Hopp til innhold

Forbrukerrådet: – Krav på å vite hvordan bankene «driver butikken»

Etter at det ble kjent at norske interesser er tungt involvert i den omstridte oljerørledningen i USA mener Forbrukerrådet at bankene bør bli mer åpne.

Markeringsbånd, mot oljerør i Nord Dakota, festet på et gjerde ved grønne marker

LANGVARIG DEMONSTRASJON: Demonstrantene har hengt opp bønnebånd langs gjerdet som avgrenser hvor oljerørledningen i Nord Dakota skal gå. Forbrukerrådet mener urfolksopprøret i USA er en sak for norske forbrukere.

Foto: Anna Sunna / SR Sameradion

Det som skjer på Standing Rock, der tusenvis av demonstranter protesterer mot utbyggingen av en 1900 km oljerørledning, mener Forbrukerrådet er en forbrukersak.

– Det er en forbrukersak indirekte, og det går via at forbrukere har krav på å vite hvilke leverandører de er kunder av, og hvordan de driver butikken sin, sier Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet.

Jorge Jensen inne på Forbrukerrådets kontorer

Fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, sier at forbrukere har ifølge FNs forbrukerrettigheter krav på tilgang til fakta, slik at de kan gjøre informerte valg.

Foto: Lars Thomas Nordby / NRK

Demonstrasjonene mot oljerøret, som urfolkene har gitt navnet «The Black Snake» har pågått i flere måneder. De som er mot utbyggingen av røret mener at den utgjør en fare for naturen og drikkevannet, i tillegg til at utbyggingen av røret fører til at hellige områder til urfolket i Nord Dakota ødelegges.

Samtidig sier lederne av Standing Rock Sioux-folket, som holder til i reservatet der deler av oljerøret skal gå, at de aldri har gitt sin samtykke til utbyggingen.

Professor i miljørett, Beate Sjåfjell, mener det er mye som tyder på at oljerørutbyggingen kan bryte med både menneskerettigheter og den internasjonale klimaavtalen.

Norske milliarder

Flere norske interesser har pengeinteresser i prosjektet.

Norges største bank, DNB, er tyngst inne, der de, ifølge undersøkelser NRK har gjort, låner 4,5 milliarder kroner til selskapene som bygger oljerøret. Mens den største investoren sett med norske øyne er Oljefondet, som har investert mer enn 10 milliarder i selskapene som eier prosjektet.

I tillegg har både Storebrand eierinteresser i tre av selskapene, og Nordea har eierskap gjennom ulike fond, som er på eiersiden av prosjektet.

Opplever kundeengasjement

DNB og Storebrand opplever stor pågang fra kundene sine, som vil vite hvorfor bankene har investert i prosjektet.

Katri Somby

BYTTET: DNB-kunde gjennom 18 år, Katri Somby, har flyttet alt over til en annen bank.

Foto: Liv Inger Somby Liv Inger Somby / NRK

– Vi har fått både negative og positive kommentarer. Noen mener vi bør trekke oss ut av prosjektet, mens andre støtter at vi kan bruke vår makt til å forsøke å påvirke, skriver Storebrands kommunikasjonssjef for bærekraft, Harald Martens Holm til NRK.

En som har gått til skrittet å skifte bank, er Katri Somby, hun har vært kunde i DNB i 18 år.

– Da det ble kjent at DNB er med på å finansiere oljerøret i Nord Dakota, som har skapt en av de største urfolksopprørene i nyere tid, ble det klart for meg at jeg ikke kunne være kunde lenger, sier hun til NRK.

– Forbrukere har reell makt

– Her har jo DNB gjort investering i et selskap det i høyeste grad er grunn til å stille spørsmål ved, sier Forbrukerrådets Jensen.

Forbrukerrådet mener at forbrukerne har reell makt til å påvirke store konsern.

DNBs Even Westerveld i DNBs lokaler i Oslo

ÅPENHET: DNBs informasjonsdirektør, Even Westerveld, sier at DNB er opptatt av åpenhet.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Vi er i likhet med Forbrukerrådet opptatt av åpenhet og god informasjon til forbrukerne. Vi er også åpne om «hvordan vi driver butikken vår», slik Forbrukerrådet etterlyser. Alle kunder som ønsker det kan orientere seg i vårt bærekraftsbibliotek, skriver informasjonsdirektør i DNB, Even Westerveld til NRK.

DNB har tidligere uttalt at de vurderer å trekke seg fra finansieringen av Dakota oljerøret, dersom det strider med deres retningslinjer.

Nordea skriver til NRK at de har ingen direkte investeringer i selskapene knyttet til prosjektet, men at de ser alvorlig på informasjonen som er kommet fram om prosjektet.

– Nordea har tatt kontakt med de aktuelle selskapene knyttet til dette, og bedt om møter for å få mer informasjon om prosjektet, skriver pressesjef i Nordea, Christian Steffensen.

Kontaktet FN

Storebrand sier at hvis anklagene mot prosjektet stemmer, så er det mest sannsynlig brudd på Storebrands retningslinjer, siden anklagene indikerer brudd med ILO-konvensjon nr. 169 og FNs erklæring om urfolks rettigheter.

Harald Martens Holm

KONTAKTET FN: Storebrands kommunikasjonssjef bærekraft, Harald Martens Holm, sier til NRK at Storebrand har kontaktet FN for å få mer informasjon om oljerørprosjektet i Nord Dakota.

Foto: CF-Wesenberg / Kolonihaven.no

De har valgt å kontakte FN for mer informasjon.

– I denne type saker kan det ofte være smart å kontakte andre enn «bukken som sitter på havresekken», så vi bruker primært andre kilder for å få alle fakta på bordet. I denne saken ser vi først og fremst på informasjon fra FN-systemet og fra andre uavhengige aktører, og her får vi god og verdifull informasjon, sier Storebrands Holm.

Jensen i Forbrukerrådet sier til NRK at de ønsker å gjøre det lettere for forbrukerne å finne informasjon om i hvilken grad bankene følger sine egne retningslinjer, og lanserer derfor, sammen med Framtiden i våre hender, en egen Etisk bankguide på torsdag.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK