Hopp til innhold

Foreslår skilt på samisk og kvensk på innfartsveiene til Tromsø

Forslagsstillerne frykter ikke at dette skal skape splid.

Tromsø

Utsikt over Tromsø by. Foreningen Kystsamene mener byen bør få skilt både på samisk og kvensk.

Foto: Richardsen, Tor / SCANPIX

– Det er en veldig stor andel av befolkningen i Tromsø som har samiske og kvenske aner, og en slik skilting er viktig for deres identitet. Dette er også viktig som symbolsak, en fanesak i foreninga fordi det blir så synlig, sier leder Kurt Magne Stormo i Foreningen Kystsamene til Nordlys.

Foreningen ber Sametinget og Tromsø kommune om å samarbeide for å få på plass flerspråklig stedsnavnskilting langs innfartsveiene til Tromsø.

Stormo mener tida nå er moden for flerspråklige skilt, og frykter ikke at dette skal føre til konflikter og hets.

- Nei, ikke i det hele tatt. Det er ikke noen konflikt lenger om disse tingene, og dette vil ikke skape noen splid i det hele tatt. Jeg kan ikke se det. Det samiske er blitt så vanlig nå, sier han til Nordlys.

– Et hyggelig og godt forslag

I 2011 var det en opphetet offentlig debatt da det ble foreslått at Tromsø kommune skulle innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk.

Først vedtok flertallet i kommunestyret at Tromsø skulle «bli samisk». Flertallet besto da av rødgrønne partier. Vedtaket ble gjort til tross for at det på den tiden var stor motstand mot det samiske i Tromsø.

Høsten 2011 ble det blåblått flertall i Tromsø, og de hadde gått til valg blant annet med løftet om at Tromsø ikke skulle «bli en sameby».

samarbeidsavtale signering

Ordfører Jens Johan Hjort (H) sammen med tidligere sametingspresident Egil Olli (Ap).

Foto: Skjermdump fra Sametingets Facebook side

Det nye flertallet stemte ned forslaget om å innlemme Tromsø i forvaltningsområdet for samisk språk. I Tromsø sameforening var de veldig skuffet.

Ordfører Jens Johan Hjort (H) synes forslaget fra Foreningen Kystsamene er kjempefint.

– Dette er et hyggelig og godt forslag. Jeg skal ikke spå hvordan Tromsø kommunestyre vil forholde seg til dette, men personlig og som kommunestyrerepresentant synes jeg det både er spennende, viktig og riktig at vi har flerspråklige skilt på veiene inn til byen. Det vil gi et signal om at vi er en by med samisk og kvensk historie som vi vil løfte fram, sier Hjort til Nordlys.

Korte nyheter

  • Gjev pris til UiT-professor

    Professor emeritus Ola Graff mottok fredag Prisen for folkemusikk og folkedans 2022, melder UiT. Graff har samlet inn både norsk, kvensk og samisk musikk – til det som i dag er verdens største samling av joik. Prisen ble delt ut på Riksscenen i Oslo.

    Professor Ola Graff i Tromsø Museum
    Foto: Mariela Idivuoma / NRK
  • Samiske redaktører krangler om pressestøtte

    Den samiske avis- og forleggerforeningen Sálas krever at pressestøtten til SamiMag tilbakebetales i sin helhet.

    Det samiske magasinet Sámimag har fått varsel om at Medietilsynet vil kreve 4,4 millioner kroner tilbakebetalt av tidligere utbetalt pressestøtte.

    Magasinet fikk totalt 11,9 millioner kroner i pressestøtte for 2019 og 2020, som Medieklagemenda har avgjort de ikke hadde krav på. Nå krever Medietilsynet 4,4 millioner kroner tilbake.

    Daglig leder Jan Skoglund Paltto har overfor fagavisen Journalisten kalt pengekravet en skandale.

    Eierselskapet Isámi Press AS fikk et regnskapsmessig overskudd i 2020 på 6,8 millioner kroner. I 2019 var resultatet på - 1,6 millioner kroner.

    Vánhen Jan Skoglund Paltto
    Foto: Klemet Anders Sara / NRK
  • – Ållu siellde. Ij la åvvå jahkedahtte

    Maŋemus jagijt lij tsjekkera Ove lunna årrum madi Stájgon manádin. Sådnåbiejve de nieljes sijájs bijllasårmmimin hekkav massin.

    Ove Strand, guhti Strávvuonan Stájgon årru, lájggi gådijt turistajda. Danna lidjin låges Tsjekkias maŋemus vahko årrum, ja guollidam.

    Sådnåbiejve galggin gålmås sijájs sijddaj Tsjekkiaj. Guovtes dat vegas válljijga sijáv girddesalljuj Bådåddjuj suvddet. Valla nav guhkás ettjin boade. Sådnåbiejve massin nieljes hekkav bijllasårmmimin Stággotunellan.

    Ove Strand sijáv riek buoragit dåbdåj.

    – Dat la ållu siellde. Lidjiv sijá ságajn bielle tijma åvddåla gå vuolggin, ja sij lidjin riek buorre mielan, ja ávvusin juo boahtte jage vat ruoptus boahtet. Valla nav guhkás ettjin boade.

    – Muv ájádusá dal manni familjajda Tsjekkian, dan vehkaj gudi dási Stájgguj báhtsin, ja aj traktorvuoddjáj, javllá Ove Strand.

    Lågå ienenbuv dan birra dánna

    Ove Strand, Steigen
    Foto: Elena Paulsen / NRK