Hopp til innhold

– Det kommer til å bli veldig tøft

Leder Tuva Svendsen i AUF Finnmark håper på et godt støtteapparat når terror-rettssaken starter om halvannen måned.

Tuva Svendsen

Tuva Svendsen sier at det er vanskelig å forberede seg på den kommende terror-rettssaken, men at hun forsøker å se for seg hvordan det blir.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi trenger tid og vi trenger å ha folk rundt oss som bryr seg om oss. Det er viktig at det er noen rundt oss som tar ansvar med å være der for oss, sier Tuva Svendsen (17) fra Karasjok.

Hun er en av de tolv ungdommene fra Karasjok som var på Utøya 22. juli i fjor da terrorsiktede Anders Behring Breivik skjøt og drepte 69 på den lille øya i Tyrifjorden hvor ungdommer deltok på AUFs sommerleir. Fylkesleder Tuva Svendsen gruer seg til rettssaken.

– Jeg må ha med mamma og pappa i rettssalen. Jeg klarer ikke å følge saken uten dem, sier hun.

Trenger svar på spørsmål

Selv om det har gått syv måneder fra da Karasjok-ungdommen klarte å unnslippe massemorderen, er 22. juli fortsatt friskt i minne. I et åpenhjertig intervju med NRK Sápmi før jul i fjor, fortalte Tuva Svendsen om tiden etter Utøya.

Om hvordan alt føltes så vanskelig.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Video Tuva Svendsen, livet etter Utøya.

Tuva Svendsen, livet etter Utøya.

Nå går det bedre med henne.

– Jeg har gått videre med livet mitt, det har ikke stoppet opp. Men 22. juli kommer alltid til å følge meg. Jeg tror aldri at jeg klarer å bli helt ferdig med saken, og jeg må leve med dette resten av livet mitt.

– Hvilke tanker har du nå om den kommende rettssaken?

– Det kommer til å bli veldig tøft, spesielt å høre på forklaringen hans. Men jeg har et stort behov for å vite og å få svar på hvorfor han har gjort som han har gjort. Jeg tror ikke at jeg får noen svar på spørsmålene mine, men jeg må være der.

Anders Behring Breivik (33) har erkjent at han drepte totalt 77 personer på Utøya og i Regjeringskvartalet 22. juli i fjor, men han nekter fortsatt straffskyld.

Minst 1500 terrorberørte

16. april starter rettssaken mot den terrorsiktede gjerningsmannen Anders Behring Breivik i Oslo tingrett. Det er satt av 10 uker til saken og før sommerferien vil massemorderen ha fått sin dom.

Det er totalt 770 personer som regnes som enten fornærmet eller etterlatt i saken spredt over hele landet, og som har rett til å følge hovedforhandlingene. Alle disse skal i tillegg få ha med seg minst én ledsager.

Tingretten regner derfor med at minst 1500 berørte skal følge terrorsaken.

Tingretten i Oslo blir nå bygget om, men det vil likevel ikke bli plass til alle. To grupper skal prioriteres inne i hovedsalen som har 190 tilhørerplasser; personer som skal vitne og deres nærmeste den dagen de skal vitne, og de nærmeste pårørende til de 77 som ble drept.

Derfor skal rettssaken overføres med video til totalt 17 domstoler i hele landet.

Ikke alle vil følge saken

Roser ved Utøya

Det er blitt vinter på Utøya, men fortsatt legges det ned blomster etter de 69 som ble drept i fjor sommer.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK

I Nord-Norge vil rettssaken vises i Alta, Nord-Troms og Salten tingrett. Indre Finnmark tingrett i Tana er nå tatt bort da det var få berørte som sognet dit.

I Alta tingrett er det derfor minst 48 berørte og støttepersoner som får anledning til å følge saken. I Nord-Troms er tallet 80, mens det i Salten tingrett vil være 58 som kan følge saken, viser en nasjonalt oversikt fra Oslo tingrett.

Men ikke alle har bestemt seg ennå om de vil følge saken fra retten.

– Enkelte ønsker ikke å følge saken i det hele tatt, mens mange ennå ikke har bestemt seg. For min egen del ønsker jeg å følge deler av saken i retten. Det kommer uansett til å bli mye mediedekning, så man kan ikke unngå å få med seg rettssaken, sier fylkesleder Tuva Svendsen i AUF Finnmark.

Forstår informasjonsbehovet

Mange av AUF-ungdommen i Finnmark etterlyser mer informasjon om saken, spesielt er det mange praktiske spørsmål som ennå er uavklart.

Flere av ungdommene vil behøve å ha med foreldre eller søsken, og flere må få fri fra skole og jobb. Fylkeslederen sier at de blant annet ennå ikke vet hvor de skal bo i Alta under overføringen av rettssaken.

Video Dommer Anne Margrethe Lund leser opp kjennelsen etter fengslingsmøtet

Tingrettsdommer Anne Margrethe Lund sier at de jobber på spreng med forberedelsene til terrorsaken.

Foto: Nyhetsspiller

Tingrettsdommer Anne Margrethe Lund i Oslo sier at det er mange brikker som ennå ikke har falt på plass.

Tingretten har sendt et brev til alle de 176 bistandsadvokatene med noe praktisk informasjon, hvor de også informerte om at de vil komme tilbake til informasjon om for eksempel reiseutgifter.

– En av utfordringene i saken er at tiltalen mot Breivik ennå ikke er tatt ut. Vi vet heller ikke ennå hvem som skal vitne i saken, og vi vet ikke hva som skal skje de ulike dagene. Det vet vi først når vi får vitnelisten og en tidsplan i midten av mars.

Den endelige tiltalen mot Anders Behring Breivik blir offentliggjort i neste uke.

Lover å ta hensyn til de unge

– Vi forstår godt at flere begynner å bli utålmodig når saken nærmer seg, men det er mange ting som ennå ikke er avklart og som vi derfor ikke kan gi svar på, sier Anne Margrethe Lund.

Oslo tingrett har en god dialog med Helsedirektoratet, som har ansvaret for den nasjonale helsemessige oppfølgingen av terrorberørte.

Rosehav

I dagene etter terroren vokste det frem et enormt rosehav i Oslo.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Helsedirektoratet sier til NRK Sápmi at de i disse dager vil sende ut brev til alle landets fylkesmenn for å minne om viktigheten av å ha et godt helsemessig beredskap under rettssaken.

Det vil være den lokale kommunehelsetjenesten som har ansvar for oppfølging av berørte på de stedene hvor rettssaken skal sendes.

– Det er svært viktig for oss å ta hensyn til de berørte i saken, og det er spesielt utfordrende da det er mange unge fornærmede.

– Det er mange skoleungdommer som har andre gjøremål og vi ønsker å tilrettelegge så godt som mulig for denne gruppen, sier tingrettsdommer Anne Margrethe Lund.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK