Hopp til innhold

Forbereder seg på Klondyke i nord

Aktivister, forskere og naturvernorganisasjoner fra hele norden møtes i Kautokeino når Naturvernforbundet arrangerer konferansen Mineraler, Milliarder, Miljø og Motstand til helgen

Borer i Biedjovággi
Foto: Liv Inger Somby/NRK

Deltagere fra aksjonsgrupper i konfliktfylte Kallak i Sverige og Talvivaara i Finland er representert på konferansen i tillegg til aktivister fra omstridte norske gruveprosjekter i Repparfjord, Biedjovagge , Førdefjorden og Bøkfjorden. Naturvernforbundet ønsker med konferansen å sette enkeltsaker inn i et større bilde

Geir Jørgensen

Geir Jørgensen

Foto: Pressebilde

– Over hele nordkalotten ser vi mineralindustrien presse frem naturødeleggende gruveprosjekter. Ofte i strid med miljøfaglige råd og på tross av stor lokal motstand. Landskapsverdier og biologisk mangfold går tapt for alltid, og mange etableringer preges av store konflikter med lokalbefolkninga, sier nordområdekoordinator i Naturvernforbundet, Geir Jørgensen.


Skilter med forskere


På fagsiden skilter konferansen med forskere innen marinbiologi, geologi og samiske samfunnsspørsmål. I tillegg er mineralindustriens effekter på miljø og samfunn internasjonalt et tema for samlingen i Kautokeino.

– Mineralkappløpet i nord er nå en del av en internasjonal arealkamp som fortrenger utmarksnæringer , tradisjonell naturbruk og friluftsinteresser til fordel for multinasjonale investeringsselskaper, sier nordområdekoordinator i Naturvernforbundet, Geir Jørgensen.


Hadde høstmøte for to uker siden


Norsk Bergindustri var blant de som ikke mottok en invitasjon til helgens konferanse. Generalsekretær i Norsk Bergindustri, Elisabeth Gammelsæter, forteller at de arrangerte et høstmøte i Trondheim for to uker siden der blant annet Maren Estmark fra Naturvernforbundet deltok i en paneldebatt.

Om Norsk Bergindustri skulle ha deltatt på konferansen ville Gammelsæter lagt vekt på på mineralenes rolle i samfunnet.

Elisabeth Gammelsæter

Elisabeth Gammelsæter

Foto: Norsk Bergindustri

– Jeg ville nok ha lagt vekt på mineralenes rolle i vårt samtidige samfunn, det at man ikke kan klare seg uten bergindustri. Det at bergindustrien har en viktig rolle i de nye, grønne industriene og hvordan vi skal foreta det uttaket på en mest mulig bærekraftig måte, og da hatt en diskusjon med deltakerne om hvordan vi kan gjøre det sammen, sier hun.

Hadde en konferanse i fjor


Naturvernforbundet arrangerte en konferanse i Kirkenes i fjor som Norsk bergindustri var representer på.

– Denne gange har vi veldig mange personer fra hele Norge og fra både Finland og Sverige som kan prate om temaet. Hvis vi skulle ha hatt alle med på konferanse, hadde det ikke vært nok med en helg, så vi måtte prioritere, sier leder i Avjovarri naturvernforbud, Svein Lund.


Vil høre hva andre kommer med


Tidligere ordfører i Kautokeino kommunde og og nåværende leder av den lokale næringsforeningen, Jan Ole Buljo, skal delta på helgens konferanse. Han forteller at han ikke har noe spesielt han vil si under konferansen, men at han vi se hva som kommer av konferansen.

Korte nyheter

  • Heaitá klinihkkahoavdan ja álgá sámi áššiiguin bargat

    Rita Jørgensen heaitá klinihkkahoavdan Girkonjárgga buohcceviesus ja bargagoahtá sámi buhcciid fálaldagaiguin ja sámi áššiiguin. Nu čállá Finnmárkkubuohcceviessu preassadieđáhusas.

    Jørgensen álgá sámi áššiid spesiálaráđđeaddin direktevrii, ja galgá leat fitnodaga strategalaš resursan dán barggus. Son galgá maid leat Finnmárkkubuohcceviesu váldogulahallanolmmoš Sámedikkiin ja bargat čuovvolemiin ja rievdademiiguin vai Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna rávvagat váldojuvvojit vuhtii.

    – Finnmárkkubuohccevissui lea mávssolaš ja lunddolaš ahte mii leat njunnošis rikkas sámi buhcciid fálaldagaid dáfus, dadjá Jørgensen.

    Jørgensen lea bargan klinihkkahoavdan 2012 rájes, ja oktiibuot 31 jagi jođiheaddjin Girkonjárgga buohcceviesus. Son barggai maiddái konstituerejuvvon klinihkkahoavdan Sámi Klinihkas ovtta áigodaga.

    Profilbilde av Rita Jørgensen som begynner som spesialrådgiver i samiske spørsmål i Finnmarkssykehuset.
    Foto: Finnmarkssykehuset
  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK