– Vi ser jo med litt fortvilelse på at det faktisk er mye antakelser og mangelfullt grunnlag for å kunne si sikkert hvor mange som snakker samisk. Enten det er snakk om nordsamisk, lulesamisk eller sørsamisk, sier leder i Samisk språkutvalg, Bård Magne Pedersen.
Han har sammen med de øvrige medlemmene i utvalget derfor tenkt å komme med et konkret forslag på hvordan man kan få bedre oversikt over samisktalende i Norge.
– Grunnlaget for å planlegge tiltak er jo at det er viktig å vite hvor mange som kan språket, og hvor mange som ville bruke dersom de hadde muligheten.
- I 2014 hadde Sametingspresident Aili Keskitalo store forventninger til det nyoppnevnte språkutvalget. Les mer her.
Endre folkeregisterloven
En endring i loven må til.
– Vi foreslår en endring i folkeregisterloven, som tilrettelegger for å kunne starte et arbeid med å få registrert samisk språk i et register, men på frivillig basis.
Med en slik lovendring ville det være mulig å gå inn på folkeregisteret og registrere hvor godt man behersker samisk.
– Og også om man vil kunne bruke samisk når man får tilsendt papirer, eller når man går til legen også videre.
Lite som har skjedd de siste 25 årene
Nettopp det med å kunne snakke samisk i møte med helsevesenet og det offentlige er noe Språkutvalget har funnet ut at det er utfordringer med.
På et møte i Karasjok i forrige uke uttalte Pedersen at det ikke har skjedd mye når det kommer til de samiske språkene de siste 25 årene.
– Hva mente du med det?
– Med det mener jeg først og fremst at man hadde en målsetting om å få flere språkbrukere, og å tilrettelegge slik at det både skulle være mulig å bruke språket, kunne utvikle flere som kan snakke samisk, altså flere med førstespråk. Samt å i større grad ha tjenester der man kunne bruke sitt språk enten man gikk til legen, eller var i en rettsak, eller i måte med politiet.
– Der er det fortsatt mye som gjenstår, og man har fortsatt en lang vei å gå, avslutter Pedersen.