NRK Meny
Normal

Foreslår å flytte Beaivváš til Tromsø

Den samiske folkevandringen fra Indre-Finnmark til de store byene bør få følger for oppbyggingen av samiske institusjoner, mener tromsøværing.

John-Egil S.J. Magga

VIL FLYTTE BEAIVVÁŠ: John-Egil S.J. Magga mener at noen av de nasjonale samiske institusjonene i Indre-Finnmark bør følge den samiske flyttestrømmen til byene.

Foto: Mattis Sara Wilhelmsen / NRK

– Det hadde vært fint å hatt Beaivváš samiske nasjonalteater her i Tromsø, et skikkelig samisk signalbygg, sier John-Egil S.J. Magga.

Han er født og oppvokst i Tromsø. Kommunen er i følge de nyeste tallene i Sametingets valgmanntall den nest største samekommunen i landet og er blant annet større enn Karasjok. Bare Kautokeino har flere samer enn Tromsø.

John-Egil S.J. Magga

John-Egil S.J. Magga

Foto: Mattis Sara Wilhelmsen / NRK

Magga synes det blir feil når nasjonale samiske institusjoner som Beaivváš og Samisk kunstmuseum skal ligge på småplasser langt fra byene.

– Jeg mener at det må settes et større fokus på andre steder enn bare Karasjok og Kautokeino. Det er altfor mye som er plassert i disse plassene, påpeker han.

– Beaivváš hører til i Kautokeino

Sametingspresident Vibeke Larsen stiller i sametingsvalget som presidentkandidat for den nystartede lista Šiella, og hun mener det blir feil å snakke om å flytte Beaivváš samiske nasjonalteater.

– Jeg sier nei til flytting. Beaivváš tilhører Kautokeino. Teateret er tuftet på samisk kultur og språk. Beaivváš har vunnet flere store priser nettopp på grunn av sin tilhørighet i et lite samisk samfunn. Dette viser at teateret har kvalitet og integritet, argumenterer Larsen.

Vibeke Larsen

NEI TIL BEAIVVÁŠ-FLYTTING: Sametingspresident Vibeke Larsen går ikke med på å flytte eksisterende samiske institusjoner til andre steder.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hun er enig i at Tromsø bør få institusjoner som gjenspeiler det faktum at det bor stadig flere samer her.

– Tromsø trenger samiske institusjoner, som er tuftet på egne tradisjoner. Men de eksisterende institusjonene ser jeg helst der de nå er plassert, sier hun.

Ingen vil flytte eksisterende institusjoner

NRK Sápmi og Ávvir hadde onsdag sitt valgkampavspark i Tromsø. Høydepunktet i dette arrangementet var en direktesendt debatt mellom åtte samiske listetopper.

Kick-off

ET KLART NEI: Debattdeltakerne var Aili Keskitalo (Norgga Samers Riksforbund), Ronny Wilhelmsen (Arbeiderpartiet), Vibeke Larsen (Šiella), Nils Kristian Winther (Høyre), Inger Eline Eriksen Fjellgren (Árja), Arhur Tørfoss (Fremskrittspartiet), Toril Bakken Kåven (Nordkalottfolket) ja Cecilie Hansen (Senterpartiet).

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Samtlige svarte nei da de ble spurt om det er aktuelt å flytte eksisterende samiske institusjoner fra Indre-Finnmark til noen av byene, for eksempel Tromsø.

– Jeg synes det er naturlig at det skal være samiske møteplasser, samiske språksentre og samiske kulturtilbud i byene også. Det er også det vi i NSR jobber for å oppnå, men det er ikke snakk om å flytte kulturinstitusjoner fra sentrale samiske områder, understreker Aili Keskitalo (NSR).

– Hvis vi ska begynne å flytte Beaivváš fra Kautokeino eller kunstmuseet i karasjok, så er jeg sikker på at det blir feil. Vi trenger de instiusjonene vi har i Kautokeino å Karasjok. Så må vi finne andre løsninger på hvordan vi skal skape samiske møteplasser rundt omkring, mener Ronny Wilhelmsen (Ap).

Flest samer i byene

Flere og flere samer flytter til byene, viser Sametingets valgmanntall.

Antallet samer i de store byene i Norge er fordoblet, mens økningen av stemmeberettigede i valgmanntallet i tradisjonelle samekommuner omtrent har stoppet opp.

I byene Oslo, Tromsø, Alta, Bodø, Trondheim og Bergen var det i 2008 registrert tilsammen 2365 stemmeberettigede. Da var det 2850 i Sametingets valgmanntall i kommunene Karasjok og Kautokeino.

Same på Storgata i Tromsø

Koftekledde samer er helt vanlig i bybildet i Tromsø. Det bor nå flere samer i «Nordens Paris» enn i «Samenes hovedstad» Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I 2017 er antallet samer i de nevnte byene økt til 4193, mens tallet i de to kommunene i Indre-Finnmark ligger på 2965. Det vil si at det bor flere samer i de store norske byene enn i de to samekommunene.

Antall stemmeberettigede

Kommune

2008

2017

Oslo

534

848

Karasjok

1314

1393

Kautokeino

1536

1572

Tromsø

842

1404

Alta

788

1321

Bodø

43

224

Trondheim

105

259

Bergen

53

137

Tallenes tale er klar. Det blir stadig flere samer i byene, mens antallet samer i de tradisjonelle samekommunene ikke øker noe særlig. Kilde: Sametinget

– Jeg vil tro at det etter hvert kommer til å påvirke valgdebatten og den samepolitiske debatten i det hele tatt. Dette vil også føre til at samene i byene vil komme med sterkere krav på enkelte deler av samepolitikken, sier statsviter Eva Josefsen.

Hun jobber i dag ved UiT, Campus Alta