Anti-mobbenettverk: – Rettssak fører til retraumatisering

Flere mobbesaker havner i rettsapparatet for at ofrene skal få oppreisning. Leder Karianne Nergård Smitt i Foreldrenettverk mot mobbing (FMM) mener det kan være uheldig.

Arnar sitter alene i gangen på skolen

MOBBET PÅ SKOLEN: Arnar Vuolab Jørgensen har hatt en vanskelig oppvekst med mobbing på skolen. De nesten tre årene i mammas hjembygd Karasjok har satt sine spor i hans liv.

Foto: NRK Brennpunkt

– En rettssak fører til en retraumatisering. Dette er belastende for dem. En rettssak er som Davids kamp mot Goliat. Kommunen kan bruke mye ressurser, mens familiene står veldig alene, forklarer Smitt.

Nettverket støtter foreldre/foresatte og nære pårørende til barn som går til søksmål i mobbesaker.

En familie som har fått hjelp av nettverket er Ann-Mary Vuolab og hennes sønn Arnar Vuolab Jørgensen (25).

Mor Ann-Mary Vuolab og sønn Arnar Vuolab utenfor Indre Finnmark tingrett

EN HARD KAMP: Ann-Mary Vuolab og sønnen Arnar Vuolab Jørgensen har ikke hatt det lett.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

– Det er den beste hjelpen vi har fått. Det er godt å ha noen på din side. De tror på deg og forstår at du har det tungt, forklarer Vuolab.

Arnar var elev ved Karasjok grunnskole fra 2007 til 2010. Han og moren kjempet en hard kamp for å få oppreisning for hans vonde opplevelser med mobbing på skolen.

De vant rettssaken i Indre og Østre Finnmark tingrett.

– Det føles godt å vinne denne rettssaken. Det viser at det er uakseptabelt å bli mobbet. For Arnar er det fint å bli trodd, men erstatningen tar ikke vekk traumene. Penger alene fjerner ingen plager, sier Vuolab.

– Stor støtte fra anti-mobbenettverk

Smitt takker familien for at de har tatt denne støyten.

Det har vært flere lignende rettssaker i Norge. Den første saken var i 2012. Den går under navnet Kristiansand-dommen. Der ble et mobbeoffer tilkjent en erstatning på over 900.000 kroner.

Karianne Nergård Smitt, Foreldrenettverk Mot Mobbing

RETRAUMATISERING: Karianne Nergård Smitt, leder i Foreldrenettverk mot mobbing.

Foto: Privat

Året etter kom Lilands-dommen, så Malvik-dommen og Vestby-dommen.

– Så lenge vi ikke har et fungerende lovverk eller klagesystem i norsk skole, så vil det være behov for slike rettssaker. Slik plasseres ansvaret der det hører hjemme. Dette er ikke barnas eller foreldrenes ansvar. Dette er skolens og kommunens ansvar, understreker Smitt.

– Ikke ødelegg Arnars liv enda mer

I dommen slås det fast at «saksøker har vunnet saken fullt ut».

Innen to uker etter dommens forkynnelse skal Karasjok kommune betale 1.013.510 kroner i erstatning for mén og inntektstap til Arnar Vuolab Jørgensen.

vær karasjok-0909

KARASJOK: Det er Karasjok kommune i Troms og Finnmark som må betale erstatning til Arnar Vuolab Jørgensen.

– Ikke gjør min sønn mer vondt. Avslutt denne saken nå. Ikke ødelegg Arnar sitt liv enda mer, er Vuolabs anmodning til kommunen.

Behov for ny ordning

Seniorrådgiver Kjersti Botnan Larsen, med ansvar for skolemiljøsaker hos Barneombudet, sier at det siden 2012 har kommet en rekke dommer som viser behovet for et nytt system for kompensasjon.

– Vi har et behov for en ny oppreisningsordning for skolemiljøsaker. Det vil si en ordning hvor man ikke trenger å gå rettens vei for å få erstatning for det man har opplevd. Erstatningen kan løses gjennom en enklere saksbehandling, sier seniorrådgiver Kjersti Botnan Larsen til NRK.

Kjersti Botnan Larsen hos Barneombudet

NY ORDNING: Seniorrådgiver Kjersti Botnan Larsen hos Barneombudet.

Foto: Pressefoto

Dette foreslo Djupedal-utvalget i 2015.

Utvalget vurderte hva som må til for å skape et trygt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i skolen.

– Kunnskapsdepartementet ble satt ba Utdanningsdirektoratet til å utrede hvordan en slik ordning skulle være. Vi venter fortsatt på forslaget. En slik ordning har man i andre land. Sverige har varianter av det, forklarer Larsen