Foreslår skilt på samisk og kvensk på innfartsveiene til Tromsø

– Det er en veldig stor andel av befolkningen i Tromsø som har samiske og kvenske aner, og en slik skilting er viktig for deres identitet. Dette er også viktig som symbolsak, en fanesak i foreninga fordi det blir så synlig, sier leder Kurt Magne Stormo i Foreningen Kystsamene til Nordlys.

Foreningen ber Sametinget og Tromsø kommune om å samarbeide for å få på plass flerspråklig stedsnavnskilting langs innfartsveiene til Tromsø.

Stormo mener tida nå er moden for flerspråklige skilt, og frykter ikke at dette skal føre til konflikter og hets.

- Nei, ikke i det hele tatt. Det er ikke noen konflikt lenger om disse tingene, og dette vil ikke skape noen splid i det hele tatt. Jeg kan ikke se det. Det samiske er blitt så vanlig nå, sier han til Nordlys.

– Et hyggelig og godt forslag

I 2011 var det en opphetet offentlig debatt da det ble foreslått at Tromsø kommune skulle innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk.

Først vedtok flertallet i kommunestyret at Tromsø skulle «bli samisk». Flertallet besto da av rødgrønne partier. Vedtaket ble gjort til tross for at det på den tiden var stor motstand mot det samiske i Tromsø.

Høsten 2011 ble det blåblått flertall i Tromsø, og de hadde gått til valg blant annet med løftet om at Tromsø ikke skulle «bli en sameby».

Det nye flertallet stemte ned forslaget om å innlemme Tromsø i forvaltningsområdet for samisk språk. I Tromsø sameforening var de veldig skuffet.

Ordfører Jens Johan Hjort (H) synes forslaget fra Foreningen Kystsamene er kjempefint.

– Dette er et hyggelig og godt forslag. Jeg skal ikke spå hvordan Tromsø kommunestyre vil forholde seg til dette, men personlig og som kommunestyrerepresentant synes jeg det både er spennende, viktig og riktig at vi har flerspråklige skilt på veiene inn til byen. Det vil gi et signal om at vi er en by med samisk og kvensk historie som vi vil løfte fram, sier Hjort til Nordlys.