Hopp til innhold

Forbannelsen: – Samiske aktører var med på å sikre kvaliteten på filmen

Regissør Henrik Martin Dahlsbakken er takknemlig for samiske bidrag i produksjonen av thrillerfilmen «Forbannelsen». Filmen har premiere i dag.

Henrik Martin Dahlsbakken, Eva Nergård og Mikkel Rundberg

Henrik Martin Dahlsbakken, Eva Nergård og Mikkel Rundberg poserer foran reklamemontere for filmen. Bildet er fra torsdagens førpremiere i Tromsø.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er regionale og lokale krefter i Røros-området og i det samiske miljøet generelt, som har ytt sine bidrag til filmen. De har bidratt med alt fra kofter, statister til skuespillere. De har hjulpet med språket. Flere av skuespillerne i filmen snakker sørsamisk, sier Dahlsbakken til NRK.

Henrik Martin Dahlsbakken

Regissør Henrik Martin Dahlsbakken har fått god hjelp av samiske aktører for å gjøre filmen «Forbannelsen» mer autentisk.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Lokale krefter har også vært med på oversettelse av tekst til sørsamisk og coaching av skuespillerne.

– Det er et stort apparat som må til for å få ting tidsriktig og riktig på alle måter. Det er viktig for meg å gi en større forståelse av samenes situasjon på den tiden, forklarer regissøren.

– Fint å spille same

Debutantene Eva Nergård (12) og Mikkel Rundberg (19) leder an et imponerende lag med skuespillere.

– Det er en film som tar for seg et gruvemiljø i Norge i 1918 i slutten av første verdenskrig. Da herjet spanskesyken. Under researchen leste jeg om sørsamene. Da ble det viktig for meg å trekke inn sørsamiske karakterer i filmen, forteller Dahlsbakken.

Hovedrolleinnehaver Eva Nergård syns det er spennende å spille samejente i filmen «Forbannelsen».

– Det er veldig kult. Jeg er jo same selv. Jeg syns det er fint at man får samer til å spille samer, sier den sympatiske jenta fra Tromsø.

Den unge skuespilleren sier hun liker å se på skumle filmer.

– Jeg ble ikke redd da jeg så denne filmen, forteller Nergård.

Eva Nergård

Eva Nergård har spilt i flere teaterstykker på Hålogaland Teater. Nå debuterer hun som filmskuespiller. – Jeg har veldig lyst til å fortsette med skuespill, sier Nergård.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Også Tromsø-gutten Mikkel Rundberg er stolt over sin samiske rolle i filmen.

– Jeg er jo nordsame selv. Derfor føles det veldig rett å spille denne rollen, sier Rundberg.

Casting av samiske skuespillere

Nina Erdahl Casting & Costumes har hatt ansvaret for castingen av de samiske skuespillerne.

– Jeg fant Eva og Mikkel her i Tromsø og en del karakterer på Røros til litt mindre roller. Det jeg så etter er at de har samiske trekk og en samisk bakgrunn. Jeg har til og med en bitte liten statistrolle selv, forteller Erdahl og smiler.

Arnt Fossli fra Manndalen i Kåfjord har også en liten rolle i filmen. Han spiller sjaman.

– Filmen viser det slik vi samene oppfatter verden. Hvis du roter for mye med en samisk kirkegård så kan du få problemer, påpeker Fossli.

Nina Erdahl, Arnt Fossli og Mikkel Rundberg

Nina Erdahl, Arnt Fossli og Mikkel Rundberg smiler til fotograferende publikummere etter onsdagens førpremiere.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Pandemi og fornorskning av samer

Forbannelsen er en storslagen beretning om tro og tvil i pandemiens tid, og hvordan samene ble behandlet av det norske storsamfunnet.

– Dette er ikke en samisk film som sådan. Filmens hovedrolle er samisk, spilt av Eva. Hun er fantastisk i rollen. Hun er på mange måter helten i filmen, forklarer Dahlsbakken.

Mikkel Rundberg, Forbannelsen, spillefilm av Henrik Martin Dahlsbakken

Mikkel Rundberg spiller Ailo, som i likhet med andre samer blir hundset med av de norske.

Foto: Pressebilde / SF Studios

Jan Sælid spiller den mannlige hovedrollen.

