Hopp til innhold

Anti-mobbenettverk: – Rettssak fører til retraumatisering

Flere mobbesaker havner i rettsapparatet for at ofrene skal få oppreisning. Leder Karianne Nergård Smitt i Foreldrenettverk mot mobbing (FMM) mener det kan være uheldig.

Arnar sitter alene i gangen på skolen

MOBBET PÅ SKOLEN: Arnar Vuolab Jørgensen har hatt en vanskelig oppvekst med mobbing på skolen. De nesten tre årene i mammas hjembygd Karasjok har satt sine spor i hans liv.

Foto: NRK Brennpunkt

– En rettssak fører til en retraumatisering. Dette er belastende for dem. En rettssak er som Davids kamp mot Goliat. Kommunen kan bruke mye ressurser, mens familiene står veldig alene, forklarer Smitt.

Nettverket støtter foreldre/foresatte og nære pårørende til barn som går til søksmål i mobbesaker.

En familie som har fått hjelp av nettverket er Ann-Mary Vuolab og hennes sønn Arnar Vuolab Jørgensen (25).

Mor Ann-Mary Vuolab og sønn Arnar Vuolab utenfor Indre Finnmark tingrett

EN HARD KAMP: Ann-Mary Vuolab og sønnen Arnar Vuolab Jørgensen har ikke hatt det lett.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

– Det er den beste hjelpen vi har fått. Det er godt å ha noen på din side. De tror på deg og forstår at du har det tungt, forklarer Vuolab.

Arnar var elev ved Karasjok grunnskole fra 2007 til 2010. Han og moren kjempet en hard kamp for å få oppreisning for hans vonde opplevelser med mobbing på skolen.

De vant rettssaken i Indre og Østre Finnmark tingrett.

– Det føles godt å vinne denne rettssaken. Det viser at det er uakseptabelt å bli mobbet. For Arnar er det fint å bli trodd, men erstatningen tar ikke vekk traumene. Penger alene fjerner ingen plager, sier Vuolab.

– Stor støtte fra anti-mobbenettverk

Smitt takker familien for at de har tatt denne støyten.

Det har vært flere lignende rettssaker i Norge. Den første saken var i 2012. Den går under navnet Kristiansand-dommen. Der ble et mobbeoffer tilkjent en erstatning på over 900.000 kroner.

Karianne Nergård Smitt, Foreldrenettverk Mot Mobbing

RETRAUMATISERING: Karianne Nergård Smitt, leder i Foreldrenettverk mot mobbing.

Foto: Privat

Året etter kom Lilands-dommen, så Malvik-dommen og Vestby-dommen.

– Så lenge vi ikke har et fungerende lovverk eller klagesystem i norsk skole, så vil det være behov for slike rettssaker. Slik plasseres ansvaret der det hører hjemme. Dette er ikke barnas eller foreldrenes ansvar. Dette er skolens og kommunens ansvar, understreker Smitt.

– Ikke ødelegg Arnars liv enda mer

I dommen slås det fast at «saksøker har vunnet saken fullt ut».

Innen to uker etter dommens forkynnelse skal Karasjok kommune betale 1.013.510 kroner i erstatning for mén og inntektstap til Arnar Vuolab Jørgensen.

vær karasjok-0909

KARASJOK: Det er Karasjok kommune i Troms og Finnmark som må betale erstatning til Arnar Vuolab Jørgensen.

– Ikke gjør min sønn mer vondt. Avslutt denne saken nå. Ikke ødelegg Arnar sitt liv enda mer, er Vuolabs anmodning til kommunen.

Behov for ny ordning

Seniorrådgiver Kjersti Botnan Larsen, med ansvar for skolemiljøsaker hos Barneombudet, sier at det siden 2012 har kommet en rekke dommer som viser behovet for et nytt system for kompensasjon.

– Vi har et behov for en ny oppreisningsordning for skolemiljøsaker. Det vil si en ordning hvor man ikke trenger å gå rettens vei for å få erstatning for det man har opplevd. Erstatningen kan løses gjennom en enklere saksbehandling, sier seniorrådgiver Kjersti Botnan Larsen til NRK.

Kjersti Botnan Larsen hos Barneombudet

NY ORDNING: Seniorrådgiver Kjersti Botnan Larsen hos Barneombudet.

Foto: Pressefoto

Dette foreslo Djupedal-utvalget i 2015.

Utvalget vurderte hva som må til for å skape et trygt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i skolen.

– Kunnskapsdepartementet ble satt ba Utdanningsdirektoratet til å utrede hvordan en slik ordning skulle være. Vi venter fortsatt på forslaget. En slik ordning har man i andre land. Sverige har varianter av det, forklarer Larsen

Korte nyheter

  • Mindre elg skutt i år enn vanlig

    Nå er tiden for elgjakt men det er ikke blitt skutt like mange elg i år som vanlig

    Svein Nordsletta er en av disse som er på elgjakt i år og han sier

    – grunnen til at det er mindre elg i år er på grunn av bjørnen, vi har sett spor av mange bjørn i områdene som fotspor og bjøre bæsj, jeg har også snakket med andre jakt lag og de sier at der er elgene også like redde.

    Einar Asbjørnsen er leder i utmarksavdelingen i Fefo sier det har blitt en halvering fra sist elgjakt som var i 2020, og grunnen kan være at elgen forvalter seg litt i etterskudd og at Norge har hatt altfor høye kvoter, i Asbjørnsen er dems største mistenkte til dette er hva som skjer i finske grensa, hvor de har økt kvotene kraftig i Enare kommune siden 2017.

    Asbjørnsen forsetter med å fortelle hvilke tiltak Fefo vil eventuelt ta

    – Hva vi vil gjøre er å naturlig senke ned kvotene, og kanskje være mer spissa mot hvilke kategorier dyr vi skal felle, typiskt det vil være mer kalv og mindre voksne frie dyr på kvoten, et annet forhold som vil være naturlig å se næremere på er dialogen med finske myndigheter og vi har dialog der allerede, og vi ser for oss at det er aktuelt og ta opp den diskusjonen helt spesifikt og se om det er noe å gjøre i finsk side i tillegg

    Elgfamilie
    Foto: Leo_Avalon / Flickr.com
  • oahccu 2 millijovdna ruvdna gaskkustit sámi historjá

    Sii leike gilvun eará projeavttat Eurohpás, muhtto guovddáš Hattfjelldal oahccu 2 millijovdna kruvnna sin prošektii.

    Josefina Skerk lea beaivválašjođiheaddji sámi kulturguovddáš Sitji Jarane Hattefjelldalenis. son oahccu cavgileapmi ásahusa Kreativt Europa, dá lea eu prográmma kultuvra ja kreatiivva sektora. čađa Kreativt Europa oahccu norgga aktevrat dáidda, kultuvra, filbma ja TV oahccut doarjja internationála kulturovttasbargu.

    prošeakta mii dál fargga álgá lea oktasašprošeakta Nederland ja ovtta romalaš organisašuvdna Ungarnis. Prošeavtta namma lea Lingotell ja gávppašeapmi birra muitalit ođđa historjjá birra.

    Skerk dadjá – Mii sávvat ahtte olbmot álgit geavahit sámegiella ja caggat bajás olbmot gii háliidit geavahit su sámegiella. máinnastat ii leat maidege rádji mat sáhttá muitalit. Dat sáhttá leat árbevirolaš muitalus dahje muitalus don geavahat árgabeaivi. dii geat háliidit geahčalit sáhte muitalit su muitalus ja bargat áššedovdi olbmuide. čállá Helgelendingen

    Josefine Lundgren Skerk
    Foto: Olle Kejonen
  • Fovsen-duopmu: Dáhttot ráđđehusa guorahallat movt duopmu váikkuha eará huksemiidda

    Sosialisttalaš gurutbellodat (SG) / Sosialistisk Venstreparti (SV) ávžžuha Stuorradikki dáhttut ráđđehusa guorahallat makkár váikkuhusat Fovsen-duomus leat eará huksemiidda boazodoalloguovlluin.

    Evttohusa lea bellodat ovddidan ruvdnosárdne-debáhtas, mii dáid beivviid lea Stuorradikkis.

    – Mii oaivvildat ahte duomus leat váikkuhusat earret eará ruvkedoaimmaide Riehpovuonas Finnmárkkus, ja maiddái sierranas plánejuvvon bieggafápmoprošeavttaide Norggas, lohká bellodaga stuorradiggeáirras, Lars Haltbrekken.

    Ii leat vel dihtosis oažžu go SG/SV dása doarjaga eará bellodagain Stuorradikkis.

    Alimusriekti celkkii duomustis golggotmánus diibmá ahte bieggafápmohuksemat Jorpetjahke ja Roan guovlluin Trøndelágas rihkkot álgoálbmot vuoigatvuođaid. Nu ii leat bieggamillo konsešuvdna eai ge baggolotnunlobit lobálačča. Les også nyhetsmeldingen på norsk her.

    Storheia, august 2022
    Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK