Forfatter dediserer ny bok til avdød samisk tolk

Kaare Vennerød er takknemlig for hjelpen han fikk av tolken Jevgenij Jushkov på sin reise på Kolahalvøya.

Kaare Vennerød og avdøde Jevgenij Jushkov.

NY BOK: Forfatter Kaare Vennerød viser stolt sin nye bok «Joik meg». Det er en diktbok skrevet i en stikkordsmessig form.

Foto: PRIVAT / NRK MONTASJE

– Uten Jevgenij Jushkov ville det ikke blitt noen bok, sier Vennerød til NRK.

Vennerød opplyser at et viktig grunnlag for lyrikkboka «Joik meg» er at forfatteren fikk besøke og intervjue russiske samer på Kolahalvøya i 2019. Jushkov fra Lovozero var tolk, guide, sjåfør, vertskap for forfatteren på denne turen.

– Jeg fikk, sammen med Jevgenij, god mottagelse og gode intervjuer blant russiske samer.

Senhøstes 2020 ble Jevgenij Jushkov drept i sin garasje, som deretter ble brent.

– Hans bortgang er et alvorlig tilbakeslag for det samiske folket. Han var av uvurderlig betydning i arbeidet med å styrke samene som et samlet folk, sier Vennerød.

Lujávri - Lovozero

RUSSISKE SAMER: I Lovozero fikk Kaare Vennerød et lite innblikk i dagliglivet til de russiske samene.

Foto: Jevgenij / Kirillov

– Viktige verdier

Boken «Joik meg» er gitt ut på Lyrikkforlaget og er Vennerøds andre bok med samer som tema.

Den første er «Den samiske fortellingen», som også er utgitt på nordsamisk.

– Vi er inne i en tid og en kultur der varige, menneskelige verdier lett blir overskygget av at vi er slaver av utviklingen. Vi lever i et landskap av økonomisk, teknologisk og etterhvert kulturell tåke, sier Kaare Vennerød til NRK.

Reinforing

NÆRHET TIL NATUREN: Mange reindriftsutøvere lever i respekt for naturens egenverdi og i materiell nøkternhet.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

«Joik meg» bruker også tåke som en metafor på en svekket bevissthet om verdier.

– Jeg leter etter slike verdier, og jeg mener at jeg finner slike verdier i den samiske tradisjonen, forklarer Vennerød.

Forfatteren sier han fornemmer viktige verdier i den samiske tradisjonen. Grensene i tid og rom fører til at utbredelsen av disse verdiene kan diskuteres.

– Mange samer har en bevissthet om menneskets nærhet til naturen, respekt for naturens egenverdi og materiell nøkternhet. Samene har en slekts- og familietilhørighet samt forsiktighet/taushet som retorisk virkemiddel.

Stikkordsmessig formspråk

«Joik meg» beskriver i et nesten stikkordsmessig formspråk reisen og de erfaringene forfatteren gjorde hos samer i fire land.

– Min reise hadde som mål å lete etter slike typer verdier blant samer i Russland, Finland og Sverige, som et supplement til det jeg hadde fornemmet og funnet i Norge, forklarer Vennerød.

Han spør blant annet om den samiske tradisjonen i nord har verdier som den moderne verden er i ferd med å miste? Finnes det et samisk arvesølv, som også er universelt?

– Det finnes en del kvaliteter i den samiske kulturen som vi burde være mer bevisst på. Jeg syns nordmenn flest vet altfor lite om samene.

– Fornorskningen var et folkemord

I sin første bok, «Den samiske fortellingen», er Vennerød krass i sin kritikk av det norske samefunnets behandling av samene.

Han kaller fornorskningen av samene for et folkemord. Vennerød tror heller ikke sannhets- og forsoningskommisjonen får den effekten det samiske samfunnet håper på.

Den harde fornorskningen. Fra den stille kampen

FOLKEMORD: Kaare Vennerød er ikke nådig i sin karakteristikk av fornorskningen av samene.

Han skriver i boka:

«Siden kunnskapene om samenes historie i Norge er så spinkle i den norske allmennheten, vil det i første omgang være et lite antall borgere som engasjerer seg.»

Sametingspresident Aili Keskitalo hadde litt større forhåpninger til kommisjonen da den ble etablert i 2018.

– Håpet er at denne kommisjonen er første skritt til å sørge for at det er vi samer selv som får utvikle vårt samfunn, våre næringer og vår kultur.

Korte nyheter

  • – Goavddis gullá sámi álbmoga doložiidda

    Sámi vuorkádávviriid musea jođiheaddji Jelena Porsanger dovdá ahte lea riekta go Paul-Andde goavddis addo Sápmái. – Goavddis gullá sámi álbmoga doložiidda, ja dovdo áibbas riekta ahte leat sápmelaččat ieža geat hálddašit kulturárbbi áimmahuššet ja gaskkustit dieđuid min doložiid ja otná dili birra, lohka Jelena Porsanger. Musea lea nai bargame stuorebuš čájáhusain mat leat min 50 jagi ávvudoalut Dat ráhppu beassážiid ja namma lea «sámi rumbbuid máhcaheami ruoktot», muitala Porsanger. Geahča olles jearahallama dá.

    Sámi vuorkádávviriid musea jođiheaddji Jelena Porsanger lea movttet go Paul-Andde goavddis addo Sápmái. 
  • Marit Meløy styreleder for RiddoDuottarMuseat

    Sametingsrådet har oppnevnt Marit Meløy som styreleder for Stiftelsen RiddoDuottarMuseat, det skriver avisen Ságat. Som varamedlem ble Ol Johan Gaup oppnevnt for samme periode. Marit Meløy (43) er ansatt i Karasjok kommune som prosjektleder for «Framtidens Karasjok», skriver avisen.

    Marit Eira Meløy
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Čalmmustahttet vealaheami 

    NRK Super čalmmustahttá ja čilge mánáide jahkásaččat juogalágan fáttá man birra soaitá váttis hupmat. Dán jagi leat fáddábeaivvit vealaheami birra. – Buot olbmuin Norggas, maiddái sápmelaččain, galgá leat vuoigatvuohta eallimii gos sin etnalašvuohta, giella ja eallinvuohki dohkkehuvvojit. Dat galggašii leat diehttelas, lohka Sámediggepresideantta Silje Karine Muotka dán videos. Ja dáppe ges gávnnat eanet sisdoalu dán fátta birra.