Blant annet er disse med: Tarjei Sandvik Moe, Dennis Storhøi, Benjamin Helstad, Nina Ellen Ødegård og Ellen Dorrit Petersen.

Jan Sælid er god som presten Lauritz Smith i «Forbannelsen».

Jan Sælid spiller den ondskapsfulle pastoren Lauritz Smith.

Foto: SF Studios / SF Studios

– Det samiske for meg er viktig fordi jeg har en interesse både for norsk og samisk kultur og historie. Disse historiene går hånd i hånd. Filmen tar for seg det på godt og vondt. Mest på vondt, først og fremst med fornorskningen, opplyser Dahlsbakken.

Korte nyheter

  • NTNU ber sørsamene om unnskyldning

    – På vegne av NTNU vil jeg beklage at vi ikke har oppfylt vårt ansvar overfor det sørsamiske. Det er begått feil som vi ikke kan gjøre om og som har fått konsekvenser.

    Det sa rektor ved NTNU, Anne Borg, lørdag på et seminar i Snåsa om universitetets behandling av sørsamisk historie.

    Historikere ved NTNU har tidligere holdt fast ved feilaktige og utdaterte teorier om sørsamene (fremrykningsteorien). Disse gikk blant annet ut på at sørsamene hadde innvandret til de områdene de bebor i dag, lenge etter at norske bønder hadde slått seg ned.

    Instituttleder ved Institutt for moderne samfunnshistorie ved NTNU, Karl Erik Haug, forklarer at dette blant annet har ført til sørsamer ikke har hatt tillit til NTNU.

    Disse holdningene har også fått alvorlige konsekvenser for sørsamene, forklarer han.

    – Det har fått konsekvensenser i betydning rettssaker om beiterettigheter og så videre. Gamle historikere ved NTNU representerte et syn på det samiske og bosettingsforhold som for lengst var utdatert faglig, sier Haug.

    Han viser til at arkeologiske funn trakk dette i en helt annen retning.

    – Problemet er jo at historiker fra NTNU var ekspertvitner i rettssaker for Staten, og vitnet til fordel for de interesser som gikk imot det samiske.

    Han påpeker at det også er et poeng her at som historiker og forsker så har man autoritet.

    – Utfordringen for det sørsamiske var at man brukte den autoriteten, på tross av at det var andre stemmer som hadde gjort forskning som bestred de såkalte funnene som NTNU- historikeren hadde, forklarer Haug.

    Han vi ikke i denne sammenhengen nevne navn, men viser til at de som var sentrale i formidlingen av denne holdningen om sørsamene, er gått bort.

    Seminaret ble arrangert i samarbeid Saemien Sijte sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa.

    NTNU håper at de sakte, men sikkert kan bygge opp tilliten blant sørsamene, og at de sammen kan rette opp den urett som er begått mot sørsamene.

    – Vi har i tre år hatt samtaler med Saemien Sijte. Vi har allerede skrevet forskningssøknader sammen, og NTNU har endret lærerutdanningen. Vi har opprettet emner som inkluderer det samiske. Vi har stipendiater som forsker og berører samisk historie på forskjellige måter, sier Haug.

    Anne Borg og Birgitta Fossum
    Foto: Privat
  • Får ikke medhold i bjørneklage

    Miljødirektoratet støtter Statsforvalteren i Troms og Finnmark sitt avslag på skadefellingstillatelse av bjørn i Bardu.

    Det var før sommeren at kommunen søkte om fellingstillatelse på ei binne som over flere år har drept sau i området.

    Det er tidligere vedtatt at hun og hennes to avkom skulle flyttes til en rovdyrsone, men det lot seg ikke gjøre.

    I juli klaget Bardu vedtaket inn til Miljødirektoratet, som nå har svart at kommunen ikke får medhold i klagen.

    I brevet står det blant annet at søknaden til Statsforvalteren skal ha vært muntlig. Hovedregelen er at alle søknader om skadefelling skal sendes skriftlig.

    De viser videre til at rovviltregionen ligger under bestandsmålet for bjørn, og at felling av en binne ville ført til at bestanden ble ytterligere redusert og bestandsmålet vanskeligere å oppnå.

    Toralf Heimdal ordfører Bardu
    Foto: Dan Henrik Klausen / NRK