening, to år i NSR´s landsstyre og sentral ved NSR´s valgarbeid i forbindelse med sametingsvalgene i 2001 og 2005 i Midtre Nordland.

Hun sitter i dag som lulesamisk representant i Sametingets språkstyre og Nordisk samisk språknemnd.

Heidi Andersen som nå bor i Bodø, er svært skuffet over NSR og har meldt seg ut av den samiske organisasjonen og partiet hvor hun helt siden ungdomsårene har lagt ned mye samepolitisk arbeid.


Manglende lulesamisk språksatsing

Heidi trekker særlig fram lulesamisk språk som et område der samepolitikerne ikke har gjort en god nok jobb.

- Jeg er redd for at det lulesamiske språket dør, og der hadde jeg ventet at våre tillitsvalgte skulle jobbet iherdig med å prioritere samisk språkarbeid. - Men våre sametingspolitikere har ikke gjort en god nok jobb, den lulesamiske røsten høres knapt på Sametinget, og saker som er viktige i det lulesamiske området blir ikke vektlagt i NSR, hevder hun.

Kritisk til ny kretsinndeling til Sametingsvalget

Andersen retter også kraftig kritikk mot NSR som har vært med på å fjerne den lulesamiske valgkretsen til sametingsvalget.

Midtre Nordland valgkrets er fra og med kommende sametingsvalg neste høst slått sammen med Nordre Nordland og Sør-Troms valgkrets.

- Jeg er veldig skuffet over at valgkretsinndelingen ble som den ble. For på samme måte som sørsamene som har en egen valgkrets, bør også vi lulesamene har vår egen valgkrets. Vi har også som dem (sørsamene) et eget samisk språk og egne kulturtradisjoner, og vi trengs derfor å høres og synes i Sametinget. - Sametinget trenger også oss for å kunne ha legitimitet for å være et folkevalgt organ for alle samer, påpeker hun.

Heidi Andersen påpeker også manglende duodjesatsing i lulesamisk område og samiske rettighetsspørsmål i Tysfjord hvor hun mener NSR´s sametingspolitikere burde vært på banen.

Hun viser for eksempel til planene om oppdrett av hummer i Hellemofjorden i Tysfjord der samiske grunneiere har påberopt seg rettigheter, også i havet.

- Det er en helt klar sak for NSR å jobbe for samenes rettigheter, og jeg synes det er rart at man ikke har hørt noe fra NSR og Salten sameforening i denne saken, sier hun.


- Ikke mulig å nå alle

Miriam Paulsen

Sametingsrepresentant og leder av Salten sameforening, Miriam Paulsen.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Kritikken fra Heidi Andersen rammer flere profilerte samepolitikere i det lulesamiske området. I første rekke rammer den sametingspolitikerne i NSR, Tone Finnesen og Miriam Paulsen.

Leder av Salten sameforening og sametingsrepresentant Miriam Paulsen sier medlemmene må selv velge hvor vidt man vil være medlem av Salten sameforening eller ikke.

Hør: Miriam Paulsen

- Medlemmene har sin rett til å melde seg ut av foreningen om de vil det, sier hun.

Hun viser til at Salten sameforening i det siste har prøvd å forbedre kommunikasjonen med medlemmene blant annet gjennom ulike kanaler via internett som blogg og gjennom nettstedet Facebook.

- Salten sameforening er en frivillig organisasjon der ingen får betalt for å være i ledelsen og ingen av oss har vært heltidspolitikere. Det er begrenset med kapasitet når man er i full jobb, sier Paulsen.

- Manglende initiativ fra lulesamene

Når det gjelder de konkrete sakene som Heidi Andersen trekker fram blant annet manglende språksatsing viser Paulsen til at Samefolkets fond ble åpnet nettopp for å styrke samisk språk.

- Slik jeg ser det er det mangel på initiativ fra det lulesamiske området. Vi har ikke fått søknader fra det lulesamiske området, sier Paulsen. - Her burde flere vært på banen og tatt initiativ på et langt tidligere stadium.

Hun viser til at NSR har tatt tak i manglende voksenopplæringstiltak i lulesamisk språk og har invitert både Samisk foreldrenettverk og Árran lulesamisk språksenter til samarbeid om kurs for voksne.

- I tillegg har NSR foreslått økning i midlene til språksentrene slik at språksentrene skal ha midler til å kunne jobbe med voksenopplæring. Så den kritikken er ikke berettiget, sier hun.

- Lulesamene må stå samlet

Miriam Paulsen medgir at lulesamene ikke er sikret sete i det kommende Sametinget etter at kretsinndelingen til sametingsvalget ble endret.

Men hun oppfordrer lulesamene til å stå samlet.

- Det hjelper ikke å melde seg ut av sameforeningen. Det er jo gjennom sameforeningen vi kan være med på å påvirke slik at vi kan få lulesamisk representasjon høyt opp på NSR´s liste, sier hun.


- Ikke alt kommer i media

Når det gjelder lulesamisk duodje viser Paulsen til at utlysning av duodjestilling i Troms og Nordland gjennom Duodjeinstituhtta nå skal lyses ut på nytt der stillingen ikke skal lyses ut som én prosjektlederstilling, men to veilederstillinger i Troms og Nordland.

- Da er det muligheter også for lulesamer å søke. Og i Sametingets duodjeavtale for neste år har NSR lagt inn en merknad om at det bør opprettes flere veilederstillinger i duodje, også i Tysfjord, forteller hun.

- Ikke alt det vi gjør kommer i media, det kan jeg beklage, sier sametingpolitikeren som bekrefter overfor NRK Sámi radio at hun tar gjenvalg til Sametinget dersom hun er ønsket av medlemmene i Salten sameforening.

- Vet ikke om hun vil stemme til sametingsvalget

Men Heidi Andersen er svært skuffet og er usikker på om hun overhodet vil stemme til det kommende sametingsvalget neste høst.

- Nå skal jeg hvile og tørke tårer, og jeg vet heller ikke om jeg i det hele tatt har behov for å stemme til neste sametingsvalg. Jeg trenger ikke å stemme til sametingsvalget, sier Andersen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK