Hopp til innhold

Vil forby alle typer konserter i kirken

– For å unngå at flere joiker i Kautokeino kirke, bør menighetsrådet forby alle typer konserter i kirka. Det mener medlem i meninghetsrådet, Nils Henriksen.

Nils Henriksen

Medlem av menighetsrådet i Kautokeino, Nils Henriksen vil legge fram forslag som forbyr konserter i kirken. (bildemontasje: Johan Ante Utsi)

Foto: Roger Manndal / NRK

– Jeg kommer til å legge frem forslag i neste menighetsrådsmøte om å forby all konsertvirksomhet i kirken, sier Henriksen.

I forrige uke hadde menighetsrådet i Kautokeino møte. Der drøftet de blant annet regelen som forbyr joik i kirken.

Nils Henriksen mener at kirken ikke har klare nok regler når den blir leid ut, til for eksempel konserter. Derfor skal han legge fram et forslag om å forby konserter i kirken.

– Vi klarer ikke å kontrollere hva artisten kommer til å fremføre i kirken, sier han.

Henriksen mener også at den verdenskjente trompetisten Ole Edvard Antonsen ikke burde ha fått lov til å holde konsert i Kautokeino kirke, siden han har utgitt en plate hvor han blant annet joiker. Denne joiken framførte han under konserten i Kautokeino kirke i oktober.

Bakgrunn: Antonsen sjokkerte med joik i kirka

Gamle regler strammes

Menighetsrådet i Kautokeino har ti år gamle regler som sier til hvilke formål kirken kan leies ut til.

Blant annet står det:

"Menighetsrådet tillater ikke joik, dans eller teaterframføringer i Kautokeino og Maze kirke."

Denne regelen har menighetsrådet diskutert i forrige uke, og regelen blir kanskje strammet inn under neste menighetsrådsmøte i februar.

– Nils Henriksen, har du flertall som støtter forslaget ditt?

– Det vet jeg ikke, men jeg vet om noen som støtter forslaget mitt, sier han.

Menighetsrådet har syv medlemmer.

– Joiken hører til overalt

Ingor Ánte Ailu Gaup

Ingor Ánte Ailu Gaup vil ikke forstyrre kirken på noen måter.

Foto: Roger Manndal / NRK

Multikunstner Ingor Ánte Áilu Gaup er ikke særlig glad over menighetsrådets bestemmelser.

– Joik har tilhørt samene hele livet. Hvor en det finnes samer høres det joik. Det er menneskene selv som har satt grenser på hvor joiken kan høres og ikke høres, sier Gaup.

Han har selv joiket i kirka flere ganger, både i Danmark og i USA.

– Der var det fint å joike i kirka, jeg ble tatt godt i mot av menigheten, sier Gaup.

– Lar de være i fred

Gaup godtar likevel regelen til menighetsrådet som forbyr joik i kirken.

– Det er mest de eldre som er imot joik i kirken. Det er jo deres tro, og den holder jeg hellig. Jeg kommer ikke til å forstyrre dem, avslutter Gaup.

Searvegotteráđi nubbinjođiheaddji hálida gieldit girkui konseartadoaluid.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.